Samfunn
60 prosent av NSBs overskudd stammer fra eiendom
De siste fem årene har eiendom pyntet på NSBs driftsresultater med over 4 milliarder kroner. Nå skal pengemaskinen ROM Eiendom flyttes fra NSB og inn i et nytt og mektig infrastrukturforetak for jernbanen.
60 prosent av NSBs driftsresultat de siste fem årene kommer fra salg og utleie av kremtomter. Men fra 2017 mister NSB pengemaskinen sin. Da skal eiendomspengene inn i infrastrukturforetaket som ble stiftet denne uken.
- Foretak for infrastruktur. Denne uken ble det nye foretaket for bygging og forvaltning av infrastrukturen rundt jernbanen stiftet. Foretaket ligger an til å bli en maktfaktor i transport-Norge.
- Rik på eiendom. NSBs pengemaskin ROM Eiendom legges inn i det nye foretaket. De siste fem årene har ROM stått for 60 prosent av driftsresultatet i NSB-konsernet.
- Strukturen er viktig. Innflytelsesrik BCG-rapport peker på at det beste og de mest økonomiske jernbanene i Europa rettet subsidiene mot infrastrukturforvaltning.
- Det er kvalitet som gjelder. Skal den norske jernbanen hevde seg, er det kvaliteten som må heves.
- Norden på skinner. Det er ikke bare i Norge det satses på jernbane for tiden. Både Sverige, Danmark og Finland gjennomgår store endringer på jernbane-fronten.
De minste bestanddeler
Man kan lure på hvilken type Lego-bygger samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var som barn. Som voksen liker han i hvert fall å rive klossene fra hverandre før han setter dem sammen igjen på nye måter, slik han har gjort med jernbanen.
For eksempel fikk Norge sitt første infrastrukturforetak denne uken. Foretaket som ikke skal være i offisiell drift før januar 2017, men ble stiftet onsdag, skal ha ansvar for all planlegging av nye bygg i nærheten av transporttknutepunkt og for skinnene som togselskapene nå skal konkurrere om å kjøre på.
Det vil bli en mektig konstruksjon. En av Norges mest erfarne styregrossister, Siri Hatlen skal lede styret. Med seg på laget får hun Olaf Melbø, Ane Breivega, Toril Nag og Auke Lont. Det er fortsatt Stortinget som skal vedta de største prosjektene, men foretaket vil få relativt stor grad av selvbestemmelse over det meste annet. Inn i det nye foretaket legges mesteparten av dagens Jernbaneverk som splittes i to, (resten blir til det nye jernbanedirektoratet som skal planlegge og styre på et mer overordnet nivå). NSBs pengemaskin ROM Eiendom skal også inn i foretaket.
Flytter pengemaskinen
Ser man bort fra de enorme summene som bevilges til drift av jernbane i Norge hvert år over statsbudsjettet, og de samfunnsøkonomiske gevinstene i form av lavere veitrafikk og mindre miljøbelastning, har NSB levert store bedriftsøkonomiske overskudd de siste årene (se figur). Samlet driftsresultat for NSB mellom 2011 og andre tertial 2015, som er siste tilgjengelig tall, er på om lag 7 milliarder kroner. Det har fått politikere på venstresiden og andre til å peke på at det er rart å reformere jernbanen når ting åpenbart går bra.
Men NSBs positive resultater skjuler litt av hva som egentlig foregår. For det er NSBs datterselskap ROM Eiendom som står for mesteparten av overskuddet.
Som forvalter av eiendommene tilknyttet jernbanen, slik som stasjoner og landarealer i nærheten av skinnene, skal ROM Eiendom bidra til å utvikle jernbanen og kollektivtrafikken. Det har også eiendomsselskapet bidratt til. Andelen ansatte som tar buss, treikk eller tod til jobben i Gjensidige økte fra 35 til 73 prosent da forsikringsselskapet flyttet fra Sollerud utenfor Oslo og inn til sentrum i ROMs nyutviklede lokaler. Bilførerandelen blant skapets ansatte falt også fra 48 til 9 prosent. En rapport Transportøkonomisk Institutt utførte for ROM Eiendom viste at sentralisering av 12.500 arbeidsplasser til Bjørvika sparte byen for 6.250 bilturer og 110.000 kjøretøykilometer med bil per døgn. Så eiendomsutviklingen har bidratt til å løse samfunnsutfordringer.
Men først og fremst har det vært lønnsomt. I 2014 solgte ROM 200 boliger, Østbanehallen ble oppgradert med 14 nye butikker og spisesteder, det ble igangsatt et nytt næringsbygg på Bergen stasjon og Trapphuset på Trondheim Stasjon. I 2015 har ROM bidratt til å utvikle Operakvarteret i Oslo og det store boligprosjektet på Grefsen i Oslo og på Jessheim. Salg av bygg i Bjørvikas Barcode-prosjekt ga milliard-inntekter. Totalt har ROM Eiendom levert om lag 4 milliarder i driftsresultat i den samme perioden som morselskapet NSB klarte 7 milliarder. Det er 60 prosent av NSBs totale overskudd. Og det er penger som NSB ikke lenger kommer til å kontrollere.
I en presisering om hvor grensene skal gå mellom det nye infrastrukturforetaket og det nye Jernbanedirektoratet går det frem at det skal komme på plass en ordning mellom foretaket og togselskapene som pålegger den som er skyld i forsinkelser å kompensere den andre for manglende tilgang på infrastrukturen. En del av ROM-pengene vil antagelig gå inn i denne potten.
NSB tjener stadig mer på persontrafikk. Foto: Ingolf/CC
Bedre på persontrafikk
Men NSB har også begynt å tjene penger på persontrafikk. Da NSBs konsernsjef Geir Isaksen presenterte resultatet for de første 8 månedene i 2015 pekte han spesielt på persontogvirksomheten. Naturlig nok, siden det er det viktigste NSB skal drive med fremover. Veksten i antallet togreisende var på 5,7 prosent fra den samme perioden året før. Veksten siden 2011 lå an til å ende på 26 prosent. Folks miljøengasjement er kanskje en grunn til oppsvinget, men vel så viktig er det at togparken har fått en real oppussing de siste årene. Over 80 nye tog ruller nå rundt på skinnene. Bevilgningene fra myndighetene har økt de siste årene (se figur) og det kommer flere nye tog i år.
Likevel gjenstår det mange spørsmål. NSB selv er ikke 100 prosent sikre på hva de skal styre etter i fremtiden.
– Hele jernbanesektoren, og dermed også NSB-konsernet, er inne i en periode med omfattende omorganisering. Hvilken rolle og hvilke mål NSB-konsernet skal ha i fremtiden må avklares som en del av dette arbeidet, sier konsernsjef i NSB, Geir Isaksen.
Men uten resultatet fra eiendomsforvaltningen er det klart at nye NSB vil måtte rendyrke satsingen på person- og godstrafikk. Det vil forhåpentligvis komme forbrukerne til gode i form av høyere kvalitet.
Må heve kvaliteten
Det vil i så fall være en kjærkommen forandring. Norge har alltid gjort det relativt svakt i europeiske rangeringer av jernbane. Solslyng og snøstormer gjør det ekstra vanskelig i Norge, men skal den norske jernbanen bli bedre, er det kvaliteten som må bedres. Det viser rangeringen til konsulentselskapet Boston Consulting Group, BCG.
I BCG-rapporten The 2015 European Railway Performance Index går det frem at sikkerheten er god, og at folk bruker jernbanen omtrent like ofte som snittet ellers i Europa. Men kvaliteten, målt etter hvor regelmessig togene kommer og går og hvor kostnadseffektivt togets oppfattes sammenlignet med andre transportformer, er helt på bånn i Europa. Mens Sveits, Tyskland, Frankrike, Sverige, Finland og Nederland får mye jernbane for pengene sine, ligger Norge midt på treet. Per innbygger bruker vi litt mindre på jernbanen enn Italia og litt mer enn Spania, men vi får mindre jernbane for pengene våre enn begge disse landene.
Nå er det tegn til at kvaliteten er på vei opp i Norge også. Jernbanedirektør Elisabeth Enger peker på at punktligheten for lokale persontog faktisk lå på 91,5 prosent i oktober i fjor, som er på høyde med Sveits.
BCG mener hvordan landene har organisert jernbanen er viktig. I rapporten går det frem at de landene som har ordnet seg slik at de statlige subsidiene først og fremst rettes mot forvalterne av infrastrukturen, er de som skårer høyest på rangeringen og som gir mest jernbane for pengene. Både Sverige, Finland og Nederland befinner seg i gruppen som retter opp mot 100 prosent av bevilgningene mot infrastrukturen. Sveits, som alle europeiske jernbaner liker å sammenligne seg med, ligger like bak. Dataene gir ikke grunnlag til å konkludere, det snakk om en korrelasjon og ikke en statistisk sammenheng, men rapport-forfatterne mener det indikerer at det vil være riktig å rette innsatsen mot infrastrukturforvalterne.
Det skulle bety at det nye foretaket vil spille en viktig rolle fremover.
