Annonse

Bjerkes uvitenhet

«Det er rart hva ledere tror vi andre skal tro på», sier Per Olaf Lundteigen (Sp) som er medlem av Stortingets kontrollkomite, til VG. Han synes han har hørt så pass mange merkelige forklaringer fra DNBs side om engasjementet i skatteparadiser, at saken i det minste må granskes. Kontrollkomiteen har alt sendt brev til finansminister Siv Jensen om å få vite hva departementet har foretatt seg for å forvisse seg om at DNB har fulgt en akseptabel praksis.

Det er mulig saken ender opp som en høring i Kontrollkomiteen. Det er også mulig at regjeringen tar initiativet til å nedsette en ekstern granskning. Det kan også DNB gjøre, slik som Telenor valgte å gjøre i Vimpelcom-saken. Den granskningen er ennå ikke lagt fram. DNB sier de om kort tid vil gi styret full oversikt over bankens befatning med skatteparadiser fram til 2010. Styreleder Anne Carine Tanum vil vente til styret har behandlet rapporten fra Bjerke og hans stab før hun uttaler seg. Da vil hun måtte svare på spørsmålet om hun har tillit til Bjerke som konsernsjef for banken fortsatt. Leverer Bjerke en troverdig rapport, vil ikke styret sparke Bjerke.

Rune Bjerke har vært politiker. Han kan spillet og vet hvilke lover som gjelder både i business og i politikk. Det kan tenkes Bjerke har valgt som strategi å ikke vite

Tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly sier til Dagsavisen at «tiden hvor vi tror bankene på det de sier, er over». Hun vil like godt anmelde DNB til politiet slik at det kan startes etterforskning. Men hvilken lov er det DNB har brutt? Det er ikke ulovlig å hjelpe kunder til å opprette konto i et skatteparadis. Hvis det viser seg at DNB kan ha brutt lovbestemmelser, bør det startes etterforskning.

Skjulte konti

DNB har sluttet med å legge til rette for at kunder kan opprette skjulte konti i skatteparadiser. Det har de ikke gjort fordi det er kommet en ny lov som forbyr det, men fordi det er blitt politisk og omdømmemessig betent. DNB har trukket seg ut for ikke å oppleve det de nå opplever. Det som nå er avslørt, svekker bankens rykte og omdømme.

Rune Bjerke har tatt avstand for det banken har drevet med. Det hører til en annen tid. Det er i noen grad som med korrupsjon. Den slags bestikkelser vi i dag kaller korrupsjon, fikk en tidligere trukket fra på selvangivelsen.

Det at Bjerke har ryddet opp og tatt avstand for det banken drev med fram til 2010, taler for at han kan fortsette som konsernsjef. Problemet er at Bjerke ikke har ryddet opp. Verken han, styret eller noen i konsernledelse har visst om hva banken har drevet med, sier han. Det har ikke stått på agendaen. Er det mulig? Vi får kanskje et troverdig svar etter at styret har behandlet saken. Etter alt oppstyret om skatteparadiser de siste årene, er det merkelig at verken styret, konsernsjef eller internrevisjonen har stilt spørsmål ved bankens praksis på området. I så fall har de sovet i timen hele bunten.

Kristin Halvorsen ba i 2007 banken slutte med å hjelpe kunder til å opprette konto i skatteparadiser. Denne praksisen fortsatte likevel fram til 2010. DNB sier de oppfattet det slik at daværende finansminister mente de bare skulle fjerne opplysninger om slike tjenester på nettsiden.

Den holder ikke. Kristin Halvorsen mente selvsagt at banken skulle slutte med praksisen, ikke at de skulle fortsette som før i det skjulte.

Men banken kan i ettertid si at de ikke oppfattet dette som en ordre. Finansministeren kan ikke gi ordre til en bank om å endre praksis via et intervju på TV. Staten eier 34 prosent av DNB. Banken skal forholde seg til staten som til andre eiere.  Å hjelpe kapitalsterke kunder til å opprette konto i skatteparadiser, ble sett på som ordinær bankvirksomhet i 2007. Det kan være banken ikke ville legge om praksis fordi det ville svekke konkurranseposisjonen i forhold en kapitalsterk kundegruppe.

Politiker

Rune Bjerke har vært politiker. Han kan spillet og vet hvilke lover som gjelder både i business og i politikk. Det kan tenkes Bjerke har valgt som strategi å ikke vite. Han kan ha forstått Kristin Halvorsens behov for å markere seg mot skatteparadisene, men han har merket seg at hun ikke har fulgt opp saken med brev og møter. Det kan ha gitt banken et handlingsrom.

DNBs sterke konkurrent, Nordea, har hatt et langt mer omfattende engasjement i skatteparadisene enn DNB. Dette har Gunn Wærsted som nå er styreleder i Telenor, hatt ansvar for. Hun har ikke som Bjerke vært ute og beklaget. Næringsdepartementet sier de vil undersøke hvilken rolle Wærsted har hatt.

Rune Bjerke og Gunn Wærsted leder virksomheter med kunder som forventer at banken hjelper dem langt inn i gråsonene med å spare skatt. Banken passer nok på å holde seg innenfor lovens grenser. Men det de holder på med tåler ikke offentlighetene lys. DNB har forstått det, men Rune Bjerke sier han ikke har fått det med seg. Merkelig.

Annonse
Annonse