Samfunnsansvar

Debatt: Sigrun Aasland (Tankesmien Agenda), Nikolai Hegertun (Civita), Øyvind Eggen (ILPI og tidl. fagdirektør for evaluering i Norad) og Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna) diskuterte når bistand fungerer og hva Norge kan bli bedre på.

– Bistand virker mest når den trengs minst

Nå har regjeringen bestemt at den norske bistanden skal gå til de mest sårbare landende i verden.

Publisert Sist oppdatert

Forskning viser at 75 prosent av all bistand fungerer. Torsdag inviterte Redd Barna til diskusjon blant politikere og aktører om hva slags bistand som fungerer best.

Redaktør Magne Lerøs leder: Bistandsprofitørene

Sigrun Aasland fra Tankesmien Agenda viste til 1000 årsmålene som eksempel på når bistand fungerer fantastisk bra.

– Vi må sette tydelige mål. Norge må gjøre det som vi vet virker, være fleksible, raske og smarte, sier Aasland.

Flere av aktørene var enige om at bistand virker mest når det er vilje til forandring. Da er viktig å gripe muligheten til rett tid og sted.

Les også: Krf: – Størrelsen på bistanden bare et utgangspunkt

– En må tenke skala og gjøre det ordentlig. Det er også viktig å ikke trekke seg når problemene oppstår. Norge må bruke mer tid på analyse og finne ut hva som foregår i ett land før vi går inn med store bistandsmidler. Det viktigste er å drive god utvikling, sier Aasland.

Norge må være «møteplager»

Det er sjelden Norge er hovedaktør rundt de store internasjonale bordene der bistand blir diskutert.

– Likevel må vi tørre å være møteplager, de som vil utfordre og komme med nye perspektiv. Dette er en rolle Norge har spilt bra internasjonalt, sier Aasland.

Institusjonsbygging er noe av det viktigeste bistandytere kan jobbe for, men også det som gjerne tar lengst tid.

Les også: KrF frykter forrang for «norske interesser» i bistandspolitikken

– Det tar kjempelang tid. Minst 10 år. Vi må ha is i magen i de landende vi går inn i. Vi må ha en forvaltning som gir retning, tid, fleksibilitet og forutsetning for å forvalte langsiktige mål, sier Aasland.

Bistand funger lite i sårbare land

Nikolai Hegertun fra Civita forklarer at samarbeid mellom giverland og utviklingsland er nøkkelen til å skape gode resultat.

– Bistand virker bedre i styrkede land enn sårbare. Uansett er det viktig å jobbe tett med mektige grupper i landet slik at de aksepterer støtten, sier han.

Ofte er det slik at det ikke er tid eller politisk vilje til å gjøre bistand skikkelig.

– Norsk bistand er preget av politiske interesser. For å få til god norsk bistand må en jobbe med påvirkningsarbeidet, forankring på aller høyeste nivå og ha finansielle muskler, sier Hegertun.

Han mener Norge lykkes på noen områder fordi vi har masse penger, men en må også ha fagfolk, kunnskap, strategisk nettverk og allianser.

Les også: OECD vil at business skal være bistand. Organisasjonene frykter at de fattigste landene vil lide

– Vi må være til stede i de landende det gjelder, gjøre analyser på forhånd og drive edruelig pengebruk, sier Hegertun.

– Bistand kan ikke skape massiv endring

Øyvind Eggen fra ILPI og tidligere fagdirektør for evaluering i Norad poengterer at tvilen om at bistand ikke virker har helt andre opphav enn forskning.

Les også: «Bistandspolitikken innrettes etter Norges egne interesser»

– Bistand styrker mange sider ved folks liv, nye offentlige tjenester og politisk endring. Det bistand ikke kan gjøre er å skape massiv endring. Bistand kan som oftest ikke skape fred og få slutt på ekstremisme og migrasjon, sier Eggen.

Han er enig med Hegertun om at bistand virker best når det trengs minst.

Må dele ambisjonene

Nå har regjeringen bestemt at den norske bistanden skal fokuseres på de mest sårbare landende.

– Dette vil redusere sjansene for suksess. Bistand virker mest når giverlandet forstår situasjonen i mottakerlandet og har en konkret plan, sier Eggen.

Han påpeker at ofte har giverlandet altfor store ambisjoner. Rådet hans er å jekke ned ambisjonene, gjøre noe med kunnskapsforvaltningen og gjøre bistandsaktørene ansvarlige på en annen måte.

Les også: OECD: Snekrer ny, europeisk bistandspolitikk nærmest i hemmelighet

– Vi må tele ambisjonene med mottakslandet, sier han.

Han viser til eksempel i Afrika der HIV-smitte har blitt redusert kraftig de siste årene. Her var det ikke en enkeltorganisasjon eller land som sto for resultatet.

– Tusenvis av organisasjoner bidro sammen for å skape et fantastisk resultat. Ingen av enkelt organisasjonene kunne vise spesifikk hvilken påvirkning de hadde hatt, men sammen klarte de å oppnå gode resultater.

Powered by Labrador CMS