Samfunn
Bernt Stilluf Karlsen om Filipstad: – Det er Plan- og bygningsetatens skyld
Den avtroppende styrelederen i Oslo Havn har vært en av hovedarkitektene bak hovedstadens ekstreme forvandling de siste 16 årene, og blitt kalt en nasjonal strateg. Men Filipstad-området fant han aldri en løsning på. Han mener skylden ligger hos Plan- og bygningsetaten.
Bernt Stilluf Karlsen ble onsdag erstattet av Ap-medlemmet og den tidligere SV-politikeren Roger Schjerva som styreleder i Oslo Havn. Utskiftingen var en del av en avtale byrådet inngikk med partiet Rødt for å få ro rundt den mangeårige havnearbeiderkonflikten, som Karlsen har vært delaktig i.
Gjennom 16 år i denne mektige, men relativt anonyme posisjonen som styrelder i Oslo Havn har Stilluf Karlsen bidratt til å endre hovedstaden fra å vende seg innover til å åpne seg mot fjorden.
Rune Slagstad utropte ham tidligere i år til Norges kanskje siste nasjonale strateg på grunn av sine mange roller i norsk samfunnsliv, og kanskje aller mest på grunn av de store utbyggingene langs Oslos sjøfront i Bjørvika.
– Jeg har bidratt til å gi befolkningen en tilgang til sjøen som ingen kunne drømme om for bare 20 år siden. Folk bruker nå sjøfronten på en helt annen måte, sier han til Dagens Perspektiv.
Mens Stilluf Karlsen satt ved roret er det totalt investert om lag to milliarder kroner i utviklingen av havneområdet. Barcode, nyoppusset rådhus og en mer fremtidsrettet havn er bare noen av resultatene.
– Vi har klart å effektivisere havnen med om lag 50 prosent siden 2000. Og det har vi gjort uten at det har kostet byen penger, sier han.
I motsetning til flertallet av offentlige byggeprosjekter, har havneutbyggingen foregått uten større forsinkelser eller kostnadsoverskridelser. Det virker nesten å ha overrrasket den avtroppende styrelederen.
– Jeg synes jo ting har gått litt sent, men det har også gått stort sett veldig bra. Vi har ikke fått kritikk fra kommunerevisjonen engang, sier han.
Tror på samme kurs
Han tror ikke det nye styret, som i stor grad er politisk utnevnt av byrådet og, i tillegg til Schjerva, vil bestå av høyre-politikerne Erling Lae og Merete Agerbak-Jensen, Hilde Singsaas fra Arbeiderpartiet, Geir Rognlien fra MDG og bloggeren Silje Kjosbakken som er tilknyttet partiet Rødt, vil komme til å endre kursen merkbart.
– Nei, jeg tror egentlig ikke det. Hovedutfordringen for sjøtransporten er det statlige virkemiddelapparatet som ikke har lykkes med å gjøre det mindre lønnsomt å kjøre lastebil over Svindesund, sier han.
Bernt Stilluf Karlsen mener problemene for godstransport til sjøs startet i 2005 da de første øst-europeiske lastebilene begynte å krysse grensen.
– Det nye styret vil møte de samme utfordringene som de gamle styret har slitt med. Det er egentlig lite man kan gjøre på det lokale plan i denne saken så lenge kostnadenen er som de er, og de blir bestemt på det øverste politiske nivået, sier han.
Legger skylden på plan og bygningsetaten
Karlsen er blitt kritisert for å ikke ha funnet en løsning på hva som skal skje med det store havneområdet vest for Aker Brygger og Tjuvholmen, Filipstad. Han mener Plan- og bygningsetaten har gjort seg vanskelige.
– Det er egentlig en katastrofe at man ikke har klart å finne en løsning på hva som skal gjøres med Filipstad ennå, og det skyldes Plan- og bygningsetaten, sier Karlsen.
– De har hatt noen meningsløse ideer om E18 og området rundt. Reguleringsplanen ble levert i 2006, og den er fortsatt ikke ferdigbehandlet, fortsetter han.
Etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen S. de Vibe er ikke enig i kritikken fra Karlsen.
– 2006-planforslaget fra Oslo havn kunne ikke behandles fordi det skulle lages en samlet plan for Fjordbyen først. Den samlede planen, Fjordbyplanen, ble vedtatt av bystyret i 2008. Der ble det lagt til grunn at Filipstad skulle få en egen områdereguleringsplan. Filipstadplanen skulle avklare det overordnede byplangrepet, behovet for teknisk og grønn infrastruktur og finansiering av disse tiltakene, forklarer hun:
– Vi har hele tiden samarbeidet godt med grunneierne, deriblant Oslo havn, i dette arbeidet. Underveis sendte Oslo havn også inn et nytt forslag til reguleringsplan som var anderledes enn deres 2006-plan. Så her var det behov for koordinering, sier de Vibe.
Hun peker på at prinsippet om å legge E18 under lokk for å binde eksisterende og nye byområder sammen er sammenlignbart med det som er gjort med senketunellen i Bjørvika.
– Mange er fornøyde med den løsningen idag. Områdereguleringen for Filipstad ligger nå til behandling i Rådhuset. I tillegg er en egen detaljreguleringsplan for lokket over E18 nå under bearbeiding etter offentlig ettersyn. Vi antar at E-18-planen oversendes Rådhuset for politisk behandling om noen måneder, sier etatsdirektøren.
