Europa pekes ut som teknologi-sinke

Det melder Politico. Det er deler av Europas massive mostand mot selskaper i den nye delingsøkonomien, som det amerikanske drosjeselskapet Uber, som skaffer Europa denne tvilsomme plasseringen. 2015 var det året da Uber både slo igjennom i verden og ble møtt med forbud og protester fra den etablerte drosjenæringen, blant annet i Frankrike, Tyskland, Italia og Belgia – og Norge. Politiet i Oslo avskiltet før jul flere Uberdrosjer, fordi de uten løyve er å betrakte som pirattaxi. Og delingsøkonomien er nå høyt oppe på den politiske dagsorden i hele det politiske Norge. Finansminister Siv Jensen har signalisert at hun ønsker å se nærmere på selskapene i denne nye økonomien, slik at de kan bli underlagt det samme regelverket og betale de samme skatter og avgifter som andre tilsvarende tjenester med forretningsadresse i Norge. Flere av store selskaper teknologidrevne selskapene som Amazon og Google er nå under press og undersøkelse fra EU, som vil tvinge dem til å betale skatt i de landene de opererer i.

Samtidig verdsettes Uber nå til 60 milliarder dollar etter den siste kapitalinnhentingen i sommer. De nye teknologiselskapene er nå finansnæringens nye yndlinger.

Andre aktører på denne tvilsomme listen er det amerikanske Federal Communications Commission, som ifølge The Information Technology and Innovation begrenser bredbåndsinnovasjonen.

Tenketanken beskriver Europa som blant de "verste av årets verste innovasjons-mordere." "Det er mange dårlige ideer som, hvis de følges, vil bremse menneskelige fremskritt. Men hensikten med den årlige Luddit-prisen er å fremheve de verste av de verste", skriver stiftelsen i følge Politico.

Opprettet i 2006 er den upolitiske The Information Technology and Innovation nå er svært innflytelsesrik tenketank. I følge deres egen nettside har regjeringer fra Singapore til Sverige utviklet og basert sin innovasjonspolitikk og strategi helt eller delvis på deres bok Innovation Economics.

Frykten for det ukjente

Luddittene var en sosial bevegelse blant engelske arbeidere omkring 1811–1814. De protesterte, ofte ved å ødelegge tekstilmaskiner, mot endringene som fulgte den industrielle revolusjon og som truet deres jobber. Det siste tiår har ordene nyludditter og nyluddittisme blitt brukt for å karakterisere personer og grupper som er skeptikere av (især) informasjonsteknologi eller personer som hevder at denne teknologien medfører negative kulturendringer. I en mer moderne kontekst kalles de også teknologipessimister.

Om Europa skulle toppe denne tvilsomme kåringen, som avgjøres i slutten av januar etter en online avstemning, sier Mark MacGann, Ubers europeiske kommunikasjonsdirektør og ansvarlig for myndighetskontakt, at gleden vil bli kortvarig.

-2016 vil være Ubers år i Europa. Jeg er ganske sikker på Europa kommer til å omfavne Uber. Jeg tror Litauen, Estland og Finland vil vedta en lovgivning i vår favør i første kvartal i år, sier han til Politico.

Andre på listen inkluderer blant annet den verdensberømte fysikeren Stephen Hawking for hans mostand og pessimisme omkring utviklingen av kunstig intelligens som vår tids apokalypse, og den like verdensberømte lingvisten og venstreaktivisten Noam Chomsky for hans motstand mot det han kaller for "døds-roboter." Her finnes også det amerikanske senteret for matsikkerhet, Center for Food Safety, for sin motstand mot genmodifisert mat.