Alle gettoers mor fyller 500

Det italienske ordet «ghetto» betyr metallstøperi – «getare» betyr å støpe – og viste til den opprinnelige virksomheten i det området av Venezia som skulle bli jødenes påtvungne hjem. I motsetning til dagens «gettoer» eller parallellsamfunn, hvor mennesker med spesielle religioner eller etniske utspring samler seg av økonomisk nødvendighet eller fordi de liker å bo samlet, ble jødene tvunget til å bo i et lite område nordøst i byen Venezia, rundt Campo di Ghetto Nuovo.

Inngjerdet med murer

Gettoen var inngjerdet med murer. Det fantes bare to porter, og de ble omhyggelig låst om natten. Mellom solnedgang og soloppgang var det forbudt for jøder å oppholde seg utenfor murene. Portene ble voktet av kristne, men jødene måtte betale for vaktholdet. De kristnes holdninger i Venezia for 500 år siden kan altså synes verre enn mye av det som rommes av dagens fremmedfrykt.

– De kristne var redde for at jødene skulle bortføre kristne barn og bruke blodet deres i religiøse ritualer, sier Roberta Favia i Det jødiske museet i Venezia.

– De var også redde for at jødene skulle forgifte brønnene deres. Derfor var det hele fem brønner i gettoen. Et tilsvarende stort området ellers i Venezia ville ikke ha mer enn en eller to brønner. De kristne ville unngå at jødene skulle bruke de samme brønnene som dem selv.

Ble sett på som griske

Jødene i Venezia fikk kun lov til å ha to yrker. Det ene var lege. Askenasiske jøder, vestjødene, kunne også velge å bli pengeutlånere. De sefardiske jødene, som hadde røtter i Midtøsten, fikk lov til å bli kjøpmenn. Noen sefardiske jøder ble da også riktig velstående, for jødene var viktige for den svært lønnsomme handelen med Bysants.

– Apoteker fikk ingen jøde bli, for en apoteker hadde rikelig tilgang på giftige stoffer. Jøder fikk ikke lov til å bli apotekere før hele gettoen ble oppløst av Napoleon i 1797. Da fikk jødene også bosette seg hvor de ville i byen, opplyser Favia.

Den mest kjente venetianske jøden i historien er fiktiv – Shakespeares Shylock i «Kjøpmannen i Venedig», men skikkelsen avspeiler det som var en vanlig, samtidig holdning til jøder. Han fremstilles som grisk og ubarmhjertig. Når pengeutlåneren Shylock ikke får inndrevet pengene han har lånt ut, krever han et pund kjøtt skåret fra skyldnerens kropp: «The pound of flesh, which I demand of him, Is dearly bought; ’tis mine and I will have it… »

Gjemt i vanlige hus

Det er tre askenasiske synagoger og to sefardiske i gettoen i Venezia, slik den fremstår i dag. De to siste er rikest utsmykket, og de er de eneste som fremdeles er i bruk. Den ene halvdelen av året er den tyrkiske synagogen i bruk, den andre halvdelen den spanske. De tre askenasiske synagogene er den tyske, som er den største og mest utsmykkede, den franske og den lille italienske.

«De kristne var redde for at jødene skulle bortføre kristne barn og bruke blodet deres i religiøse ritualer»

Interiøret slik det fremstår i dag, er i typisk venetiansk 1700-tallsstil med mye forgylling og mange ornamenter, selv om synagogene er et par århundre eldre. Men reglene for hvordan en synagoge skal innredes er fulgt, med torarullene – bokruller som inneholder hellige skrifter – plassert i retning Jerusalem.

Jøder fikk ikke lov til å bygge nytt. De måtte innpasse gudshusene sine i allerede eksisterende hus. Utenpå kan man derfor ikke se hvilke hus som rommer synagoger. Bygningene er helt anonyme, og ligner alle andre hus i Venezia. Det jødiske museet tilbyr imidlertid guidede turer.

Fra 5000 til 400

På 1600-tallet bodde det mellom 4000 og 5000 jøder i denne gettoen, og det kunne bli trangt om plassen. I dag teller den jødiske menigheten, som er ortodoks, ikke mer enn cirka 400 medlemmer. Murene er revet for lengst, og det bor ikke flere jøder prosentvis i gettoen enn i andre deler av byen. De få jødene som fremdeles bor i Venezia, bor spredt, mange av dem i Mestre – som er en arbeidsklasseby og bopæl for mange i Venezias service- og tursistnæringer – og andre områder utenfor selve bykjernen.

Venezias Holocaustmonument befinner seg midt i gettoen – av symbolske grunner, ikke fordi de fleste av de 238 venetianske jødene som ble drept i nazistenes konsentrasjonsleiere kom derfra.

– Gettoen er jo blitt selve symbolet på jødeforfølgelse, så det føles riktig at minnesmerket står her, sier Favia.