Statsbudsjettet2017

Regjeringen og finansminister Siv Jensen må sannsynligvis tvinge Krf og Venstre til å finansiere en forsvarsplan som støttepartiene selv har sagt nei til, skriver Aslak Bonde.

En budsjettfloke ekstra

POLITISK ANALYSE: Regjeringen har stelt til ekstra problemer for seg selv før budsjettinnspurten i Stortinget. Sannsynligvis må den tvinge Krf og Venstre til å finansiere en forsvarsplan som støttepartiene selv har sagt nei til.

Publisert Sist oppdatert

Allerede da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år var det klart at det vil bli vanskeligere enn noen gang å få støtte for forslaget i Stortinget. Forrige ukes hendelser gir grunnlag for å si at det blir vanskeligere enn vanskelig. Årsaken er at regjeringen ser ut til å være helt avhengig av Arbeiderpartiet for å få flertall for langtidsplanen for forsvaret og at Arbeiderpartiets krav for å inngå en enighet er at det puttes mer penger inn i budsjettet for neste år.

Uvanlig situasjon

Dermed er det oppstått en meget uvanlig situasjon. Normalen i oktober er at Stortinget bare behandler én sak som har økonomiske konsekvenser for neste år – nemlig statsbudsjettet. I år skulle det også være slik, inntil regjeringen bestemte seg for at den ville bruke ekstra tid på å legge frem forslaget til forsvarsplan – noe som medførte Stortingsbehandling i høst. Det ble advart om den uryddigheten som kunne oppstå, men regjeringen sto på sitt. Den mente at det ville være mulig å behandle langtidsplanen parallelt med statsbudsjettet fordi langtidsplanen strekker seg over 20 år. Det er bare en bitte liten del av opptrappingen til Forsvaret som skal finansieres neste år, og de pengene ble lagt inn i forslaget til statsbudsjett.

Problemet, sett fra regjeringens ståsted, er at den har lagt inn for lite penger – bare 1,1 milliarder av de 7,2 som forsvarsbevilgningen skal økes med i den første fireårsperioden. Argumentet er at forsvaret neste år ikke er klart til å ta imot mer penger. Det krever forberedelser å trappe opp. Arbeiderpartiet mener den egentlige grunnen er at regjeringen rett og slett ikke har klart å prioritere forsvaret høyere. Partiet mener at en langtidsplan med løfter om en opptrapping på 165 milliarder kroner over 20 år ikke er troverdig, dersom den underfinansieres fra første år.

På de fleste andre politikkområder kan regjeringen gi blaffen i Ap og satse på avtale med sine støttepartier i stedet. Men det gjelder ikke i forsvarspolitikken. Der opptrer Høyre og Ap som et myndig og meget fast foreldrepar overfor småpartiene. De forlanger at det ikke skal gjøres noen endringer i planene om å kjøpe kampfly, ubåter og overvåkingsfly med antiubåt-våpen. Det er disse investeringsprogrammene som spiser den største andelen av forsvars-opptrappingen. Så lenge man ikke kan røre dem, blir det heller ikke mulig å satse mer på Hær og Heimevern slik spesielt Venstre og Senterpartiet ønsker. Et alternativ er å øke den totale rammen for langtidsplanen, men den muligheten er det bare Senterpartiet som lukter på.

Trakk seg ut

Konsekvensen er at Venstre, Krf og Senterpartiet denne uken foreløpig trakk seg ut av forhandlingene om langtidsplanen for forsvaret, og at de overlot planens skjebne til Ap. SV gikk ut av forhandlingene på første møte, fordi partiet er uenig i kampflykjøpet.

Arbeiderpartiet er antageligvis mer opptatt av å få en avtale enn å lage ytterligere problemer for regjeringen akkurat på forsvarsområdet. Aps ledelse ser på det som meget sannsynlig at de skal overta makten etter valget neste år. Når/hvis de kommer i posisjon, vil det være en stor fordel å ha bundet Høyre, og spesielt Fremskrittspartiet, til en forpliktende forsvarsplan. Man kan dermed ikke utelukke at Ap i de pågående forhandlingene vil nøye seg med en relativt liten økning i forsvarsbudsjettet for neste år – kombinert med noen endringer i strukturforslagene som også ligger i langtidsplanen.

Samtidig har Ap vært krystallklar på at opptrappingen neste år må gi troverdighet til den helhetlige planen, og det innebærer at man i budsjettet for neste år bevilger i hvert fall rund en fjerdedel av den summen som skal brukes i første fire-års periode. Det kan kanskje jukses litt med tallene her og der, men en halv milliard ekstra er antageligvis et minimum.

En eventuell avtale mellom Ap og regjeringspartiene skal etter planen komme den første uken i november – akkurat i de dagene finanskomitéen starter forhandlingene om statsbudsjettet. Et formål med de forhandlingene er at støttepartiene Venstre og Krf skal få sette sitt merke på statsbudsjettet for neste år. De skal kjempe inn mer penger til flere lærere, mer bistand, mer støtte til gründere, og flere klimatiltak. I tillegg har det utviklet seg en praksis med at Fremskrittspartiets stortingsgruppe skal få en seier eller to, selv om Fremskrittspartiet sitter i regjering og åpenbart burde stått last og brast med det budsjettforslaget som ligger der.

Vanskelig

Dersom Høyre også kommer inn i forhandlingsrommet med et krav om en halv milliard ekstra til forsvaret, blir det ekstra vanskelig. Høyre har ikke noe annet valg enn å forlange av støttepartiene at de bruker en ganske stor del av den potten som er planlagt for omdisponering til å finansiere en langtidsplan som de to støttepartiene er imot.

Ettersom dagens situasjon ble forutsagt av mange allerede før sommerferien, kan det tenkes at regjeringen har noen penger i bakhånd. Etter den første ordentlige budsjettrunden mellom regjeringspartiene og støttepartiene høsten 2014, trakk alle partier den lærdommen at regjeringen i de kommende budsjettforslag burde legge opp et løp slik at de hadde en ekstra milliard eller to å rutte med i forhandlingsinnspurten.

Lite gjennomføring

Tanken var god, gjennomføringen var det verre med. I fjor viste det seg at dragkampene internt i regjeringen hadde vært så harde at Siv Jensen og Erna Solberg ikke klarte å gjemme bort penger til bruk i Stortinget senere på høsten. Det er lite som tyder på at tautrekkingene har vært mindre harde i år, eller for den sakens skyld at pengerikeligheten er større. Regjeringen foreslår nå å ta ut så mye penger av oljefondet neste år at det er utenkelig at den kan hente enda mer penger derfra. Noe kan hentes fra ymseposten og fra statsselskapene, men ellers er regjeringspartiene henvist til å øke noen avgifter eller å kutte allerede eksisterende budsjettposter for å få budsjettet i havn.

Det blir en het høst på Stortinget.

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenspoten i 11 år.

Powered by Labrador CMS