etterlønn

Erikssons kurante etterlønn

Når Robert Eriksson oppretter rådgivningsfirma og får nye tre måneders etterlønn, utnytter han ikke systemet. Han gjør det politikerne har lagt opp til med karanteneordningen, skriver redaktør Magne Lerø

Publisert Sist oppdatert

Tre dager før det var slutt på etterlønnen for tidligere statsråd Robert Erikssons (Frp), etablerte han et rådgivningsfirma. Det førte til at han ble ilagt karantene – og kan nå motta tre nye måneder med statsrådslønn, melder Adresseavisen.

Robert Eriksson (Frp) ble arbeidsledig 16. desember i fjor da han ble erstattet av Anniken Hauglie (H) som arbeids- og sosialminister. Han fikk da tre måneders etterlønn fra staten. Det utgjør kr 105.337 kroner i måneden før skatt.

– Som mange andre opplever også jeg en usikkerhet og den beryktede klumpen i magen for hva man skal leve av fremover og hvor lang tid det vil ta før jeg får ny jobb. Det er ikke noe annerledes for meg enn alle de andre som opplever å miste jobben nå, sa Eriksson til Dagbladet i starten av mars.

Ikke fast jobb

Eriksson har ikke fått seg en fast jobb han kunne tenke seg. Det er ikke flust med jobber der han bor. Det kan fort ta et år å skaffe seg en jobb der en kan få brukt sin utdannelse og erfaring. Eriksson kunne gjort som folk flest må gjøre, meldt seg for Nav og fått arbeidsledighetstrygd i inntil et år.

Eriksson har neppe stor interesse av å gå ledig i lang tid. Han har derfor opprettet selskapet «Løkka i Livet AS», et rådgivings- og konsulentselskap for blant annet helse-, arbeidsmarkeds-, pensjons- og næringspolitikk. Dette er de områdene Eriksson har dekket som statsråd og politiker. Dermed faller han inn under karantenebestemmelsene som Stortinget har vedtatt. Det betyr at han har seks måneders karantene fra han sluttet som statsråd. Dermed er han sikret lønn fram til sommeren.

Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen gjorde de samme i 2014. Aftenposten skriver i dag at det var VG som avslørte det den gang, og denne gangen er det Adresseavisen. Men er det så mye å avsløre.

Når Eriksson må regne med at det kan drøye lenge før han får skaffet seg en jobb han kan tenke seg, er det lurt å gå i gang som konsulent på det området han har spisskompetanse. Det er ganske vanlig at politikere ender opp som rådgivere. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen så også for seg den muligheten, men fikk fast stilling som leder for Oljeindustriene Landsforening.

Også fire andre statsråder fra den rødgrønne regjeringen gjorde noe lignende.

– Dette indikerer at det foregår en systematisk utnyttelse av systemet. Det som skjer her kan umulig ha vært tanken med reglene for karantene og etterlønn. Det kan derfor være grunn for Stortinget til å se på disse reglene nå, sa Venstres Abid Raja til VG i 2014.

Igjen en sak der Abid Raja skyter fra hofta og sprer mistillit uten at det er noe grunn til det. Disse statsrådene gjør ikke noe annet enn det Stortinget har bestemt. Det skal være seks måneders karantene. De var også flere som mente at karantenetiden burde vært et år. Det ville blitt dyrt for staten, for når en er i karantene har en full lønn.

Elendige sluttavtaler

Det finnes knapt noen ledere som har så elendige sluttavtaler som statsråder og statssekretærer. De kan bli bedt om å slutte på dagen og har da lønn i tre måneder. Man kan søke om lønn utover det, dersom det er spesielle forhold som tilsier det.

Det er ganske vanlig at arbeidstakere får lønn ut over tre måneder. Det skjer ikke at ledere i staten får beskjed om å slutte og ikke får med seg mer enn tre måneder lønn.

Dagens regler bør endres. Hvis en har en jobb å gå tilbake til, holder det at en statsråd eller en statssekretær får etterlønn i en måned. Hvis de slutter uten å ha ny jobb å gå tilbake til, bør de være sikret lønn i seks til ni måneder, men med fratrekk av det en måtte tjene i perioden. Etterlønnsavtalene bør ikke være på et år, som er ganske vanlig for ledere som opplever å måtte slutte uten at det er saklig grunn for det. Det er greit å markere at toppolitikere skal ha noe dårligere betingelser enn det som er vanlig for andre toppledere.

Er en under femti år, holder det med seks måneders etterlønn. Er en over 50 år, bruker en lenger til på å finne seg en ny jobb. Da bør en minimum være sikret lønn i ni måneder.

Dette er ingen stor kostnad for staten. Alternativet er at toppolitikerne får arbeidsledighetstrygd fra Nav.

Powered by Labrador CMS