Færre kvinner på lederstudiene

Hos NHH ble det frem til 2014 arrangert en jentedag, der aspirerende kvinnelige økonomistudenter fikk komme og se hva studiet egentlig innebar. Fra 2015 ble dette avviklet, og resultatene begynner nå å synes. Hans Olav Ingholm, student og styremedlem ved NHH, sa i 2015 at de nådde målet om 40 prosent kvinneandel, men holdt på jentedagen i frykt for at tallet skulle synke. I år har tallet sunket til 36 prosent, skriver Studvest.

NTNU har avviklet sin ordning som gav ekstrapoeng til kvinner som søkte på studiet industriell økonomi og teknologiledelse. Andelen kvinnelige søkere er lik, men av kvinner som fikk tilbud om plass har andelen gått fra 50 til 24 prosent.

Signaleffekt

Mari Teigen er likestillingsforsker ved Institutt for Samfunnsforskning, og forklarer at det vil være for tidlig å konkludere ut i fra disse tallene.

– Kjønnsutradisjonelle utdanninger kan henge sammen med konjunktursvingninger. Økonomisk oppgang kan føre til mer utradisjonelle valg, sier Teigen. I Sverige har for eksempel tallet på jenter på sivilingeniørstudiet økt kraftig.

Hun nevner også endrede karakterkrav som en mulig årsak, men ser ikke bort ifra at tiltakene kan ha bidratt til økte søkertall.

– Mange kvinner trenger nok et lite ekstra spark for å søke på tradisjonelt mannsdominerte utdanninger og yrker. Ved å droppe slike tiltak fjerner man en potensielt viktig signaleffekt for de kvinnene som vurderte disse studiene.

Overgangsfase

Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at kvinnene ønsker kvoteordninger. Studenter ved NHH sa til Studvest at de ønsker å få sin fremtidige jobb på grunnlag av kompetanse, ikke på grunn av kvotering. Frøystein Gjesdal, rektor ved NHH, har også uttalt at man skal være forsiktig med denne typen diskriminering, da man vil ta inn studenter som vanligvis ikke ville kommet med.

NHH har også gått bort fra en tidligere kvoteordning, der kvinner ble foretrukket over menn ved like poengsummer. Mari Teigen er enig i at kvoteordninger ikke er ukontroversielle, men ser også positive effekter.

– Denne ordningen var veldig viktig for å endre sammensetningen bort fra å være en mannsbastion til å bli mer balansert. Det har alltid vært mye kontroverser rundt tilleggspoengene ved NTNU, men de har nok også vært viktige i en slik endringsfase, sier Teigen.

Må tenke nytt

Teigen forklarer at skoler med lite balansert kjønnsfordeling ofte er for lite kreative i tiltakene sine.

– Debatten i Norge har vært veldig svart-hvit. Kvotering eller ingenting. Det regjeringsoppnevnte likestillingsutvalget foreslo for eksempel i NOU15 fra 2012 at det kunne gis økonomiske insentiver til menn som velger sterkt kvinnedominerte utdanninger, og omvendt. Et prøveprosjekt burde undersøke hva slags effekt et slikt tiltak ville få.

Økonomisk belønning og kvotering er kontroversielle virkemidler, og Teigen peker på profilering og miljø som viktige balansefaktorer.

– Skolene må tenke over hvordan de profilerer seg, og vise frem bredden i utdanningen. Mange mannsdominerte studier har nok rykte på seg for å ha et miljø der kvinner vil føle seg fremmede. Her må man jobbe med å skape et miljø der alle kan føle seg inkluderte.

– Det er også viktig å forstå kompleksiteten som ligger bak hva som får en person til å velge en viss utdanning. Unge mennesker har ikke klart for seg hva de skal bli. De kan påvirkes, og det ser man jo ut i fra hvor mye søkemønstrene har endret seg.

Fortsatt mange kvinner

Det har lenge vært en høy andel kvinner på de utdanningene som er mest aktuelle for topplederstillinger, og andelen kvinner i lederstillinger har også økt over tid. Teigen er derfor overrasket over disse nye tallene, men vil ikke slå alarm helt enda.

– Hvis dette er en langvarig tendens, så er det jo klart at det kan virke negativt på rekrutteringen til topplederstillinger. Men i første omgang er det et viktig signal til utdanningsinstitusjonene om hvordan de profilerer seg.