Unik undersøkelse om livskvalitet: Europa – bedre enn sitt rykte?

Har vi det bra i Europa?

Det prøver EU-kommisjonen å gi svar på i en omfattende undersøkelse om livskvalitet i Europa. I en egen rapport, «Quality of life in Europe – facts and views», har EU-kommisjonen blandet statistiske nøkkeltall med spørreundersøkelser i alle EUs 28 medlemsland og de fire EFTA-landene, samt Serbia.

Det er første gang EU presenterer en slik rapport, der man via ulike variabler søker å si noe om livskvalitet og velvære i EU- og EFTA-området, samt sammenligne de ulike landene.

Tradisjonell statistikk beskriver gjerne et lands velstand og velvære via økonomiske parametere som inntekt og brutto nasjonalprodukt. Men penger er ikke alt, mener EU-kommisjonen, og har derfor laget en rapport der en rekke ulike indikatorer på velvære og livskvalitet er målt og veiet opp mot hverandre.

Quality of life –rapporten er derfor delt inn i ni ulike kapiteler, der åtte av dem tar for seg hver sin kvalitetsdimensjon og ett kapittel søker å se på helheten.

Gjennom følgende ni dimensjoner forsøker EU-kommisjonen å beskrive europeisk velvære.

• Materiell levestandard/økonomi
• Arbeidsliv
• Helse
• Utdanning
• Fritid, kulturell og sosial aktivitet
• Trygghet – fysisk og økonomisk
• Politikk og grunnleggende rettigheter
• Natur og miljøforhold
• Helhetlig livskvalitet

Nordic light

Det er Nord-Europa, Norden, Sveits og Norge som scorer best på de aller fleste parameterne som måles i undersøkelsen. Vi har mest penger, minst arbeidsledighet, best arbeidsforhold, de tryggeste byene, de beste boligene og de ærligste politikerne.

På en skala fra 0 til 10, rangerer nesten 80 prosent av alle europeere i undersøkelsen sin «totale livskvalitet» til 6 eller bedre. Gjennomsnittet for hele EU/EFTA ligger på 7,1.

Dårligst livskvalitet har de i Bulgaria, der rangeres den til skarve 4,8. Videre følger Portugal, Ungarn, Hellas og Kypros – innbyggerne i alle disse landene gir seg selv en skår på 6,2 i total livskvalitet. Høyest skårer dansk, svensk, finsk og sveitsisk livskvalitet – med en klar åtter. Norge kommer hakket etter, med 7,9.

Det er minimale forskjeller i opplevd livskvalitet mellom menn og kvinner. Unge europeere er litt mer tilfreds med livet som sådan enn andre aldersgrupper.

Dog ikke i Danmark, Nederland, Sverige og Norge – her er eldre over 65 aller de som er aller mest happy med livet. Det sier noe om at velferdstjenester og trygghet betyr mye for livskaviteten.

Norge og Sveits scorer begge svært høyt på total livskvalitet, men de to landene, scorer da også blant de aller beste på nesten alle parameterne som er undersøkt. Like vel scorer ikke de to landene like høyt på generelt velvære og livskvalitet som BNP og andre parametere indikerer, mener EU-kommisjonen. Nordmenn burde med andre ord rangert sin totale livskvalitet enda høyere enn de 7,9 poengene vi tross alt gir oss selv.

Dette mener EU-kommisjonen tilsier at det ikke bare er penger og økonomisk trygghet som spiller inn når mennesker skal bedømme egen livskvalitet.

Tydeligst kommer dette fram når det gjelder Luxembourg, som er en klar vinner på alle økonomiske parametere – enda bedre enn Norge og Sveits. Like vel rangeres livskvalitet nede på nivå med Irland og Belgia i Luxembourg – med 7,5.

Dette kan dog forklares med at mange rikinger jobber og skatter til lilleputtstaten Luxembourg, mens de bor i andre land.

I den andre enden av skalaen scorer Bulgaria enda lavere på generell livskvalitet enn man kunne tro ut fra landets BNP. I Romania har man like lavt BNP per innbygger, likevel er rumenerne mye mer fornøyd med livet som sådan enn bulgarerne.

Å, de pe-enga…

På en skala fra 0 til 10 – der 10 er høyest, svarer nesten halvparten av EU- og EFTA-borgerne (49, 2 prosent) «middels» på spørsmål om de har en tilfredsstillende økonomisk situasjon i 2013.

37,6 prosent rapporterer om en dårlig økonomisk situasjon, mens kun 13,2 prosent mener de har god økonomi.

Ser man på andelen som hevder å ha problemer med å få endene til å møtes økonomisk i de ulike europeiske landene, kommer forskjellene svært tydelig fra.

I Hele EU/EFTA har 28,9 prosent trøbbel med å få de økonomiske endene til å møtes. Størst økonomiske problemer finner vi i Bulgaria (65,2 prosent), Serbia (64,6), Kypros (59,4) og Latvia (54,4 prosent). Men den klare «vinneren» her er Hellas. Hele 78,3 prosent av grekerne sier de har vanskeligheter eller store vanskeligheter med å få endene til å møtes økonomisk.

I den andre enden av skalaen finner vi oss selv – kun 6,6 prosent i Norge hevder å ha økonomiske vanskeligheter, den samme andelen finner vi også i Sverige, mens Finland ligger like bak. Faktisk må Danmark (12,1) her se seg slått av både Tyskland (9,1) og Sveits (12,0).

Kvinner og menn i Europa står nest likt med hensyn til finansiell situasjon. Flere unge og eldre fornøyde med egen økonomiske situasjon enn middelaldrende og unge voksne. Her slår nok byrden av forsørgeransvar og dårlig råd tungt inn.

Penger er ikke alt, hevder EU, men penger betyr jammen ganske mye. Det er i Nord-Europa og Norden folk er mest trygge på egen økonomi og egen finansielle situasjon. Og det er også i disse område man er mest fornøyd med egne boforhold også. Og det er her man er mest fornøyd med livet som sådan.

Det er gjerne i Bulgaria, Romania og Serbia folk er minst fornøyde med økominen og sin egen finansielle situasjon. Også Hellas, Portugal, og Kypros, samt andre østeuropeiske land er ofte å finne i den misfornøyde enden av økonomiskalaen.

Norge dårlig på lønnsforskjeller og kjønn

I 2014 var den såkalte arbeidsdeltakelsen for folk mellom 20 og 64 år på 69,2 prosent i EU- og EFTA-landene. Det er noe ned fra 70,3 i 2008 – før finanskrisen satt inn for fullt. EU har satt seg som mål å nå en arbeidsdeltakelse på 75 prosent innen 2020, så her har folket i Brussel noe å jobbe med.

Og til tross for at EU aktivt har jobbet for å få flere kvinner i arbeid, er det fortsatt et gap på 11,5 prosentpoeng mellom kvinnelig og mannlig arbeidsdeltakelse.

Hellas og Malta har lavest andel kvinner i arbeid, med henholdsvis litt over 40 og litt under 50 prosent.

Norge skårer bemerkelsesverdig dårlig når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Norge ligger over gjennomsnittet i EU med hensyn til kjønns-ubalanse i lønninger (gender pay gap) og det er en rekke land som gjør det mye bedre enn oss.

Slovenia, Malta, Polen, Italia, Kroatia, Luxembourg, Romania, Portugal er blant en lang rekke EU-EFTA-land som har mindre grad av lønnsforskjeller mellom kjønnene enn Norge. Vi ender midt på treet sammen med Danmark, Ungarn og Nederland, med rundt 15 prosent forskjell på lønningene mellom menn og kvinner. Minst er forskjellene i Slovenia (rundt 3 prosent) og størst i Estland, med 30 prosent lønnsforskjell mellom kjønnene. Også Østerrike, Tsjekkia, Island og Sveits har større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn enn Norge.

Deiligst i Danmark og Sverige

Rangering av total livskvalitet i EU, EFTA og Serbia. Skala 0-10 der 10 er best.

Med en skår på 7,9 må Norge se seg slått på målstreken når det gjelder livskvalitet av Danmark, Sverige, Finland og Sveits, som alle nådde 8 på skalaen.

Kilde: Eurostat

Rikest og best, eller...?

Generell livskvalitet (y-aksen) målt mot brutto nasjonalprodukt (x-aksen).

Norge og Luxembourg burde vært enda høyere på y-aksen for livskvalitet, dersom rikdom og livskvalitet hadde betydd like mye, mener EU-kommisjonen.

Kilde: Eurostat.

Arbeidsforhold betyr mer enn midlertidighet

Norge har høy arbeidsdeltakelse og også høyest andel som er fornøyd med jobben sin. Og jobb-tilfredshet har sterk sammenheng med inntektsnivå. Utdanning har også en sterk effekt på jobb-tilfredstillelse. Dessuten er ledere mer fornøyde med jobben – og seg selv – enn andre. Men også fagutdannede er mer fornøyde.

På landsnivå ser man at jobb-tilfredsstillelse har en sterk sammenheng med arbeidsforhold. I land og regioner med dårlige arbeidsforhold med hensyn til lønn, arbeidstid og stillingsbeskyttelse, er jobb-tilfredsstillelsen svært lav. Bulgaria og Hellas er gjengangere i bunn når når det gjelder statistikk om arbeidsforhold.

Interessant i forhold til den norske debatten er det at deltid og midlertidighet er ikke like direkte knyttet til jobb-tilfredsstillelse som arbeidsforhold.

I EU er 4,6 prosent av de som er i jobb er ansatt på deltid – det utgjør omtrent 10 millioner mennesker. Det er en økning på 1,3 prosentpoeng siden 2008, og bekrefter en trend om at stadig flere jobber er deltid.

Minst deltid finner vi i Tsjekkia med kun 0,7 prosent av arbeidsstokken. I Bulgaria Estland og Slovakia er det også få som har jobb som jobber deltid – under to prosent. I Spania derimot jobber så mange som 9,1 prosent deltid – høyest andel i EU. Irland og Kypros scorer også høyt her, med over 7 prosent på deltid.

13,7 prosent av EU- og EFTA-folket er midlertidig ansatt. Det er færre enn i 2007, da 14,6 gikk på midlertidige kontrakter.

Det er imidlertid liten sammenheng mellom lav jobb-tilfredstillelse og høy andel midlertidig ansatte, ifølge EU-rapporten. I Nederland er så mange som 20,3 prosent midlertidig ansatt, men like vel scorer nederlenderne høyt på jobbtilfredsstillelse – kun 5,4 prosent sier seg misfornøyde med jobben sin.

49,2 prosent i EU er mellomfornøyde med jobben sin, 37,6 prosent er direkte misfornøyde, mens 13,2 prosent er svært fornøyde med egen arbeidssituasjon, heter det i Quality of life –rapporten.

Nordmenn og dansker er blant de som jobber færrest timer i løpet av uken – 33,7 timer er vi nordmenn på jobb mens danskene nøyer seg med 33,6 timer. I Nederland jobber de klart minst: kun 30 timer i uka. Mest jobber de som har jobb i Hellas med hele 42 timer per uke, fulgt av Polen, Slovakia, og Bulgaria – alle med 40,7 timers arbeidsuke.

Men Danmark føler de får mest ut av tiden de vandrer rundt her på jorden. På en skala fra 0 – 10 skårer danskene 7,8 på tidskvalitet. Nærmest følger Finland og Island med en skår på 7,4. Sverige skårer 7,3 mens vi nordmenn følger på 7,2 sammen med Luxembourg.

Kjipt på jobb i Bulgaria

Andel i jobb som opplever lav jobb-tilfredsstillelse. (I prosent).

Norge et av de bedre stedene å jobbe. Bulgaria Serbia og Hellas kan ikke skilte med særlig mye arbeidsglede.

Kilde: Eurostat

Trygghet

Bare Malta føler seg tryggere enn i Norge (gå alene hjem om kvelden) – 68 prosent på Malta og 58 prosent i Norge føler seg «trygge eller veldig trygge».

Her ligger vi langt foran gjennomsnittet. 28 prosent av EU-/EFTA-folket føler det trygt å gå hjem om kvelden, mens 25 prosent føler seg utrygge.

Kvinner føler seg generelt mer utrygge enn menn. 5,5 prosent av mennene føler seg nokså eller veldig trygge – kun 65,2 prosent av kvinnene deler den trygghetsfølelsen.

34,8 prosent av kvinnene føler seg litt eller veldig utrygge, mens kun 14,5 prosent av mennene gjør det. Forskjellene mellom kvinner å menn når det gjelder følelse av trygghet/utrygghet er store i hele EU-/EFTA-området, men aller størst i Sverige. Der føler 38,5 prosent av kvinnene seg litt eller veldig utrygge mens kun 5,7 prosent av mennene gjør det samme.

Utryggheten er generelt størst blant de som bor i europeiske storbyer.

Når det gjelder økonomisk trygghet er den sterkest i Nord-Europa og i de nordiske landene og lavest i Øst-Europa og Kypros, Hellas, Portugal og Spania. Nesten 40 prosent av alle europeere sier de ikke har mulighet til å betale for utforutsatte utgifter, en sterk økning siden 2005 som tilskrives finanskrisen og den påfølgende eurokrisen. STørst er usikkerheten i Ungarn, der sier mer enn 70 prosent at de ikke har midler til utforutsatte utgifter. Latvia, Bulgaria Litauen og Irland følger etter.

Norge ligger klart best an av alle når det gjelder økonomisk trygghet. Kun 10 prosent av nordmennene hevder de vil få trøbbel med utforutsatte utgifter. Nest best gjør sveitsere og svensker det – men her er nesten 20 prosent usikre på om de hadde greid en uventet regning.

Arbeid har også med trygghet å gjøre. Og rapporten har en interessant statistikk som viser andel som hadde arbeid i 2011 men som hadde mistet jobben i 2012. Gjennomsnittet i EU ligger på snaut 4 prosent, men variasjonene er store. 10,5 prosent av spanjolene som hadde jobb i 2011, mistet den i 2012. Norge ligger også her i den andre enden av skalaen, kun litt over 1 prosent mistet jobben i løpet av dette året. Best her scorer faktisk Romania – under 1 prosent av de som hadde jobb i 2011, mistet den i 2012. Men rumenerne har til gjengjeld høy arbeidsledighet.

Utdanning og helse

Utdanning har mye å si for livskvalitet og velvære. Folk med utdanning er jevnt over mer fornøyd både med jobb, økonomi, bosted og livet som sådan. Forskjellene i velvære mellom de med høy og lav utdanning i et land varierer imidlertid stort. I Norge er det minst forskjell på generell velvære og nivå på folks utdanning.

Stadig flere i Europa gjennomfører et utdannings- eller opplæringsløp. Faktisk ligger Norge nokså høyt på statistikken over drop-outs fra utdanning og opplæring. I aldersgruppen 18-24 år er gjennomsnittet for drop-outs i EU nå nede i 11, 1 prosent – ned fra 15,7 prosent i 2005.

Dette er gledelige tall for EU, da arbeidsløsheten blant de som dropper ut av skole og opplæring er på hele 41 prosent. Målet for EU er et gjennomsnittlig drout-out på maksimum 10 prosent innen 2020, så de nærmer seg.

Norge er et av landene som har en lenger vei å gå her. Vi ligger over EU-snittet med rundt 12 prosent, selv om EU har målt en pen nedgang i drop-outs også for Norge bare fra 2013 til 2014.

Spania har høyest nedgang i drop-outs på ett år, med en nedgang på 9,1 prosentpoeng mellom 2013 og 2014. Men fortsatt dropper hele 21,9 prosent av spanjolene ut av skolen.

7 av 10 EU- og EFTA-borgere føler seg i fin form, noe som også stadfestes av en økende levealder blant europeere flest. I 2005 var gjennomsnittlig levealder i EU 78,5 år. I 2012 var den steget til 80,3 år – 77,5 år for menn og 83,1 for kvinner.

Like vel er det flere kvinner som føler at de har dårlig helse, enn menn. Mens 70,7 prosent av karene i EU/EFTA rapporterer om veldig god helse, gjør kun 65 prosent av damene det samme.

Omvendt: 10,5 prosent av damene mener helsa er veldig skral, mens kun 8,4 prosent av mennene rapporterer om dårlig helse.

Og jo mer velstående man er materielt sett, jo bedre mener man egen helse er også. God helse har veldig sterk sammenheng med generell oppfatning av velvære.

Det er naturlig nok sterk sammenheng mellom forventet levealder og helse. I land med lavest forventet levealder, Litauen, Latvia, og Kroatia, rapporterer også befolkningen om dårligst helse.

Et interessant poeng er at er det er flere beboere i rike land som hevder å ha kroniske eller livslange diagnoser som hindrer dem i å delta i ulike aktiviteter enn hva man skulle tro ut fra levealder og helsetilstand generelt.

Kultur og underholdning

Mellom 2005 og 2012 har europeiske husholdninger fått 14,1 prosent mer penger å rutte med.

Interessant nok ser man av statistikkene at penger brukt på fritidsaktiviteter kun har økt med 8,3 prosent i den samme perioden.

I 2012 brukte EU- og EFTA-borgerne 8,7 prosent av husholdningsbudsjettet på fritidsaktiviteter, ned fra 9,3 prosent i 2005 og 9,1 prosent i 2008.

Fritidsaktiviteter kommer på fjerdeplass i europeernes pengebruk-statistikk. Mest brukes på primær­utgifter som bolig, vann/avløp, elektrisitet og oppvarming – med 24,1 prosent av budsjettet. Så følger transport (13 prosent) og mat (13 prosent).

Malta og Kypros bruker mest på kultur, med rundt 5 prosent av husholdningenes budsjett. Tett på følger Nord-Europa, med Sverige Finland, Østerrike og Danmark – alle vaker rundt 4 prosent. I Norge faller kulturinteressen, kan det virke som. Nordmenn brukte nesten 4 prosent av husholdningsbudsjettet på rene kulturaktiviteter i 2005, men har redusert dette til 3,4 prosent i 2012.

Sammen med Sveits, Finland og Danmark har nordmenn størst tillit til det politiske systemet og til rettssystemet. Også til politiet har nordmenn høy tillitt til sammenlignet med de fleste andre EU-land.

I EU er 46 prosent av unge mellom 16 og 24 meget godt fornøyde med sine sosiale liv. Med oldisene ligger ikke langt etter 42 prosent av de mellom 65 og 74 år er svært fornøyde med sine personlige vennskapsforhold. Middelaldrende og unge voksne er litt mindre fornøyde med sitt sosiale liv. Her kommer nok ammetåke og familieforpliktende inn som en brems på det sosiale livet.

Kvinner er litt mer vennekjære enn menn, ifølge Quality of life–rapporten. Også folk som bor i et parforhold er litt mer fornøyd med egen sosiale omgangskrets enn de som lever alene. Så særlig enslige menn bør snarest finne seg en partner eller spore opp gamle kollegaer eller klassekamerater.