Ulvemamma Tuva

Å være med i en ulveflokk er nesten som å være i en middels stor norsk bedrift. Jeg har erfart hvor viktig det er med tydelig tale, at jeg kjenner min plass i en flokk, at jeg vet hvilken jobb jeg til enhver tid skal gjøre for fellesskapet. Ulvene er lik mennesker, de ønsker bekreftelse, samtidig som de har et stort behov for selvstendighet.

Tuva Thorson var vant til dyr lenge før hun ble ulvemamma på Langedrag. Langedrag, som er selve livsverket til hennes foreldre, Eva og Edvin Kjell Thorson, han som fant opp helsetrøyen på 50-tallet. I flere år var han enerådende på dette markedet. Helsetrøyen ble nesten et norsk ikon på linje med ostehøvel og binders. Da helstrøyefabrikken ble solgt, hvilte ikke gamle Thorson på laurbærene. Han kjøpte fire tusen mål på Langedrag, midt mellom Hallingdal og Numedal, ryddet skogen og satte opp et helt paradisgårdstun med tjærebeisete bygninger, så høyt som 1000 meter over havet.

Skremmende

Datteren Tuva Thorson tok helt fra starten del i planlegging og oppbyggingen av Langedrag. Verdien av at barn får oppleve nærhet til dyr og natur hadde familien Thorson fått mye erfaring fra i stallen på Ekeberg. Derfor ville de bygge leirskole. I dag er Langedrag et besøks- og overnattingsted med et mangfold av dyr og aktiviteter, like spennende for barn som for voksne.

Det er altså her Tuva Thorson regjerer. Hun er en av Norges modigste kvinner. Ikke nok med at hun er sjefen over et utall haner og høner, kaniner og griser, rev og gaupe, elger og reinsdyr. Hun er venner med to voksne ulver. Hun har sovet med dem, lekt med dem og spist med dem. Hun knurrer sammen med dem, hveser og flekker tenner. Hun er en viktig del av flokken. For ulvene er hun ulvemamma Tuva.

– Ulvene har et sterkt og intenst språk, sier hun. – Og det virker nok skremmende når jeg deler ut kjøttstykker og reinsdyrbein. Som ethvert flokkdyr har de behov å tilhøre en gruppe, fortsetter Tuva Thorson. Denne observasjonen er til stor ettertanke siden jeg selv er leder. Jeg må hele tiden gi rom for personlig utvikling.

– Felleskapets mål må alltid være så fort som mulig forankret. Det er spennende, for ulven er et stolt dyr. Samtidig som de er helt avhengig av tilhørigheten. Når jeg beveger meg inn i ulvegården, kommer de raskt mot meg og slikker meg i ansiktet. Jeg er akseptert og de vil ha bekreftelse av meg. Det går ikke lang tid før de snur hodet vekk for å markere selvstendighet innad i flokken, det skaper trygghet. Skal ulvene trives, må de bli gitt rom for å føle seg selvstendige i felleskapet. Akkurat som vi mennesker ønsker å føle på vår arbeidsplass.

– Dette med å være balansert i å gi både tilhørighet og selvstendighet, er like viktig for en god bedriftsleder som i ulveflokken. Man skal lede, men man skal samtidig ikke være sjefete til enhver tid. Men skal være en god veileder og gi rom for at alle skal kunne levere innenfor det som er deres jobb.

35 år med ulver

– Hva har du lært av lederulvens kroppsspråk?

– Jeg har levd med ulver i 35 år, og jeg har lært mye om nyansenes kraft. Kommunikasjonen er satt sammen av små detaljer i kroppsspråket. Blunking, smatting, hodehøyde, gjesping – og i ulvenes tilfelle, ørenes stilling – betyr alltid noe. Ulvens bevegelse av ørene gir klart uttrykk for deres signalønske, som sammen med halehøyde er en sterk kommunikasjon. De bruker kroppen når de vil si noe. Vi mennesker bruker mer øyne, hodehøyde og leppenes bevegelse. Det skal ikke mer enn en centimeters bevegelse fra å være blid til å være sur. Ser vi at noen begynner å blunke i en diskusjon, da vet vi at de ikke er trygg på hva de skal svare.

– Hva har livet med ulvene gjort med deg?

– Jeg er blitt sterkt formet, fortsetter Tuva Thorson. – Respekten for hvor fantastisk balansen i økosystemet er, er enorm. Det ene følger det andre, alt har en mening. Det er en økologisk grunn for at ulvene er ute i naturen, de har en jobb å gjøre. Denne funksjonen gjør meg ydmyk.

– Vi har et motto her på Langedrag: Lytt til naturens stemme! Det er på høy tid at vi tar på alvor de mange signalene jordkloden gir oss. Vi må endre livsstilen slik at vi har mulighet til å ta vare på jordkloden, til å vise respekt for den økologiske balansen og ikke forurense det miljøet vi er satt til å forvalte. God ledelse er å ta på alvor og bruke ressursene på en bærekraftig måte. I tillegg bør vi også lytte til naturens stemme i egen kropp, hvilke signaler gir den oss, er du trett, for tung eller sykdomssignaler. Vi må gjøre sunne valg ut fra kroppens behov.

Dypere respekt

– 58 år og like aktiv? Hvordan klarer du det?

– Jeg har stor glede av å formidle, sier Thorson. – Hvis det vi gjør på Langedrag har verdi, så gir det meg energi tilbake. Vi ønsker å gi rom for nye tanker og følelser og en dypere respekt for naturen og livet rent generelt. Jeg vil at mennesker skal være med inn til ulv, gaupe og elg og kjenne den styrken og nærheten og tilliten dyrene gir oss. Jeg ser hvilken påvirkning dette har på mange av oss. Har dyrene en nøkkel inn til mennesket som vi ikke har selv? Jeg tror dyr evner å åpne opp sider ved oss mennesker som vi ikke alltid klarer å åpne selv. At dyr er terapi har vi mange eksempler på. Vi har hatt mange ungdom eller barn som dyrene har vært katalysator i å bygge selvtillit og løsne problemer i livet.

En mors oppgaver

– Du har sovet og lekt sammen med ulvene og utfordret deg selv mange ganger? Hvor langt skal en leder strekke seg?

– Når jeg sover med ulvene tar jeg en mors oppgave, sier Tuva Thorson. – Det har vært grunnlaget for å skape trygghet tidlig i livet. Ulvene har behov for en slik trygghet, trygghet gir grunnlag for frihet. Og aller helst innenfor de rammer som flokkens, og gjerne bedriftens, målsetning er. Vi skal skape trygge relasjon. Har jeg en medarbeider som trenger støtte, er det flott å lytte ut fra det ståstedet som akkurat denne medarbeideren har.

– Er du selv en snill leder?

– Jeg har et ønske om å evne å se hver medarbeider, sier Tuva Thorson. – Jeg tror jeg er åpen for å lytte, og jeg kan raskt involvere meg, men jeg vet at jeg bør nok være enda mer klar over kraften av nyansene i kommunikasjon også med mennesker. Jeg tror det er viktig at jeg jobber mer med det å være en enda tydeligere leder, slik at vi har felles forventninger over hva som skal leveres, da kan en medarbeider evne å levere en god jobb for bedriften, det vil skape trivsel. Jeg ser fort oppgaver og utviklingsmuligheter, med så mange dyr er det et stort vedlikeholdsbehov, da er det viktig at alle har forstått hvordan Langedrag skal fremstå og utvikles.

Kreves fleksibilitet

– Vi er en relativt stor bedrift i vår region, og vi aner ikke hvor mange gjester som kommer en sommerdag. Derfor kreves det stor fleksibilitet av alle i bedriften. Vi er nødt til å få til et overskudd slik at det gir rom for en produktutvikling. Det er ikke mange innen vår virksomhet som klarer et overskudd, noe som er helt nødvendig for å få til en produktutvikling som bedriften er avhengig av.

– Hvilke slemme sider har du?

– Jeg kan si ting litt for fort. Det har jeg nok lært i ulvegården. Her må jeg tolke situasjonene raskt. Sammen med dyrene er jeg ganske god, men jeg vet at jeg har en kontinuerlig jobb gjøre i mitt forhold til mennesker.

Viktig for fellesskapet

– Har du selv hatt et rikt liv?

– Jeg har opplevd veldig mye i forhold til mennesker, dyr og natur. Jeg har levd sammen med samene på Finnmarksvidda og med eskimoene i Alaska. Jeg har klatret i fjell og på breer. Jeg har vært tett på naturen hele tiden. De verdiene jeg har tatt med meg vil jeg formidle videre. 23 år gammel levde jeg sammen med inuittene. Familierelasjonen på tundraen var sterk, de levde som nomader og hadde ingen streng hierarkisk ledelse. Mor og far hadde lederrollene for å kunne overleve. Som hos ulvene, tok far hovedsakelig initiativ til å jakte mat og kom hjem med byttet. Mor tok mer hånd om foreldrerollen og vedlikeholdet og sydde klær og tok seg av matlagingen.

– Jeg levde med inuittene for 36 år siden, så nå er alt annerledes. Likevel, grunnlaget for trivselen var at hver enkelt hadde en jobb som føltes viktig for fellesskapet. Det var viktig å være sammen om felles mål. I et storsamfunn per i dag er det mange som ikke oppfatter sin egenverdi og plass i fellesskapet. Det skaper mangel på bekreftelse, noe som er viktig for alle flokkdyr for å kjenne tilhørighet og trivsel.

Hva med fremtiden?

– Jeg har et håp om at Langedrag skal klare seg økonomisk slik at vi fortsatt kan by på helt spesielle opplevelser som besøk inn til ulv, gaupe, elg, fjellrev, hundekjøring, rideturer i fjellet, seterdager med geitene, fisking, padling, klatreopplevelser, komme nær urtidsdyret moskus, rett og slett kjenne gleden av fellesskap med dyr og natur.

– Det er aktiviteter som kan bygge respekt og forståelse for den lovmessighet og balanse alt levende liv er avhengig av. Det man er glad i vil man ta vare på, slik håper vi at vi kan påvirke verdivalg på lengre sikt.

– Hvis du skulle lage din egen nekrolog, hva skulle det stå der?

– Der skal det stå at Tuva gjennom hele livet har gitt mennesker mulighet til å kjenne gleden av nærhet til dyr og natur, opplevelser som har gitt forståelse for naturens økologiske balanse og bygget kunnskap og respekt for den lovmessighet alt liv er avhengig av. Tusenvis av barn, unge og voksne har blitt påvirket i å ta verdivalg som styrker det å ta vare på vår felles jordklode og alt levende liv. Jeg vil at de skal si at jeg har vært et varmt medmenneske og betydd mye for mange, sier hun og legger til:

– Mange tror Langedrag er opplevelse mest for barna men det er like mye en attraksjon for voksne. En mann sa til meg nylig: Det er akkurat som jeg føler meg hjemme her. Jeg har alltid hatt denne lengselen etter å være en del av naturen.