En god leder veksler mellom disse to lederstilene

Man kan skille mellom to fundamentalt forskjellige lederstiler, skriver Jon Maner i Harvard Business Review. Jon Maner er ledelses- og organisasjonsprofessor hos Kellogg School of Management ved Northwestern University. Han skiller mellom dominerende ledelse og prestisjeledelse, og mener at begge har en naturlig funksjon når en leder skal navigere i de sosiale og organisatoriske hierarkiene.

Dominerende ledelse

Den dominerende lederen påvirker andre gjennom å være tydelig og autoritær, og spille på sin formelle makt. Denne lederen presenterer en plan og ber de ansatte om å følge den. De ansatte har ofte ikke et reelt valg – de må følge denne planen.

Den dominerende lederen bruker virkemidler i kraft av sin rolle som leder. Hen bruker incentiver, som bonuser og forfremmelser, og kan true med straff dersom ting ikke blir gjort, forklarer Maner.

Steve Jobs var et tydelig eksempel på en slik type leder. En tidligere Apple-ansatt har fortalt at «når Steve Jobs var forbannet, ble ting fikset raskere enn jeg noen gang har sett. Folk handlet rett og slett ut ifra frykt».

Prestisjeledelse

Prestisjelederen presenterer en retning, og tankegangen bak den, og lar ansatte hoppe om bord frivillig. Det handler ikke om kommandering, men om å utvise sine kunnskaper og sin ekspertise, og inspirere ansatte til å bidra gjennom egen vilje og motivasjon – ikke gjennom tvang og frykt.

Prestisjelederen vil være en rollemodell, og bruker ikke den hierarkiske makten sin aktivt. De liker respekt, men trenger ikke alltid å få viljen sin. Prestisjeledelse kan like ofte handle om å la andre stake ut retningen, og heller styre roret fra kulissene, skriver Maner.

Vekselsledelse

Ingen av ledertypene er nødvendigvis bedre enn den andre. Noen situasjoner krever en dominerende leder, mens andre ganger fungerer prestisjeledelse best. En effektiv leder vet å se an situasjonen, og avgjøre hvilken lederstil som passer best, skriver Maner.

Men hvilke situasjoner krever hva? Maner definerer noen pekepinner:

Den dominerende stilen fungerer ofte best når situasjonen krever at samtlige trekker i samme retning, raskt. Et eksempel kan være ved lanseringen av et nytt produkt. Da trenger virksomheten klare retningslinjer for markedsføring, distribusjon og salg, slik at alle kan jobbe sammen mot et felles mål. I det hele tatt i situasjoner der tid er en knapp ressurs, vil den dominerende stilen kunne koordinere handlinger effektivt.

Den samme stilen gjør det også bra under kriser eller store organisatoriske omveltninger, der vanskelige avgjørelser må fattes, som påvirker både ansatte, interessenter og kunder.

Prestisjestilen fungerer best når en leder vil gi sine ansatte større rom for innovasjon og kreativ problemløsning. Prestisjelederen løsner på rammene rundt de ansatte, og lar dem tenke nytt og stake ut sin egen kurs, uten en leder som forteller dem hvordan de skal gjøre jobben sin.

Å lytte til sine ansatte blir viktig for denne typen leder. Prestisjeledelse handler om å skape trygge omgivelser for å diskutere alternative løsninger. Alle blir hørt, og det er ingen dumme forslag.

Prestisjeledelse kan være hensiktsmessig i en produktutviklingsfase, eller når markedsføringsavdelingen skal lage en ny reklamekampanje. Da vil frie tøyler være et viktig virkemiddel.

De aller beste lederne forstår begge lederstilene, og kan tilpasse seg både situasjon og kultur. En del av å vokse som leder innebærer å forstå hvilken og ta i bruk den lederstilen som fungerer best, avslutter Maner.