Den nye oljen er fiskeolje - nesten

Regionen er blitt et markant tyngdepunkt på verdensmarkedet for raffinerte fiskeoljer.

Årsomsetningen av fiskeoljer, av ulike slag, nærmer seg tre milliarder på Møre, forteller Oddvar Skarbø i Ålesund.

Han er tilknyttet Ålesund Kunnskapspark, og er prosjektleder for den forholdsvis nye næringsklyngen for marin produkter og ingrediens, Blue Legasea.

Nyskapende

På bakgrunn av omsetningstallene kan mer nøkterne naturer peke på at fiskeoljene knapt fyller et fingerbøl, sammenholdt med de mengdene og verdiene som er pumpet opp fra Nordsjøen.

Produksjonen av fiskeoljer på Nord-Vestlandet, bidrar uansett til etterlengtet aktivitet for bedrifter som måtte legge om kursen, etter at supplyflåten gikk i bøyene i stedet for til nye oppdrag.

– Vi er tvunget av situasjonen til å bli ytterligere innovative og nyskapende, sier Einar Vegsund, sjef for designavdelingen ved Rolls-Royce Marine i Ålesund:

– Nå arbeider vi mot mer intelligente skip, som skal hjelpe rederiene å bli enda mer lønnsomme. Og ikke minst med modernisering av fiskeflåten. Den oppgraderes, med bedre og mer avanserte maskineri og utsyr om bord.

Vegsund bekrefter at omlegging av kursen er gjort i svært urolig farvann, med ca. 450 oppsigelser i Norge de siste par årene.

Forut kan det ennå i lang tid forventes tung, økonomisk stampesjø. Men i det ikke alt for fjerne, øynes altså landkjenning.

En milliard

– På veggen bak meg henger prosjekter for milliarder. Ikke mange hadde forventet noe slikt for bare kort tid siden, påpeker Vegsund.

– Vi satser på nyvinninger på havet også, kommenterer administrerende direktør Per Magne Eggesbø.

Han leder fiskeriselskapet som nettopp har presentert sin nye, hypermoderne fabrikktråler, Ramoen. Karakteristikker som praktfull, og nyskapende, har fulgt den etter sjøsetting og utrusting.

Ombord er produksjonsutstyr for høyeste effektivitet, også for olje og fiskemel. Råstoffet utnyttes i en grad, og til en kvalitet, som har vært umulig så langt, sier Eggesbø.

70 milliarder

Mange estimater er gjort for verdiene som kan hentes fra havet, med basis i marin biomasse. De mest optimistiske anslag har vært tilnærmet astronomiske.

For å få et realistisk bilde av muligheten er det gjort troverdige beregninger som viser at norske, raffinerte fiskeoljer og andre marine ingredienser kan generere 30 milliarder i 2030, og 70 milliarder kroner i 2050, ifølge prosjektleder Oddvar Skarbø:

– Disse beregningene gjelder den anvendelsen av marine oljer og proteiner, såkalte konsentrater. Men vær oppmerksom på at anslagene gjelder anvendelse av produktene, slik vi ser dette for oss i dag.

– Man kan godt forestille seg at raffinerte fiskeoljer kan brukes som tilsetting i matvarer og næringsmidler, medisiner eller annet, på måter som vi ikke har noen som helst tanke om i dag.

– Verdiskapingen kan bli langt høyere enn hva som er lagt til grunn for dagens aktiviteter i Blue Legasea-klynge, og som er grunnlaget for de strategier vi jobber etter i dag.

Kvalitetssikring

Hvordan er så kvalitetssikringen av beregningene som allerede ligger på bordet, og som danner grunnlag for næringens satsing, og myndighetens allerede ganske sterke engasjement på mange områder?

Til dette svarer Skarbø:

– Jeg vil mene at vurderingsgrunnlaget, med underlagsmateriale i form av analyser og tall, og de konklusjoner som er presenterte, er veldig gode.

– Landets ypperste ekspertise, bl.a. ved SINTEF, har lagt frem rapporten for den antatte utviklingen.

– Rapporten de laget, og som antyder 30 milliarder i 2030, ble lagt frem i 2012. De først årene etterpå er vi der vi skal være i forhold til disse prognosene i den, til og med litt foran.

– Så kan jeg jo også ta med i denne forbindelse, at rapporten er laget av den samme gruppen som i 1990 analyserte, og framskrev fremtiden for norsk fiskeoppdrett, til 2010.

Ledd ut

Konklusjonene, og anslagene i rapporten om potensialet for fiskeoppdrett ble av mange regelrett ledd ut.

De ble delvis karakterisert som fantasier, helt utenfor realitetenes rekkevidde, sier Skarbø videre:

– Vi vet alle hva som skjedde. De som sto bak rapporten traff forbausende godt. Utviklingen ble til og med noe bedre enn de forventet.

– Mener du med det at markedsmulighetene for raffinerte oljeprodukter kan bli noe lignende?

– Jeg mener at det er god grunn til å tro at tallene for 2030 og 2050 er innenfor rekkevidde, og i øyeblikket er den årlige veksten litt større enn forutsetningen i rapporten

Unik

Den biomarine klyngen Legasea ble dannet i 2013 med 23 medlemmer, hvor hensikten var å få et tettere samarbeid mellom ingrediensindustrien og fiskerinæringen, og koble disse næringen tettere til forskning og utdanning i regionen spesielt, og i Norge generelt.

Klyngen arbeider for å øke verdiskapingen i sjømatnæringen gjennom å utnytte 100 prosent av det som høstes fra havet.

– Den nye tråleren Ramoen er et lysende eksempel på hvordan vi tenker: Primærproduktet er beinfrie fileter av ypperste kvalitet. Filetene utgjør om lag 32 prosent av fangsten. Det vil si at nesten 70 prosent av fangsten utgjør et såkalt restråstoff, sier Skarbø.

– Oljen som produseres ombord på Ramoen leveres til omega 3-produsenten Pharma Marine, som foredler den videre til et unikt kostholdstilskudd.

Melet går til et høytbetalende marked innen "petfood". Alternativt kunne restråstoffet blitt spylt på havet, slik mange andre båter gjør i dag, fordi de ikke er bygget for å ta vare på hele fisken.

Bærekraftig og sporbart

– I økende grad forlanger forbrukere og ledende globale distributører at råstoffet og verdikjeden skal være bærekraftig og sporbar. Ramoen blir i denne sammenheng et lysende eksempel på at disse kravene imøtekommes på alle måter:

– Hundre prosent av fangsten utnyttes. Råvaren er fullt ut sporbare til nøyaktig fangststed og markedsmessig er det poeng at verdikjeden helnorsk, fordi Norge har et godt omdømme internasjonalt.

– En videre utvikling av klyngesamarbeidet er basert på disse verdiene, men omhandler også bistand i teknologiutvikling, kompetanseheving og kvalitet på produktene, for å nevne noen av de mest opplagte samarbeidsområder.

På samme måte som den maritime klyngen på Nord-Vestlandet, er Blue Legasea en næringsklynge som på mange måter er unik i verden ved at de dekker hele verdikjeden, ifølge Skarbø.

Møre et tyngdepunkt

Fiskeolje ikke et unikt produkt. Det spesielle med produksjonen i Norge er at landet har så mange og sterke aktører, som videreforedler oljene til kvaliteter og konsentrater som kan brukes som ingrediens direkte i for eksempel matvarer i tillegg til kapsler som rene kostholdstilskudd.

Flere av de store aktørene i verdikjeden er lokalisert i ytre bydel av Ålesund, der man tett i tett finner fiskebåtrederier. produsenter av fiskeoljer, klippfiskprodusenter og oppdrettsselskap.

På en kort spasertur passerer man den ene bedriften etter den andre, som har bragt milliarder i inntekter til landet.

Det enestående er videre at bedriftene i Jugend-byen og omegn utgjør et solid tyngdepunkt på verdensbasis når det gjelder marine oljer. Hele 25 prosent av raffinerte fiskeoljer produseres på Møre.

Foto

FISKEPOLJE: Driftssjef Sindre Skjong ved maskinen, som tar vare på avskjær etter filetproduksjonen om bord, på en måte som er enestående, ifølge ham. Bak ham til høyre sees maskinen som fremstiller fiskeolje, som går til videre foredling ved en lokal bedrift. (Foto: Nils Erik Langva)

Verdikjeder

Ganske nytt er også at det på dette området er etablert helnorske verdikjeder, som omfatter fangsting i norske farvann med norske skip, til ferdig produkt fra norske fabrikker. I alt vesentlig kan man her si sunnmørsk, påpeker Skarbø.

Selv om mye arbeid gjenstår representer de norske verdikjedene et vendepunkt i bransjen, og for norske marine næringer, fremholder han.

Den nye fabrikktråleren Ramoen, er altså del av en slik verdikjede.

Om bord i fartøyet går ikke en fisketrevl til spille. Når noe spyles på havet er det i prinsippet snakk om rent vann.

Akkar

Pharma Marine er en av produsentene som fremstiller raffinerte oljer, og er lokalisert et stykke utenfor Ålesund.

Fabrikanten er den første i verden som har laget høyverdig olje, med akkar som råstoff. Denne oljen er godkjent for de amerikanske markedet av myndighetene i USA.

Den prosessen, og dens utfall, er alt annet enn selvsagt.

Denne blekksprutarten finnes i enorme mengder utfor norskekystens umiddelbare nærhet, og i Norskehavet.

Fra ulike land har naturvernere pekt på at fiskeoljebransjen ikke driver bærekraftig. I Afrika og Sør-Amerika stjeler man praktisk talt maten ut av munnen på fattige fiskerfamilier, har det vært hevdet.

Disse menneskene har ingen sjanse til å konkurrere med leveranser eller priser, når moderne fabrikktrålere soper med seg fangstene i de lokale fiskernes tradisjonelle farvann.

For så å frakte dem halve koden rundt, for eksempel til fiskeoljeprodusenter i Norge. Lite miljøvennlig transport, om ikke annet, hevdes det.

Kvalitet

En annen kritikk som er satt frem, gjelder fiskeoljer og omega3 overhodet. Har man ikke hørt enkelte røster hviske frempå om at det egentlig er snakk om helt ordinær snake oil, at de helsemessige gevinster med fiskeoljerelaterte produkter er minimale. Om registrerbare i det hele tatt.

– Ingen seriøse eller kompetente fagmiljøer vil lande på slike konklusjoner, svarer Skarbø:

– Det finnes i dag om lag 25 tusen artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter som dokumenterer positive helseeffekter.

– I sum har den omfattende dokumentasjonen resultert i at helsemyndighetene i for eksempel USA, Europa og Kina har godkjent et titalls helsepåstander. Det er grunnlaget for at dette er blitt en stor industri.

– Et veldig omfattende arbeid er nå i gang for å dokumentere de helsemessige gevinstene av marine proteiner. I Legasea-klyngen er vi veldig klare på at dette må skje ved hjelp av den aller fremste ekspertise.

– Bedrifter i klyngen har for eksempel gående prosjekter der alle universitetssykehusene våre er med.

– Helse Møre og Romsdal ble forøvrig tidligere i år medlem i den biomarine klyngen Blue Legasea. De er interessert i å drive kliniske undersøkelser for å finne nye helseeffekter. Det samme gjelder også NTNU, som har relevante studier og kompetanse, opplyser Skarbø.

Ikke kullseilt

Så selv om supplyrederiene har lite økonomisk fribord, og selv om kanskje få lokale hender holder i styrepinnen når det hele er over, så skummer det egentlig rundt baugen på næringslivet på Møre, forstår man.

I samtaler med næringslivsledere fra ulike bransjer kan det spores en smule oppgitthet over enkelte elendighetsbeskrivelser, etter at supplynæringen mistet styringsfarten.

Som Skarbø sier:

– De som trodde regionen var på vei til å kullseile må revidere sine oppfatninger. Selv om det butter imot på enkelte områder, så åpnes nye dører, og deler av løsningen vil finnes der vi egentlig har våre røtter, og historiske styrke.

–Viktig for Rolls Royce

– Prosjekter som Ramoen er veldig viktig for Rolls-Royce, og bidrar til at optimismen nå er høy igjen etter oppsigelser og tunge tider, sier designsjef Einar Vegsund.

Vegsund roser det tette samarbeidet med rederiet, som kom med mange ideer til løsninger for nye Ramoen. Båten er i sin helhet bygget ved det spanske verftet Armon Gijon.

– Så brått som bunnen, tross alt, falt ut av supplymarkedet. ventet kan hende noen at situasjonen skulle være jevnt over veldig dårlig for vår region. Men vi må vel ha lov å si at leverandørindustrien, og andre på Møre, virkelig har maktet å snu på femøringen.

Men vi må likevel være realister. Vi kommer ikke til å mangle utfordringer i tiden som ligger forut, sier Vegsund.

Roll-Royce står for om lag 20-25 prosent av totalkosten på Ramoen, som er 340 millioner kroner, ifølge direktør Eggesbø.

I omstillingen, som har vært helt nødvendig for Rolls-Royce trekker designsjef Vegsund frem at de har skarpt fokus på den teknologiske utviklingen for de maritime næringene og prosjekter som helt klart vil gi mer intelligente skip.

En gang i fremtiden er det snakk om kommersialisering av autonome skip.

Med andre ord, mer eller mindre selvgående skip, med høy grad av automatiser drift på alle områder, for å si det med mer dagligdagse termer.

Designselskapet, som alltid har vært involvert i design og utstyr til fiskeflåten, har ellers endret retning fra supply dominans, til fiskeri, cruise, forskningsskip, store, tunge isbrytere og båter for vedlikehold og arbeid ved vindmøller til havs.

De kan også slå i bordet med prosjekteringen av de nye hurtigrutene. De skal bygges ved sunnmørsverftet, Kleven i Ulstein. Også når det gjelder forskningsskip og tunge isbrytere er de i gang med store oppdrag.

– Når vi ser på prosjektene vi har sikret oss det siste året og hvilke muligheter som ligger foran oss, så er det ikke slik at vi er preget av oppgitthet, understreker Vegsund.