Debatten om omstilling: Slaget om framtiden står om gamle lover og regler

Ingen er «i mot» teknologi og digitalisering. Det er arbeidsmiljølovgivning, lønnsfastsettelser, styringsrett og rettigheter som ligger i potten når Norge skal omstilles.

Det kan virke som om norsk politikk, nærings- og arbeidsliv er rørende enige om veien mot den berømte omstillingen alle har snakket om det siste året.

Men konfliktlinjene er likevel tydelige. Og de er veldig velkjente og gamle, selv om saken dreier seg om framtiden:

Ansatt mot sjef, arbeidsgiver vs arbeidstaker, fri flyt mot regulering.

Det var professor Jørn Rattsø og den verdensberømte Produktivitetskommisjonen som for et drøyt år siden satt standarden og la premissene for den store norske samtalen om omstilling.

Regjeringen har adoptert begrepet, og beskriver konsekvent landets framtid med fire ord: «Fra særstilling til omstilling».

Dagens Perspektiv har tidligere intervjuet leder i NHO-organisasjonen Abelia, Håkon Haugli, administrerende direktør i interesseorganisasjonen IKT-Norge, Heidi Arnesen Austli og LO-leder Gerd Kristiansen om dette vage, men stadig mer brukte begrepet «omstilling». I tillegg har vi vært på konferanser og hørt på viktig-Per’er og flittige-Lise’er, vi har lest rapporter og innstilliger og vi har sett og hørt debatter herfra til Uberstan.

Men alle konferansene, alle seminarene, rapportene og kronikkene til tross: Det er vanskelig å få grep om hva vi står overfor. Alle synes enige om at «omstilling må skje». Og nesten alle mener at Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Det er stort sett tempoet i selve prosessen en del av aktørene er bekymret for. Det går for sakte, sies det. Men hva som går så sakte, er mer uklart.

La oss se på premissene for hele diskusjonen om omstilling:

• Jobber forsvinner: Økt automatisering og digitalisering gjør at stadig flere arbeidsoppgaver forsvinner – maskiner og digitale løsninger overtar.
• Oljeeventyret mot slutten: Oljeprisfall skaper økt arbeidsledighet i Norge og usikre økonomiske utsikter.
• Nye energikilder: Det grønne skiftet har som mål at oljen skal vike plass for nye, fornybare energiformer. Men fortsatt står ingen ny «sektor» klar til å overta som økonomisk motor etter olje og gass.
• Eldrebølgen: Norge endrer seg demografisk. Flere eldre i forhold til andelen yrkesaktive gir relativt sett mindre skatteinntekter til fellesskapet og utfordrer velferdsstaten vår.
• Flyktningkrisen: Økt migrasjon og flere flyktninger vil også kreve økt offentlig ressursbruk.

Norge har gode forutsetninger

Og hva mener alle aktørene? Det er langt på vei konsensus på tvers av organisasjoner, politikk og bransjer om følgende:

• Norge har gode forutsetninger for omstilling
• Norge trenger og vil oppleve omstilling
• Teknologi, digitalisering og automatisering vil være drivere i omstillingen
• Det vil gjøre vondt for noen – noen forsvinner, noen vinner
• Hvilke jobber som blir borte, og hvilke nye som kommer er vanskelig å spå
• Debatten blir for snever: Taxinæringen er uansett ikke avgjørende for Norges framtid
• Hvordan unngå sosial dumping og et sterkt klassedelt arbeidsliv vil bli en utfordring
• En annen utfordring er at de største aktørene tar hele markedet – og skaper et tilnærmet monopol i ulike bransjer
• Produktivitetskommisjonen er viktig, men kommisjonsleder Jørn Rattsø er ikke gud

Arbeidstakere og frilnsere

Uansett ny teknologi, nye generasjoner og framtidige muligheter – også denne gang vil konfliktlinjen gå ved de gamle stridsspørsmålene om arbeidstakerens rettigheter, arbeidsgivernes styringsrett og regjeringers reguleringsvilje.

Under IKT Norges årskonferanse i april spådde den svenske forskeren Mårten Blix, med fortid fra finansnæringen og det svenske finansdepartementet, store endringer i skandinavisk arbeidsliv i årene som kommer.

Blix mener vi vil se at arbeidsplassene i den nye økonomien vil komme enten i toppsjiktet eller helt bunn. Jobber som krever middels kompetanse og gir middels inntekter, vil det bli færre av.

Dermed får vi større forskjeller og en sterkere polarisering av mellom de «på toppen av næringskjeden» og de som sitter nederst ved bordet.

– Det er rutinejobbene som blir borte, mens veksten vil komme i mer abstrakte arbeidsoppgaver. I tillegg til helt enkle tjenester, sier Blix.

– Dessuten vil det høye skattenivået i Skandinavia vil bli utfordret, sier han. Digitalisering gjør det mulig å automatisere flere oppgaver, plassere dem i nettskyen eller outsource dem til globale digitale plattformer. Dette skiftet betyr lavere skatteinntekter, ifølge Mårten Blix.

LO med notat

LO har nylig publisert et notat om delingsøkonomi, eller samhandlingsøkonomi, som de velger å kalle det i LO og i EU.

Notatet påpeker at det ikke er noen vits i å prøve å stanse den teknologiske utviklingen. Vanligvis fører den med seg mye godt, også for arbeidstakere, heter det.

LO påpeker i notatet at «en sterk arbeidsmiljølovgivning, kombinert med sterke, ansvarlige fagforeninger og et regulert arbeidsliv, er forutsetningen for et trygt og bærekraftig arbeidsliv».

Det kommer klart fram at det er arbeidstakeres rettigheter og slett regulering av de samfunnsmessige forpliktelsene til aktørene i den nye økonomiens som bekymrer LO:

• En enkelt arbeidstaker, som i realiteten tvinges til å registrere seg som en selvstendig næringsdrivende, har ikke store forhandlingsmuligheter mot et stort kapitalsterkt multinasjonalt konsern.
• Hvis en plattform i realiteten blir den dominerende aktøren innen en bransje, vil dette skape en monopolsituasjon som gjør forholdene enda verre for de som har valgt dette som sin levevei.
• Unndragelse av skatt og avgifter bidrar også til urettferdige konkurranseforhold. Når selve forretningsstrategien er å konkurrere om å gjøre tjenesten billig ved at skatter og avgifter ikke blir innbetalt, gir ikke dette noen samfunnsgevinst. Heller tvert imot, spesielt når eksisterende tjenestetilbydere som faktisk betaler inn skatter og avgifter, blir utkonkurrert.
• Dette gjelder også når konkurransen i stor grad bare handler om å dumpe lønninger og pensjonsforpliktelser.
• Konkurranse på rammebetingelser i seg selv gir ikke effektivitet for samfunnet. Vi må sørge for at vi har regler som sikrer god og sunn konkurranse, samtidig som vi sikrer bidraget til vår felles velferd.

I et intervju med Dagens Perspektiv nylig, understreket LO-leder Gerd Kristiansen at LO verken er mot omstilling eller at bedrifter tjener penger. Men Kristiansen var tydelig på at hun og LO vil kjempe med nebb og klør for «den norske modellen».

– Går vi for langt i retning av stadig mer løsarbeidere og frilanskontrakter, så vil produktiviteten synke. Ingen tar ansvar for utviklingen i en bedrift der alle jobber frilans. Og god kompetanse forsvinner ofte raskt til andre. Ingen føler eierskap for bedriften. Båndene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir svakere. Og da synker produktiviteten, sa Kristiansen til Dagens Perspektiv.

Smart-teknologien inntar arbeidslivet

Direktør i NHO-organisasjonen Abeila, Håkon Haugli er også blitt intervjuet i Dagens Perspektiv. Han mener de grunnleggende endringene vi står overfor enkelt sagt dreier seg om smarttelefoner og sensorer som er sammenkoblet i et felles globalt nett.

– Det er dette som har påvirket vår hverdag og fritid de siste årene, og som nå også vil påvirke arbeids- og næringsliv, sier han.

Og endringene vil påvirke arbeidslivet enten vi vil eller ikke, ifølge Haugli.

Variabler som tidligere har vært viktige for produksjon, blir plutselig ikke like viktig lenger:

• Lønnskostnader: Reduseres til et minimum på grunn av digitalisering og automatisering
• Distribusjon: Skjer digitalt eller produktet lages «on demand» ett og ett og printes ut eller produseres kun enkeltvis – gjerne i nabolaget eller kanskje til og med hjemme på kjøkkenbenken
• Svinn: Lagerkostnader, logistikkutfordringer og svinn fra en lang produksjonslinje elimineres.
• Lokalisering: Hvor du etablerer deg har mindre å si. Kundene finner deg digitalt uansett.

Abelia-direktøren mener det blir for snevert å bare snakke om produktivitet, når årsaken til omstillingsbehovet debatteres.

– Produktivitet er viktig. Men alt handler ikke om det, sier Håkon Haugli. – Flere i jobb er et gode, men vil ikke nødvendigvis øke produktiviteten. Dersom vi får flere som i dag sliter ut i arbeidslivet, så vil verdiskapningen øke, men produktiviteten som sådan vil svekkes fordi mange av de som sliter ikke er like produktive og kjappe som andre, påpeker han.

Når det gjelder reguleringer og arbeidstakernes rettigheter, er den tidligere Ap-politikeren klar på at «alle må betale skatt og at reguleringer er viktig».

– Fast ansettelse vil være hovedregelen, men vi vil ikke kunne unngå at flere vil jobbe som frilansere, mener Haugli. Han tenker også høyt om man på ett eller annet tidspunkt bør vurdere å innføre borgerlønn.

– Vi har hatt det for godt

Som administrerende direktør i IKT Norge er Heidi Arnesen Austli programforpliktet til å være teknologioptimist.

Men Austli er ikke like optimistisk når det gjelder norske lederes evne til å ta inn over seg mulighetene teknologien gir, påpekte hun i et «omstillingsintervju» med Dagens Perspektiv forleden.

Ved årsskiftet ble det publisert en undersøkelse i regi av BI, Handelshøyskolen i Stockholm og MIT i USA, som viser at kun 19,3 prosent av norske næringslivsledere ser på «digital disrupsjon» som en trussel for deres forretningsmodell. Tallet for ledere i USA er 38,2 prosent. Undersøkelsen avdekker også at norske ledere bruker 15 prosent av sin totale arbeidstid på spørsmål rundt digitalisering, mens man i Asia og USA bruker henholdsvis 36 og 37 prosent av sin arbeidstid på spørsmål knyttet til digitalisering.

Dette bekymrer Heidi Arnesen Austli.

– Norske ledere har vært for treige når det gjelder digitalisering og ny teknologi. Manglende digital kompetanse blant norske ledere gjør at de ikke ser gevinsten av digitaliseringen. Jeg tror vi rett og slett har hatt det for godt, sier hun.

«Vi er alle utsatt», skriver Austli i en kronikk i Dagens Perspektiv.

Rattsø og Kommisjonen

Det var de to rapportene fra Produktivitetskommisjonen i 2015 og februar 2016 som for alvor satt fart i debatten om omstilling.

Norge er rikt og de fleste av oss tjener godt sammenlignet med andre land. Like vel scorer Norge middels i OECD når det gjelder innovasjon, utdanning og forskning, advarte kommisjonen.

– Det er ikke godt nok for å opprettholde det høye inntektsnivået over tid, fastslo kommisjonsprofessor Rattsø.

Svært kort oppsummert mener kommisjonen at

• Produktiviteten i særlig tjenesteytende sektor er for lav.
• Norsk kunnskapsproduksjon er for dårlig – vi er middelmådige fra barneskolen til universitetet.
• Norsk offentlig sektor sløser for mye med penger.

Og professor Rattsø var profet i alle kanaler:

– Vi trenger mer investeringer i digital infrastruktur, sa han. Ingen er uenige i det.

– Vi må få bedre kobling mellom forskning og næringsliv, mener han. Nikk, nikk.

Så kom hovedangrepet:

Eldrebølge, lavere oljeinntekter og en offentlig sektor som eser ut, kan kvele all vekst i norsk økonomi, advarte Rattsø og hans kommisjon.

– Vi har hatt ti år med historisk lav vekst i produktiviteten, men folk har ikke merket det. Høy oljepris og økende bruk av oljepenger har gitt høy inntektsvekst og maskert den lave veksten i produktiviteten, sa Rattsø.

Rattsø og Produktivitetskommisjonen mener Norge nå står ved et vendepunkt.

– Hvis utviklingen fortsetter som i det siste tiåret, og gitt at vi kan forvente en eldrebølge og lavere oljeinntekter, kan Norge oppleve at inntekten per innbygger stagnerer på dagens nivå. Dette er et dramatisk brudd med fortiden, heter det.

Kuren er å bli flinkere til å innføre ny teknologi der det er mulig og hensiktsmessig.

Reformer og utredninger

I tillegg til teknologi, handler økt produktivitet gjerne sammen med bedre effektivitet – at en arbeidstaker klarer å utrette mer i løpet av sin tilmålte tid på jobb enn tidligere. At hver og en av oss jobber mer, og aller helst fortere. Og billigere.

Dermed er vi tilbake til start. til arbeidstakernes rettigheter, arbeidstid og ansettelsesvilkår.

Regjeringen har allerede innført reformer i Arbeidsmiljølovgivningen. Fra 1. juli i fjor ble det åpnet for økt bruk av midlertidige ansettelser. Her er hovedpunktene i lovendringene:

• Fast arbeid skal være hovedregelen som i dag.
• Det gis generell adgang til midlertidige ansettelser – ikke bare ved ekstraordinære prosjekter eller sesongjusterte topper i produksjonen
• Turnuser og arbeidstid (max 12,5 timer per dag) skal kunne avtales lokalt, og må ikke lenger ha godkjenning av de sentrale fagforeningene.
• Mulighet å avtale 20 timer overtid i uka – fra tidligere max 15 timer.
• Lovfestet arbeidsplikt for sosialhjelpsmottagere.
• 70-årsgrensen for oppsigelsesvern endres til en 72-årsgrense.
• Styrking av varslervernet.
• Det blir lov å jobbe tre søndager på rad, mot tidligere to på rad.

Regjeringen har også hatt et forslag til ny tjenestemannslov ute på høring. Tjenestemannsloven regulerer rettigheter og plikter for ansatte i offentlig forvaltning. Høringsfristen gikk ut 1. juli, og kritikken mot lovforslaget er massiv.

Fagbevegelsen mener endringene vil føre til flere midlertidige ansettelser, svakere stillingsvern for statsansatte og dårligere rettigheter for varslere.

– Det blir lettere for arbeidsgiver å si opp folk. Man legger mye mer makt over til arbeidsgiver og færre rettigheter til ansatte, konkluderer Ellen Dalen, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo. NTL er det største fagforbundet for statsansatte.

Arbeidstidsutvalg

I januar overleverte nok et økonomdrevet utvalg sin rapport til regjeringen. Set såkalte Arbeidstidsutvalget, ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe foreslår blant annet at arbeidsgivere bør få adgang til å sette opp turnuser og helgearbeid uten avtale med de tillitsvalgte. Og arbeidstakere bør få mulighet til å flytte deler av arbeidstiden sin til kveldstid.

Og reaksjonene var som alltid: Arbeidsgiverne er happy, arbeidstakerne raser:

– Arbeidstidsutvalget dokumenterer og bekrefter Spekters innspill om at dagens arbeidstidsbestemmelser gjør det krevende å drifte samfunnsviktige velferdstjenester. Nå må politikerne følge opp med nødvendige lovendringer, og de kan med fordel gå lenger enn hva utvalget foreslår, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

– Denne rapporten håper vi finner sin rette plass – i skuffen, sa Unio-leder Ragnhild Lied.

Digital agenda

I april la Regjeringen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fram Stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet», der Sanner varsler et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor:

– Med nye virkemidler skal vi oppnå mer brukerrettede tjenester og en mer effektiv offentlig sektor, sier Sanner.

Det er særlig bedre samhandling om IKT mellom stat og kommune, som Sanner & co mener har forbedringspotensial.

I stortingsmeldingen presenterer regjeringen fem prioriteringer for den nasjonale IKT-politikken:

• Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt.
• IKT er vesentlig for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon.
• Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle.
• Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov.
• Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT.

Industrimelding

En svært viktig brikke i arbeidet med omstilling kommer ved årsskiftet. Da legger regjeringen fra sin varslede industrimelding for Stortinget.

Hvor aktiv regjeringen vil være i sin næringspolitikk, får vi vite mer om ved årsskiftet. Da skal næringsminister Monica Mæland legge fram en ny industrimelding.

– I industrimeldingen vil vi drøfte hvordan vi kan sørge for at næringspolitikken bidrar til å fremme god omstillingsevne, økt bærekraft og fortsatt høy konkurransekraft i norsk industri. Og vi vil se på industrien i lys av det grønne skiftet, sier næringsminister Monica Mæland.

Et av temaene i stortingsmeldingen vil være å se på i hvilken grad bedrifter, arbeidstakere og kompetansemiljøer kan håndtere og utnytte de varslede endringene.

– Vi har gode forutsetninger for å møte de nye trendene. Vi har flere sterke kompetansemiljøer som leverer bærekraftige løsninger. Vi har en kultur for innovasjon og omstilling. Og vi har et unikt samarbeid mellom fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjonene og staten, sier næringsministeren.

Og det ventes faktisk i spenning på den kommende Industrimeldingen «der ute». I en kronikk i Dagens Perspektiv skriver administrerende direktør i Norsk industri, Stein Lier-Hansen at «norsk økonomi har lagt bak seg en gullalder. Nå er det tøffe økonomiske tider. Inntektsveksten stopper opp. Utgiftene til helse, pensjon og migrasjon øker. Norsk vekstevne avhenger av arbeidsinnsats og produktivitetsutvikling». Men Lier-Hansen er også optimist. Han viser til skipsverftet Kleven som har flyttet hjem sin sveiseproduksjon fra Polen, og som nylig sikret seg kontrakten på å bygge to topp moderne nye Hurtigruteskip.

Så omstillingen er i gang allerede, mener Norsk industri. Og det er faktisk ikke bare artige app’er for bestilling drosje eller feriehus som er nytt i norsk næringsliv.

Ifølge Norsk industri skjer omstillingen i et høyt tempo.

– Mens økonomene skriver og snakker, omstiller industrien seg i stadig raskere tempo. Bedrifter flytter produksjon hjem til Norge, utenlandske investorer satser på Norge. Vi har mange utfordringer i norsk industri, men ingen uoverkommelige sådanne. Automatisering, robotisering og digitalisering skjer over en lav sko. Dedikerte og dyktige operatører og et arbeidsliv nesten uten konflikter i en fungerende rettsstat er også viktige komponenter i dette bildet, sier kommunikasjonsdirektør i Norsk Industri, Finn Langeland.

Men også han trekker fram et gammelt og velkjent fenomen som en av de viktigste driverne for økt fart i industrien:

– Og så er det definitivt ikke negativt for vår konkurranseevne og eksport at den norske kronen har funnet et lavere leie mot andre valutaer.