Annonse

– Underbevisst ønsker vi oss svake ledere

Mens det har blitt vanlig å peke på en verden som blir stadig likere og mer samlet gjennom globalisering og internett, ser Ferguson en verden som er i ferd med å sprekke ut i avvikende retninger. Han ser fire viktige skiller som bidrar til denne utviklingen.

1) Skille mellom to typer pengepolitikk. På den ene siden har man tradisjonelle sentralbanker som har innført mer eller mindre tradisjonelle virkemidler for å få fart på økonomien. På den andre har man sentralbanken i Europa ECB og i Japan som går nye veier for å trykke på gassen. Hva utfallet blir av disse eksperimentene, er fortsatt helt uvisst.

2) Skille mellom de som importerer og eksporterer energi. For mange er det bra at energi blir billigere, både EU og Kina er tjent med utviklingen, men for eksportørene kan det bli katastrofalt. For Norge blir det økonomsike konsekvenser, men Ferguson tror ikke det vil få politiske konsekvenser.

3) Skille mellom sterke og svake stater. Dette er ifølge Ferguson det kanskje mest interessante skille, og det handler ikke om demokratier versus autoritative stater, men om hvordan de aller fleste statsledere er for svake til å gjennomføre vanskelige valg. 

Ferguson har observert at stadig flere demokratiske valg ender i nær dødt løp. Ikke bare i Storbritannia og USA, men også i Israel, og antagelig også i Danmark i kveld. Han tror det henger sammen med at vi underbevisst ønsker oss svake ledere. Trenden skjer ikke bare i demokratiske land.

– Tro ikke at Putin er sterk. Han er svak. Det som skjedde i Ukraina er et tegn på at det russiske regimet har gjort grove feil, sier han.Heller ikke i Kina er lederen Xi Jinping allmektig, ifølge Ferguson. 

– Selv om man ikke hører om det i vestlige medier, har det faktisk vært flere kupp-forsøk rettet mot president Xi Jinping, sier han.

Og i en verden med svakere ledere oppstår det et tom rom som må fylles. 

4) Skille mellom sterke nettverk og svake hierarkiske strukturer. Dagens teknologi bidrar til å svekke 1900-tallets en gang så sterke hierarkiske institusjoner. Det som vinner frem i vakuumet er sterke horisontale nettverk. 

Ferguson mener Google er et eksempel på et godartet nettverk, mens IS er skrekkeksempelet. 

– IS gror horisontalt og er selvorganiserende. USA tror fortsatt de kan kutte hodet av IS, men det er ikke en hierarkisk organisasjon. Du kan ikke kutte hodet av et nettverk, sier han. 

Ferguson ser for seg at mange av de viktigste hierarikiske institusjonene som stater, universiteter og kirken som vi er vant med, vil bli svakere og at nettverksstrukturer vil finne måter å gradvis ta over makten. 

Han mener EU er mer en nettverkstruktur enn noen tidligere europeisk institusjon, legger til at det ikke sier mye. Merkel har imponert ham, hun er svært intelligent og har en utrolig ro og tilstedeværelse, likevel ser han en stor svakhet i hun som har vokst frem som svaret på Kissingers kjente spørsmål: Hvem skal jeg ringe når jeg vil snakke med Europa? Hun mangler en stor og samlende visjon.

– En Bundesrepublik Europa vil aldri inspirere en generasjon av unge europeere, sier han.

Innvandring

Ferguson har aldri skygget unna et politisk ukorrekt standpunkt. I det siste har han vært en svært høylydt kritiker av radikal islams utbredelse  i europeiske samfunn. 

– Immigrasjon har skjedd i alle tider, men i dag er problemet større enn noen gang. Mens man tidligere kanskje opplevde avgrensede perioder med flyktninger fra etnisk rensing eller krig og arbeidsinnvandring i andre perioder, skjer alt dette samtidig i dag, sier han og legger til: 

– Det er uten tvil den største utfordringen i vår tid. Og vi vet fortsatt ikke hvordan vi skal takle at det kommer folk med meninger som er totalt avvikende fra våre egne.

Niall Ferguson

Sønn av den skotste legen og fysikklæreren skulle bli en svoren Thatcherite. Fergusons stjerne begynte å stige da han ga ut boken Cash Nexus i 2001. Om det ikke var første gang, var det i hvert fall med større tyngde enn før at en historiker så på de nære bindingene mellom krig og penger. Ferguson som da var professor ved Oxford, ble hentet til Harvard i 2004. Samme året utkom boken Colossus: The price of Americas Empire, en bok som tok et oppgjør med den til da rådende oppfatning om at USA ikke var et imperie i samme grad som historiens tidligere kolosser. Den kanskje største boksuksessen til nå er The Ascent of Money, som også er blitt til en serie TV-programmer. 

Som historiker har Ferguson gjort seg bemerket med sine konservative holdninger. Han støttet en krig i Irak, og kastet seg inn i den amerikanske valgkampen i 2008 på John McCains side. Siden har han vært en høyrøstet motstander av president Barrack Obama. Ferguson er gift med Ayan Hirsi Ali. I september gir han ut sin neste bok om Henry Kissinger.

 

Annonse
Annonse