Annonse
Forfatter, gründer og alpinttrener, Jon Ivar Johansen, forteller at bruk av belønning for å endre atferd er en farlig affære. Foto: Bård Andersson

– Bruk av belønning er farlig

Du får den atferden du belønner, tror de fleste. Det har vi lært, og det er et ubevisst mantra blant mange ledere, foreldre, trenere og lærere. Hvis du har et problem, blir du belønnet eller straffet for atferden.

Problemet med den gamle lærdommen er at den ikke virker. Belønningen blir en hvilepute, som fører til at du mister interessen for det du holder på med, sier forfatteren av boken Mestringskoden, Jon Ivar Johansen til Dagens Perspektiv.

Gründeren og den tidligere alpinttreneren påpeker at atferdsøkonomi handler om å bruke anerkjent forskning til å utvikle smarte «dyttere», og mener at en av mest misforståtte og farlige «dytterne» er bruk av belønning. Hvis du skal forstå hvordan du kan påvirke kontekst og utvikle en kultur, må du kartlegge hva som belønnes, hva som gis positiv oppmerksomhet og lønnsforhøyelse. Hva gir incentiver og bonus? Hva gir forfremmelse? Johansen viser til kulturforskeren Henry Schein for denne teorien.
En av Johansens kjepphester er at det bak myten om bruk av insentiver, bonus og belønning for å fremme prestasjoner ligger en bakside: hva du straffer.

– Hva blir ikke viet oppmerksomhet? Hva reageres det negativt på? Hva straffes eller sanksjoneres? Hva gir ikke forfremmelse, spør Johansen.

I 1972 besluttet psykologene Mark R. Lepper og David Greene fra Stanford University å teste hvordan belønning påvirket barns prestasjoner. Resultatet overrasket ikke bare forskerne, men har overrasket de fleste siden, forteller Johansen:

– Forsøket ble gjort på 51 barn i alderen 3-5 år, som alle hadde en sterk interesse og lidenskap for å tegne og male. De brukte en jury til å kontrollere og vurdere barnas prestasjoner. I testen ble barna delt i tre grupper. Den ene gruppen fikk på forhånd vite at de ville få en fin belønning for deres prestasjon. Den andre fikk en overraskende belønning i etterkant og den tredje fikk ingen belønning i det hele tatt. I løpet av de neste tre dagene pågikk testen. Barna ble observert og forskerne ville teste hvordan motivasjonen for å tegne og anstrenge seg utviklet seg og hva var forskjellen i de tre grupper. Resultatet viste at hos de barna som hadde en positiv forventning om en flott belønning for å prestere bra, tegnet de bare halvparten så lenge som de som ikke hadde noen forventning om belønning. I tillegg oppdaget de at disse barna anstrengte seg mye mindre og kvaliteten ble derfor dårligere i følge juryen, sier han.

– Mister interessen ved belønning

Konklusjonen på forsøket er enkel, ifølge Johansen: Når vi belønnes for noe vi liker, mister vi interessen for det. 

Studien til Leppe og Greene er senere gjennomført av en rekke forskere på mennesker i alle aldersgrupper og på ulike områder og konklusjonen er den samme.

– Hovedårsaken synes å være at hjernen og autopiloten ubevisst og automatisk gjør slutningen at det som belønnes ikke har noen verdi i seg selv. Du har, siden du var liten, ubevisst lært å tenke at det å få belønningen er det som er viktig – ikke selve arbeidet. Du har ubevisst lært at belønningen er viktig, og ikke at arbeidet i seg selv er en belønning. Ubevisst taper vi derved selve gleden med å arbeide. Ubevisst assosierer hjernen arbeid og anstrengelser som et ubehag og negativt stress, understreker Johansen.

Han legger til at vi vet fra hjerneforskning at autopiloten elsker umiddelbar belønning, ros og anerkjennelse, og hater anstrengelser.

– Problemet er at en forventning om belønning eller ros ubevisst og samtidig vil skape en negativ forventning og frykt for å tape belønningen, ros og anerkjennelse. En forventning eller frykt for å tape gjør at hjernen automatisk og umiddelbart stopper med å skille ut dopamin (hjernens motivasjonshormon, red.anm.), noe som umiddelbart sender et signal om fare som automatisk skiller ut stresshormoner, sier han.

Ifølge Johansen tar vi, gjennom å knytte belønninger, ros og anerkjennelse til prestasjoner, ikke hensyn til akseptert forskning og innsikt i hvordan hjernens eget motivasjonssystem fungerer. Derfor er konsekvensen normalt negativ.

– Bruk av belønninger er derfor ikke en smart metode for å påvirke atferd, men er tvert imot en farlig «dytter»|. For å forstå hvor negativt og farlig det er, og hvordan du kan gjøre vanlige mennesker til forbrytere, vil jeg anbefale å studere rapporten etter Enron skalndalen i USA, sier Johansen.

Han viser til sin egen blogg for mer informasjon om hans tanker om atferdsøkonomi.

Annonse
Annonse