Vil innføre kulturmoms

Dermed er den viktige arbeidsgiverforeningen på linje med medlemmene i Norsk kulturhusnettverk, som tidligere i år anmodet Finansdepartementet om det samme. I et brev skrev de at "de anmoder regjeringen og de øvrige partiene på Stortinget om å finne en politisk løsning på momskravene som er gitt tilbakevirkende kraft fra 2008. Styret i NKN mener at å innføre lav momssats på billetter mot rett til fullt fradrag både for investeringer og drift vil sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for kulturhus og kulturlivet i landet som helhet».

Norsk Kulturhusnettverk (NKN) organiserer per dato 110 kulturhus rundt i hele Norge.

Et krav om tilbakebetaling av moms kan få store økonomiske konsekvenser for norsk kulturliv – og ikke minst norske kommuner, som eier kulturhusene.

NTO, som har 43 medlemmer innenfor profesjonell musikk og scenekunst, blant annet de nasjonale og regionale institusjoner innen teater, opera og orkester, peker på at en slik lovendring vil innebære en betydelig forenkling av avgiftssystemet. I en pressemelding skriver NTO at de lenge har arbeidet for en endring av merverdiavgiftsloven, slik at også musikk og scenekunst blir underlagt kulturmoms på billetter, med rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Etter endringen i merverdiavgiftsloven i 2010 ble kinoer, museer, gallerier, opplevelsessentre og fornøyelsesparker omfattet av dette avgiftssystemet, mens musikk og scenekunst fortsatt er unntatt avgift, på tross av kulturmomsutvalgets forslag om at adgang til de fleste former for kulturarrangementer skulle omfattes av kulturmoms.

I 1998 inngikk NTO en samarbeidsavtale med Arbeidsgiverforeningen Spekter. De aller fleste av NTOs medlemmer er også medlemmer i Spekter, som organiserer en rekke store statlige foretak.

Store krav

Det var på begynnelsen av året at det ble kjent at Skatt Sør og Skatt Vest fremmet krav om tilbakebetaling av moms overfor henholdsvis Kilden i Kristiansand og Stavanger konserthus, med et samlet krav på 550 millioner kroner i merverdiavgift. Bakgrunnen for kravet er at kulturhus på generelt grunnlag er momspliktig dersom det driver med mer enn 5 prosent kommersiell virksomhet, ifølge en dom i EFTAS overvåkingsorgan ESA. Men både Stavanger, Kristiansand – og en rekke andre byer – har bygget kulturhus de senere årene i den tro at de har hatt rett på momskompensasjon.

Det sist tiåret har det vært en enorm byggeaktivitet rundt i hele, hvor det har vært bygget på rundt 40 større og mindre kulturhus til mellom 10. og 15 milliarder kroner. Dette inkluderer alt fra de største – i Stavanger, Kilden i Kristiansand og nyåpnede Stormen i Bodø – til kultur/flerbrukshus blant annet i Mandal, Lyngdal, Vennesla, Larvik, Lørenskog, Kolbotn, Os og på Hamar.

Men ifølge Skattedirektoratet er det foreløpig bare husene i Stavanger og Kristiansand som omfattes av kravet etter at de var gjenstand for stikkontroll. Samtidig har Skattedirektoratet satt i gang en kartlegging av i hvilken grad kommunale og fylkeskommunale virksomheter uriktig kan ha fått utbetalt kompensasjon i strid med kompensasjonsloven. Fordi virksomhetene er organisert forskjellig, er det vanskelig å få en fullgod oversikt over hvor mange kulturhus dette faktisk kan omfatte. I sitt underlag i forbindelse med svaret til finansminister Siv Jensen, skrev Skattedirektoratet at anslagene om er usikre. «Skatteetaten antar likevel at det er risiko for feil knyttet til et større antall nybygg og eksisterende bygg».

Felles for alle husene har - i varierende grad – vært kravet til egeninntekter gjennom drift av ulike serveringstilbud og utleie til seminarer, konferanser og kongresser på regulær basis. Med prominent beliggenhet i storslåtte signalbygg har både husene i Stavanger og Kristiansand vært populære arenaer for mange aktører fra både offentlig og privat sektor.

Teknisk sett har disse husene får en «skjult» subsidiering gjennom momskompensasjon, noe altså ESA mener er konkurransevridende.

Avklaring

Men fortsatt er det altså ikke kommet noen avklaringen i saken, og til Ukeavisen ledelse uttalte statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp), at de er opptatt av å ha et mest mulig forutsigbart kompensasjonsregelverk, som også er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Det er en regelendring fra 2008 som innebærer at skattemyndighetene mener det skal betales moms for byggesummen. Da byggingen av Stavanger konserthus ble vedtatt i 2006, var all merverdiavgift kompensasjonsberettiget. To år senere medførte en dom i EFTAs overvåkingsorgan ESA at denne kompensasjonsretten falt bort.

Etter NTO og Spekters syn bør det tillegges adskillig vekt at en «breddemodell» vil innebære store forenklinger for aktørene ved at man vil slippe vanskelige avgrensninger og fordelingsspørsmål som oppstår når man driver såkalt delt virksomhet (dels avgiftsunntatt og dels avgiftspliktig). I tillegg vil man med en slik modell unngå at det oppstår konkurransemessige forskjeller mellom aktører som tilbyr tjenester til publikum i det samme markedet. Det kan samtidig være økonomisk fordelaktig fordi institusjonene vil få fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser.

Spekters museumsmedlemmer, som i 2010 kom inn under avgiftsplikten, rapporterer om at endringen har ført til en klar arbeidsmessig forenkling. I dag er all museumsaktivitet, med noen få unntak, underlagt avgiftsplikten.

I Stavanger reagerte ordføreren på at de første fikk et varsel hele syv år etter at de om en avklaring i 2008. Også KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har tatt dette opp med regjeringen, og sier at dersom skatteetaten får gjennomslag for kravet kan det potensielt få svært alvorlige følgevirkningene for hele det regionale og lokale kulturlivet i norske kommuner og fylkeskommuner.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) mener kravene virker merkelige.

– Jeg kan vanskelig forestille meg at Stortinget, da de bevilget 250 millioner kroner til å bygge konserthuset i Stavanger, skulle sende en regning på 256 millioner noen år etterpå. Det samme gjelder for Kilden. Denne saken må vi åpenbart gå i dybden på, her er det et eller annet som ikke stemmer, uttalte hun til NRK.

Størrelsen på tilbakebetalingskravet, samt begrunnelsen, mener de samsvarer svært dårlig med de signaler som de tidligere har mottatt fra Finansdepartementet og avgiftsforvaltningen. De reagerer også på at kravene kommer nå etter så lang tid.