Arbeidslivet og den nye økonomien: Økonomien skjemmer ut teknologien

(ARENDAL) Tekna var arrangør da en av rundt 10.000 debatter om delingsøkonomi og digitalisering gikk av stabelen i Arendal onsdag.

Visepresident i Tekna, Dag Waaler innledet seansen med å spørre «Hva gjør den nye økonomien med norsk arbeidsliv».

Svaret på spørsmålet, kommer mye an på hvem du spør. Selv mente Waaler at den nye økonomien «utfordrer måten vi tenker på».

– Den utfordrer strukturer, lovverk og makt, sa han. Waaler mener at den omstillingen vi er inne i innebærer en restrukturering vi ikke har sett på mange, mange år i Norge.

Økonomien – ikke teknologien må reguleres

Dag Waaler og de andre debattantene – Roger Schjerva fra IKT-Norge, Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne, Jette Christensen fra Ap og Venstres Sveinung Rotevatn – understreket i samstemt kor at det ikke er teknologien som er utfordringen. Det er økonomien.

Schjerva påpekte at det som skjer når flere blir midlertidig tilknyttet arbeidslivet og flere blir frilansere eller selvstendige (eller løsarbeidere…), så er ikke det teknologien som gjør det. Det er klassiske økonomiske drivere. Enhver arbeidsgiver eller bedriftsleder vil ha billigst mulig ansatte og billigst mulig produksjon av varer og tjenester. Den nye teknologien gjør at man kan kutte ut mellomledd i en produksjonskjede – det være seg taxisentraler eller bookingbyråer.

Schjervas poeng er at det ikke er rart at bedriftsledere vil ha billige løsninger.

Derfor utfordret Schjerva fagforeningen til å ta inn den nye gruppen arbeidstakere – som selvstendige og frilansere representerer.

Dag Waaler påpekte at trenden jo er at færre organiserer seg i fagforeninger. Dagens unge ser ikke behovet, mener han.

– Ingen trenger jo sikkerhetsnett før de faller, sa Waaler.

Jette Christensen kunne fortelle at Arbeiderpartiet jobber med et nytt reformforslag for å skape en politikk som også omhandler frilansere og selvstendige.

– De lovene vi har i Norge i dag, fungerer ikke i den nye økonomien. Vi må lage strukturer som også kan gi disse gruppene trygghet, sa hun.

Sveinung Rotevatn mener Ap bare kan stemme for hver gang Venstre i Stortinget ber om flre rettigheter for selvstendig næringsdrivende.

Også Rasmus Hansson (MDG) ser hovedsakelig med et positivt blikk på de mulighetene den nye økonomien skaper.

– Den kan gi enorme ressursbesparelser, påpekte han.

Kan bli skjøvet ut

Debatten går, som den ofte gjør om dette temaet, i ulike retninger. Heldigvis kunne panelet enes i at det ikke er Uber som vil skape den store veksten i Norge i framtida.

Men det er en stor forskjell på å ta ekstrajobb som Uber-sjåfør i studietiden og å gå mot et samfunn der store grupper tvinges ut i dårlig betalte og usikre jobber uten fast tilholdssted.

Man krangler ofte om begrepene på de nye arbeidstakerne: Er de selvstendige? Frilansere? Eller løsarbeidere?

Sannsynligvis får vi litt av alt. Noen velger å jobbe som selvstendig næringsdrivende. De starter sitt eget, og gjør det – noen i alle fall – bra. Andre kan velge å jobbe som frilanser. Ta ulike oppdrag fra ulike oppdragsgivere – eller en fast – innen en bestemt bransje. Det trenger heller ikke være noe negativt. Det kan reguleres med anstendige arbeidsavtaler og sosiale rettigheter.

Problemet blir derimot større dersom det blir et lønnpress nedover? En kamp der den som kan gi lavest lønn vinner markedet? Der aktøren med de laveste kostnadene kan tilby forbrukerne det billigste alternativet. Og dermed bli vinneren som «tar alt». Det kan hende at de som jobber for disse, ikke har noe valg. De blir en del av det nye prekariatet. De fattige arbeidstakerne som må ha flere jobber av samme type for å overleve.

Det er ikke teknologiens feil, sier alle i kor over hele Arendal.

Nei, vel. Håpet politikerne klamrer seg til er at de jobbene som blir borte på grunn av ny teknologien, byttes ut med nye jobber som er tilpasset teknologien. Men teknologirevolusjonen kan også føre til at det ikke bli behov for like mange jobber som tidligere. Det kan bli en skummel utvikling.

Vi ser noen tendenser på dette også i Norge i dag. Teknas Dag Waaler kunne fortelle at man gjennom Mitt anbud.no kan finne malere som jobber for 60 kroner timen.

– Dette må vi fikse, sa Waaler.

Men noe godt svar på den utfordringen, kunne ikke panelet komme opp med.

Noen av dem ymtet frampå om borgerlønn. Eller minstelønn.

Men det er en annen debatt.