Annonse

Et EU som virker

EUs danske konkurransekommisær, Magrethe Vestager, forlangte for vel en uke siden at Apple må tilbakebetale 13 milliarder euro i skatt til Irland. En kan bli ihuga EU-tilhenger av mindre. Her skjærer EU igjennom årelang politisk prating om at store internasjonale selskaper betaler minimalt med skatt til de landene de tjener seg søkkrike i. Konsensusmakerne i OECD bedyrer at de tar situasjonen på alvor, men de jobber i sneglefart. For her skal alle være enige. Og er det noe man ikke er enig om, så er det skatt, både nivå på skatten og hvilken makt nasjonalstatene skal ha over bedrifter som arbeider innenfor et lands grenser. Men OECD har i alle fall kommet så langt at det er enighet om prinsippet om at alle skal betale skatt i de landene en driver aktivitet. Det skal skje en «land for land-rapportering» og det skal lages regler for fakturering innad i de globale selskapene. Vi får se hva det kan føre til i praksis.

I vinter ble skatteparadisenes samfunnsskadelige virksomhet avdekket gjennom «Panama Papers-avsløringene». Det går i sneglefart også når det gjelder å få på plass effektive tiltak som fører til at en kan komme det gigantiske skattesnyteriet til livs. Dette bidrar til at tilliten til politikerne synker. Folk vender seg mot den politiske eliten som de mener har alliert seg med finanskreftene. En ny sak har duket opp som understreker samrøret. I 10 år var José Manuel Durão Barroso president for Europakommisjonen. Nå er han på vei over i en ny jobb i Goldman Sachs som er den fremste eksponenten for kapitalmaktens globale interesser. Det er det ikke så mye politikerne kan gjøre med. Han har ikke fått yrkesforbud, så han står fritt til å være rådgiver for Wall Street-banken og utnytte all sin kjennskap til EU-systemet.

Går ikke EUs vei

Det går ikke EUs vei for tiden. I land etter land vokser motstanden mot EU seg sterkere. EU har ikke funnet en løsning på flyktningkrisen. Problemene knyttet til euroen er ikke løst. Uenigheten innad i EU om veien videre er økende. Stadig pekes det på alt EU ikke får til. Det er farlig for EU å bli handlingslammet når det blåser motvind. Det har ikke EU for vane. Margrethe Vestagers skattesjokk er et uttrykk for at det fortsatt finnes kampvilje og muskler i EU. Det er ikke bare Apple de angriper. Obama-administrasjonen oppfatter straffeskatten som et angrep på amerikanske bedrifter. I verste fall vil den holdningen som her kommer til uttrykk ramme amerikanske skattebetalere, sier Johs Earnest som er en talsmann for Det hvite hus.

– Vi er bekymret for en ensidig tilnærming. Denne straffen kan undergrave fremgangen vi har hatt med å sammen med europeerne gjøre det internasjonale skattesystemet rettferdig, sier Earnest. Han vil altså følge OECD-linjen. I OECD har USA betydelig makt.


Margrethe Vestager er en politiker som vil noe. I møte med en slik styringsvilje blir næringslivets organisasjoner, finansnæringen og finanspressen bekymret

EU begrunner straffeskatten med at Irland har brutt EUs regelverket for statsstøtte. Den argumentasjonen er det mange som ikke er med på. I så fall kan et stykke på vei det irske skattesystemet erklæres for ulovlig. Irland har en selskapsskatt på 12,5 prosent. Der er i gjennomsnitt mer enn 10 prosent under de fleste EU-land. Skatt er imidlertid nasjonalstatenes ansvar. Det er lov for EU-landene å konkurrere med hverandre om å tilby lavest mulig selskapsskatt. Slik bør det ikke være.

Dette er ikke et argument for et EU med en sterk overnasjonal overbygning. EU bør vedta at ingen land kan ha mindre enn 20 prosents selskapsskatt. Det vil en kunne få Storbritannia med på selv om de melder seg ut. Hvis noen land vil legge seg høyere, må de ha lov til det.

Styringsvilje

Margrethe Vestager er en politiker som vil noe. I møte med en slik styringsvilje blir næringslivets organisasjoner, finansnæringen og finanspressen bekymret. De oppfatter straffeskatten som et hugg mot globaliseringen som har ført til at en del selskaper har blitt søkkrike og nesten ikke betaler skatt. Nok er nok. Det er det Vestager sier. EU vil bevise at organisasjonen fortsatt «virker».

Forhandlingene med USA om økt frihandel (TTIP) har stått i stampe i lang tid. Økonomiministeren i Tyskland, Sigmar Gabriel, har sagt rett ut av forhandlingene bør avbrytes. Frankrikes president, Francois Hollande, har også sagt han ikke ser for seg at det blir noen TTIP-avtale.

En skattekrig med USA og ingen TTIP-avtale kan fort virke som en bremse for videre globalisering. Det er ingen ulykke om det tråkkes på bremsen. En globalisering som gjør selskaper som knapt betaler skatt til vinnere, virker ødeleggende. Margrete Vestager har forstått at noe må gjøres. Om det fører fram å argumentere med ulovlig statsstøtte, er ikke godt å si. Men hun uttrykker en politisk vilje til å utfordre de globale selskapene som er løfterik.

Kapitalen er global. Det betyr at også politikerne må opptre samlet på den globale arena for å sikre en samfunnsutvikling som befolkningen er tjent med. Utfordringen for EU nå er å få Storbritannia med på en felles politikk for å møte de utfordringer som ikke nasjonalstatene kan løse alene.

Annonse
Annonse