Annonse
EU-ekspert og PR-rådgiver Paal Frisvold er kritisk til regjeringens kommunikasjon med EU. Foto: Geelmuyden Kiese

EU-ekspert om regjeringens gass-brev: Naivt og frekt

I regjeringens brev til EU-kommisjonen, som for tiden jobber med den såkalte energiunionen, etterspørres et signal om at gass fortsatt vil forbli viktig for Eus energimiks i flere år fremover. Bakgrunnen for at Miljø- og klimaminister Vidar Helgesen, Olje- og energiminister Tord Lien og EU-minister Elisabeth Aspaker sendte brevet, er at oljebransjen ønsker langsiktige og stabile rammevilkår for norsk gass hvis det skal bli aktuelt å bygge ut gassreservene i Barentshavet.

EU-ekspert og partner i Geelmuyden Kieses Brusselkontor, Paal Frisvold, mener brevet bærer preg av å være en salgspitch for norsk gass.

– Brevet berører ikke de viktigste problemstillingene som vinterpakken inneholder, nemlig forsyningssikkerhet og kontrakter med tredjeland. Det virker som regjeringen ikke har snakket med industrielle energiforbrukere. De kunne kommet med konstruktive bidrag til hvordan markedet kan bidra til å øke lagringskapasitet for gass på en kostnadseffektiv måte, sier han til Dagens Perspektiv.

I brevet gjentar Norge sin posisjon til at gass er mer miljøvennlig enn kull, og at den norske gassen derfor bør være med å skape grønn omstilling i Europa. Frisvold mener regjeringens innspill fremstår som korttenkt.

– For Norge er høy karbonpris viktig for å presse ut kull til fordel for gass. Men høy karbonpris er viktig av mange andre årsaker, som jeg mener regjeringen burde ha trukket frem. Isolert sett betyr høy kvotepris dyrere energi og lavere konkurransedyktighet for europeisk energi og industri. Vi kan ikke late som vi ikke er klar over dette dilemmaet, sier han og mener regjeringens innspill slik stående som ganske naivt og litt frekt.

– Tror vi virkelig at ingen andre ser at vi ber EU legge til rette for å importere mer norsk gass? I stedet burde regjeringen gått ett skritt videre å sett på hva en høyere kvotepris kan bidra til å akselerere overgangen til lavkarbonsamfunnet. Den trekker frem kombinasjon med fornybart, men her har jo regjeringen allerede signalisert at de ikke ønsker konkrete mål. I stedet burde de trekke fram muligheter gass har som energikilde til Hydrogensamfunnet – for en rekke økonomiske sektorer, sier han.

Frisvold er også skeptisk til at regjeringen ikke drøfter den geopolitiske situasjonen for gass. Som flere medier nylig rapporterte, inngikk Litauen en kontrakt med Statoil for å redusere avhengigheten av russisk gass. Den avtalen er nå er ferd med å bli en økonomisk hodepine for det fattige landet. 

– Skal Norges stemme bli hørt i EU-samarbeidet, må vi være flinkere til å se problemstillingen i et europeisk perspektiv. Det gjør dessverre regjeringens innspill i altfor liten grad. Hvor er de konkrete innspillene om hvordan økt bruk av gass kan lede til ny industrialisering og arbeidsplasser i Europa?  Hvordan skal norsk gass bidra til å redusere etterspørselen etter russisk gass?  Fra EUs perspektiv vil en storsatsing på gass i dag kunne låse inn en fossildrevet økonomi frem mot 2050 når EU skal avkarboniseres. Hvordan passer gass inn i verdikjeden for energi og industri frem mot 2050 når EU skal redusere klimagassutslipp med opp til 90 prosent, spør Frisvold.

Også på Twitter har brevet blitt diskutert av blant andre leder i Zero Marius Holm og leder i norsk klimastiftelse Anders Bjartnes.

 

@mariusholm At @VidarHelgesen vil låse Norge inne som gass-leverandør og EU-land som kjøper - til 2050, minst. @EinarWilly @HelgesenVidar

Annonse
Annonse