Flyktningkaos i EU: Merkel vil hjelpe Hellas

– Du kan ikke mene at alle euro-landene som kjempet en lang kamp i hele fjor for å holde Hellas i Eurosonen, nå bare skal la Hellas ende opp i kaos, sa Angela Merkel i et intervju med den tyske TV-kanalen ARD i går. Hun påpekte at Tyskland var blant de strengeste landene overfor Hellas når det gjaldt eurokrisen, og at de derfor ikke kan svikte grekerne nå.

Merkel mener EU nå må stå sammen for å hjelpe Hellas som nå nærmest står alene om håndteringen av flyktningstrømmen over Middelhavet.

100.000 til Hellas på to måneder

EUs håndtering av flyktningkrisen nærmer seg skammelig. Den europeiske unionen svikter når det koster å stå sammen. Dermed sitter Hellas igjen med Svarte-Per – nok en gang.

Troen på det europeiske prosjektet må være forholdsvis skrantende i Hellas om dagen. Etter at landets – langt på vei selvforskyldte – økonomiske eurokrise endte med tvangspålagt økonomisk langpining, er det flyktningkrisen grekerne nå har fått i fanget. Og som det kan se ut som om de må håndtere på egenhånd.

I fjor kom det rundt 1 millioner flyktninger i Europa. Hittil i årets to første måneder er det kommet 100.000 – bare til Hellas. Og de kommer seg ikke videre. Når været nå blir varmere de neste månedene, frykter mange at fjorårets flyktningstrøm vil gjenta seg, og kanskje bli enda større.

Land etter land innfører nå egne, strenge grensekontroller. Ja, enkelte steder er grensen i praksis helt stengt. Dermed hoper flyktningene seg opp i provisoriske leire langs grensen mellom Hellas og Makedonia, eller i gater og jernbanestasjoner i Athen.

Østerrike i spissen for strengere grensekontroller

Topplederne i EU har gang på gang stresset poenget med at Europa må stå sammen om å takle flyktningproblemet – de må dele på byrdene. Men det er lettere sagt enn gjort. De europeiske landene vil ikke dele på byrdene – i alle fall ikke på flyktningene.

I Ungarn er det varslet folkeavstemming om landet skal følge EUs felles flyktningpolitikk og nå har også det hittil veldig EU-lojale Østerrike, tatt initiativ utenom unionens felles organer.

Onsdag i forrige uke inviterte Østerrike invitert ni land langs den såkalte Balkanruten til et krisemøte. I en felles uttalelse slo innen- og utenriksministrene på møtet fast at «migrasjonen må minskes markant». Østerrike, Makedonia og Serbia er blant landene som nærmest stengte sine grenser for flyktninger etter møtet.

Østerrike og andre land har også truet med å foreslå at Hellas må kastes ut av Schengen-samarbeidet, dersom landet ikke greier å håndtere flyktningstrømmen.

Hellas var imidlertid ikke invitert til møtet i Wien, noe som utenriksminister Nikos Kotzias karakteriserte som en «uvanlig handling». Torsdag gikk den greske regjeringen et skritt til og kalte hjem sin ambassadør fra Wien.

– Dette er tanker, holdninger og politikk fra 1800-tallet, sa utenriksministeren i Hellas Nikos Kotzias om sine nabolands handlinger.

Toppmøter i mars

Nå forsøker Angela Merkel å samle troppene atter en gang. I TV-intervjuet i går sa hun at hun ikke hadde noen «plan B». EU må stå sammen om å ta i mot flyktningene som kommer.

Hun vet at hun risikerer å miste mye av sin popularitet ved å «ta ansvar» i dette spørsmålet. Og den første testen kommer i løpet av de nærmeste ukene, da flere av Tysklands forbundsstater skal avholde valg.

Merkel setter sin lit til et EU-toppmøte med Tyrkia 7. mars. Der må Unionen finne tilbake til et minste felles multiplum i flyktningpolitikken. Blant annet ønsker Merkel å styrke finansieringen av flere større mottaksleire i Tyrkia, noe EU allerede har vedtatt å gjøre, men som landene sliter med å finne penger til.

Senere denne måneden er det innkalt til flere EU-toppmøter som har som mål å finne felles løsninger på den europeiske flyktningutfordringen.

Det haster. Snart kommer våren – med enda flere flyktninger.