Clinton kan få problemer fordi hun er en del av det etablerte systemet

Forsker og USA-ekspert Svein Melby. Han tror den første kvinnelige presidentkandidaten for et stort amerikansk parti har en utfordring fordi velgerne vil ha noe enda mer nytt.

– Å tilhøre det politiske etablissementet er vanskelig når folk ønsker seg et systemskifte, sier han.

Hovedtrenden i amerikansk politikk er et ønske om et større politisk skifte og en person på toppen som kan «røske opp» og få nye folk inn i landets ledelse, ifølge Melby.

Siden det er Donald Trump som nå representerer denne muligheten, tror han likevel Clinton har gode sjanser i høstens presidentvalg. Grunnen er at mange velgere forbinder så mye negativt med Trump som person.

I utgangspunktet er fortsatt Clinton favoritt, understreker Melby. Han mener mye avhenger av om det blir hun eller Trump som best klarer å få opp valgdeltakelsen blant sine potensielle velgere.

Valgt som kandidat tirsdag kveld

Hillary Clinton er den første kvinnelige presidentkandidaten fra ett av de store partiene i USA.Det var allerede på forhånd klart at Clinton kom til å vinne avstemningen, men verken hun eller motkandidat Bernie Sanders hadde samlet nok stemmer i nominasjonsvalgene og -møtene til å sikre seg flertall. Men Clinton fikk som ventet støtte fra et stort flertall av de såkalte superdelegatene – drøyt 700 folkevalgte og høytstående partimedlemmer som har stemmerett på landsmøtet, men ikke er bundet av noe mandat fra delstatene.

Til sammen sikret hun seg dermed det nødvendige flertallet på minst 2.383 stemmer på landsmøtet. På landsmøtets siste dag, torsdag, skal Clinton tale til de flere tusen landsmøtedeltakerne. Det er også da hun formelt gir beskjed om at hun aksepterer nominasjonen. Det var delstaten South Dakota som fikk æren av å gi Clinton stemmene som sikret nominasjonen.

Patriotisme

I likhet med stemmetellingen på republikanernes landsmøte, startet hver delegasjon sitt innlegg med en solid dose lokalpatriotisk selvskryt. De ramset opp alt fra ekspresidenter og ledende universiteter til den beste pizzaen og den beste whiskeyen i hele USA.

Noen kom også med politiske innlegg på sitt områdes vegne, som da hovedstadsregionen District of Columbia introduserte seg selv som USAs blivende 51. stat.

Nesten alle refererte til Clinton som «USAs neste president» da de leste opp sine stemmer til den tidligere utenriksministeren. Men selv om avstemningen setter et endelig punktum for Bernie Sanders' forsøk på å bli partiets presidentkandidat, så var det ikke alle som var klare til å legge buingen helt til side mens stemmene ble lest opp. For øvrig var storebroren til Sanders, Larry, i salen og avga sin stemme som delegat for demokrater bosatt i utlandet.

Noen Sanders-tilhengere forlot salen etter avstemningen for å holde en demonstrasjon i et pressetelt i nærheten.

Kan bli første kvinne på toppen

Dersom hun blir valgt i november, blir Clinton USAs første kvinnelige president i januar neste år, nesten 238 år etter at George Washington ble innsatt som den første presidenten i et uavhengig USA etter løsrivelsen fra Storbritannia.

Clinton har allerede bodd i Det hvite hus i åtte år som førstedame mens ektemannen Bill var president fra 1993 til 2001. Deretter var hun senator for New York i åtte år. I 2008 måtte hun gi tapt mot Barack Obama i nominasjonskampen, men satt som utenriksminister i Obamas første presidentperiode.

Motkandidat Donald Trump ble nominert da republikanerne holdt sitt landsmøte forrige uke.