Everest for ledere flest

Verdens høyeste fjell har siden 90-tallet vært brukt mye til kommersiell aktivitet. Blant annet har lederutvikling blitt populært å legge til Everest. Det kan være ekspedisjonsturer til foten av fjellet, klatring av andre fjell i kjeden, eller oppgaveløsning der utgangspunktet er Everest-tragedien i 1996. Hendelsen, som har blitt til film, tok livet til åtte personer, og er gjenstand for mye granskning rundt hva som gikk galt og hvordan det kunne vært unngått.

Bak lederprogrammene står ofte personer som selv har klatret i 8000-metrene, den såkalte «dødssonen», og mener næringslivet kan ta mye lærdom av dette, både innen ledelse og teambygging. Dette skriver Dagens Næringsliv.

Fjellet er en metafor

Den svenske klatreren Fredrik Sträng har en rekke Himalaya-ekspedisjoner bak seg, og jobber nå mot næringslivet. Han driver coaching, foredrag og turvirksomhet for både ledere og bedrifter, og mener overføringsverdien er tydelig.

– Når individer og grupper havner i situasjoner de ikke er vant med så tvinges de til å løse virkelige problemer. Med begrenset kunnskap og erfaring må de likevel lage en plan, ta beslutninger og iverksette planen, sier Sträng til DN, og legger til at dette ikke er så fremmed i en verden med stadig større endring.

Må bruke frykten

Randi Skaug har 30 års erfaring både med ekstreme ekspedisjoner og ledende roller i næringslivet. Hun var også første norske kvinne som besteg Mount Everest. Til Dagens Perspektiv forteller hun at det fysiske har liten overføringsverdi, isolert sett. Verdien, sier hun, ligger i stor grad hos det mentale, og teknikkene man bruker til å håndtere frykt og tenke formålstjenlige tanker.

– Frykt, eller «tenk-om-tankene», møter alle. Tenk om jeg feiler. Og hvordan motiverer man seg selv til å fortsette i stedet for å snu når de svarte tankene kommer? For de kommer. Det er disse tankene jeg prøver å håndtere i foredragene mine. Fra ekspedisjonene mine har jeg lært meg å snu tenk-om-tankene til «hvordan-tanker». Å tenke over hvordan man kan løse problemet, i stedet for å tenke over alt som kan gå galt. Slike teknikker er like nyttige for en leder på et kontor som i en fjellklatringssituasjon, sier Skaug.

Hun legger til at metaforen for frykt blir en del sterkere når man henger i en fjellside og ser toppen. Men frykten kjenner vi på i alle situasjoner, og Skaug foreslår at vi må lære å bruke den til noe positivt, som bedre beslutningstaking og læring.

Dagens forretningsklima

BI-professor Johan Olaisen har forsket på ledelse gjennom 30 år. Til DN forklarer han at overføringsverdien av slike ekspedisjoner er liten. Han sier at det aldri har blitt dokumentert noen overføring til arbeidslivet med tanke på konkrete effekter som økt verdiskapning, bedre løsninger, høyere produktivitet eller bedre resultater i en bedrift. Han legger til at lederkurs og teambygging må samsvare med bedriftens nåværende og fremtidige utfordringer.

Ikke noe strikkhopp

Skaug er enig i at når man driver teambygging og lederutvikling så er det viktig at man kobler opplegget tydelig opp mot hva som er bedriftens mål.

– Det er viktig at kursene ikke blir for villmarksorienterte. Da mister man en del av effekten. Jeg holder noen av oppleggene mine utendørs, men av helt andre årsaker. Det handler om å fjerne hierarkiet, og få gruppen til å snakke om de tingene som opptar dem. I tillegg tenker man bedre når man går. Men du ser ikke strikkhopp og zipline i mine opplegg, påpeker hun.

Skaug sier imidlertid at teambygging i ekstreme situasjoner kan ha en positiv effektiv på for eksempel samhold, ved at vi blir tryggere på hverandre i en stressende situasjon.

– Man trenger fellesskap for å løse krevende oppgaver, avslutter hun.