Ledelse
Den vanskelige lyttingen
Ledere som ikke tar seg tid til eller klarer å lytte til en medarbeider, vil få problemer. Kan du ikke lytte, kan du heller ikke løse konflikter.
«Alle» vil ha en bra sjef. En som kan kommunisere og som lytter. Men mange ledere fikser ikke dette med å lytte til folka sine, viser en undersøkelse svenske Manpower har gjort. Av egenskaper svanske ansatte savner hos sone ledere er «menneskekunnskap», «vilje til kommunikasjon» og «evnen til å lytte», blant de egenskapene flest savner.
Ifølge det svenske magasinet Chef, gjør ledere en rekke feil når de samtaler med sine medarbeidere. De tror de lytter, men viser med sin væremåte at de egentlig ikke gjør det.
Her er noen vanlige «lyttefeil» det er lett å gjøre som leder:
«… og da sa du til henne det, ja. Jeg skjønner»
Å avslutte andres meninger før de har rukket å fortelle det selv er lett å gjøre fordi tanken går raskere enn praten. Men det er en dårlig ide. Det forstyrrer samtalen, og du ber egentlig din medarbeider om «å bli ferdig snart».
«Da tror jeg at jeg vet hva du skal gjøre»
Å stadig finne en løsning mens samtalen pågår, innebærer at du ikke hører skikkelig etter, og at du vil bli raskt ferdig med både samtalen, problemet og din medarbeider. Å prøve å finne svar«mens men går», er ingen god ide.
«Det er vel ikke noe å ta på vei for»
Å redusere noens uro eller problem er en god metode for å avslutte samtalen, men en dårlig løsning. Du kommer ikke til bunns i problemstillingen, og eventuelle problemer vil fortsette.
«Ja, ja, menn sann…»
Dersom samtalen stilner, skal du ta det rolig å la vedkommende komme på sporet igjen. Ikke gjør narr av stillhet og beskjedenhet. En samtale går gjerne «i bølger».
«Så du sier at Ole kommer for sent til hvert eneste møte»
Å repetere ordrett det andre sier for å virke tydelig, passer bedre på papiret enn i virkeligheten. Det forstyrrer en naturlig samtale at man hele tiden konkludere og gjentar det en annen sier.
«Ja, riktig. Ja…»
Å anta at medarbeideren har svaret på et problem allerede, blir feil. Å automatisk bekrefte det den andre sier, er en dårlig form for problemløsning.
«Ja… mmmm… ok, mmm…»
Slik mumling tyder på uoppmerksomhet. Det merker din medarbeider, og samtalen vil gå dårlig.
«Oops… Unnskyld, må bare ta denne»
Mobilen – enten med eller uten lyd, trenger du ikke nå. Den distraherer samtalen, og viser med all tydelighet at du har viktigere ting fore enn å sitte her å prate,
«Interessant… Det minner meg om…»
Å avbryte andre med en «egen historie» er en dårlig ide dersom du skal lytte. Det kan oppfattes som hersketeknikk, og føre til at din medarbeider ikke sier det hen har på hjertet, og dermed hindre at viktige problemer kommer fram i lyset.
– En av de viktigste egenskapene for en leder er å kunne lytte. Da må du faktisk høre på hva den andre har å si, sier lederekspert Leif E Andersson til Chef.
– Kan du ikke lytte, kan du heller ikke løse konflikter.
