Verden har 232 millioner migranter

Det skriver ILO Norge. ILO er FNs særorganisasjon for arbeidsliv og arbeidstakere og har i dag 185 medlemsland.

Sammen med sterk økonomisk vekst i Norge og voldsomme lønnsforskjeller innen EU/EØS har EUs frie arbeidsmarked ført til en økt vekst i antallet arbeidsinnvandrere til land i Nord-Europa, og særlig i Norden. Avreiselandene er hovedsakelig Polen og de baltiske landene Litauen, Latvia og Estland. De store endringene i innvandring til Norden har som kjent forekommet det siste tiåret, og da hovedsakelig etter EU-utvidelsen i 2004. I følge Den Internasjonale Organisasjonen for Migranter, IOM, er en migrant en person som har oppholdt seg utenfor sitt hjemland i mer enn ett år - uavhengig av årsak.

I forbindelse med den internasjonale migrasjonsdagen 18. desember sier ILOs generaldirektør Guy Ryder og FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra'ad Al Husseinin i en felles uttalelse at "ingen samfunn kan utvikle sitt sanne potensial når juridiske, sosiale eller politiske hindringer avskjærer store segmenter av befolkningen, som for eksempel migranter, fra å bidra.

Nærmere 5000 migranter (4868) har mistet livet i år til sjøs eller i avsidesliggende ørken- og fjellområder, opplyser IOM (International Organization for Migration). 3224 av disse dødsfallene skjedde alene i Middelhavet. Dette gjør 2014 til det verste året noensinne registrert med dobbelt så mange dødsfall som i fjor.

Arbeidsinnvandring driver frem lønnsforskjeller

Men utfordringene med å integrere migranter er mange og alvorlige. I følge ILO mener Fafo-forsker Anne Britt Djuve at arbeidsinnvandring er en av de viktigste akseleratorene for større inntektsforskjeller og kan svekke solidaritetstanken. Nordiske politikere har derfor nå sett seg nødt til å advare mot at den nordiske modellen står overfor store utfordringer og er under press fra mange kanter. I en felles uttallelse fra de nordiske arbeidsministrene stilet til EU-kommisjonen understreker de nå viktigheten av å føre kontroll med dagpenger og at de gjenspeiler forskjeller i lønnsnivå og levestandarden i EU / EØS-landene.

– Dersom forskjellene mellom folk blir større, vil færre se egeninteresser i å finansiere modellen. Det vil kunne oppleves som for dyrt å være med på et spleiselag som skal løfte et stort antall fattige opp til et akseptabelt nivå, og å være med på å finansiere felles velferdsordninger som også skal gjelde innbyggere som ikke er i stand til å være med på spleiselaget. Da vil modellens politiske bærekraft kunne svekkes, advarer Anne Britt Djuve ifølge ILO.

I følge SSB tyder mye på at nordmenn er blitt mer positive til innvandrere på arbeidsmarkedet, og i følge en måling er 77 prosent enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Det er fem prosent høyere enn i fjor. I den samme målingen går det frem at kvinner er mest positive til innvandrere og innvandring enn menn. Eldre i alderen 67-79 år er mest skeptiske. De mest innvandringsvennlige er mellom 25 og 44 år. Nordmenn som bor på bygda er mer skeptiske enn de som bor i tettbygde strøk. Også i Europa er holdninger til innvandrere nylig målt. Tyskerne er blitt mer positive, og denne holdningen er jevnere fordelt. Britene derimot er mye mer delt i synet på innvandrere og flyktninger ifølge den europeiske meningsmåleren Ipsos MORI.