Annonse
Øvelse: Bildet er heldigvis fra en øvelse i terrorberedskap.  Foto: NTB-scanpix. 
LEDER

Forvirring om samarbeid

Er forsvar og politi som hund og katt eller er de som Knoll og Tott når situasjonen krever at de må samarbeide? Det er etatene selv og Riksrevisjonen rykende uenige om. Og enda mer styr kan det bli om Stortingets kontrollkomité forsøker å rydde opp.

Det var riksrevisor Per-Kristian Foss som begynte fighten om hvem som har ansvaret for at samarbeidet ikke er så bra som revisorene mener det bør være. Da Foss la fram resultatene av den siste forvaltningsrevisjonen for noen uker siden, fikk vi inntrykk at samarbeidet mellom politi og forsvar sto til stryk. Politiet og Forsvaret skal sikre viktige offentlige eiendommer permanent beskyttelse med fysiske tiltak eller med sikringsstyrker når situasjonen tilsier det.

– Her er viktige tiltak ikke utført. Vi ser det som svært alvorlig at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke har sørget for å styrke og bedre samarbeidet. Det er risiko for at politiet og Forsvaret, sammen eller hver for seg, ikke vil være i stand til å gi viktige objekter god nok beskyttelse og sikring i en trusselsituasjon, konstaterte Foss.

Revisjonen på nakken

Det er ikke spøk å få Riksrevisjonen på nakken. De fleste velger på si at de tar kritikken til etterretning, at de alt er i gang med tiltak, at de ser på rutiner og retningslinjer og at alt vil være i sin skjønneste orden om de bare får litt tid på seg. Om de ikke sier det akkurat slik, er det dette inntrykket de forsøker å skape.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide la seg og denne linjen. «Situasjonen er svært alvorlig», sa hun til Aftenposten og forsikret at hun ville pålegge Forsvaret å forbedre samarbeidet med politiet om å sikre anlegg og bygninger. Det var nesten som en mor som innstendig lovet å be sønnen om å skjerpe seg. I så fall er det muligens en lydig sønn vi har med å gjøre. De har alt gjort det. Eller så har det aldri vært alvorlig knirk i samarbeidet.

Det er ikke to statsråder som er problemet. De kan ikke løse opp i et spenningsforhold som har vart i 200 år ved et «kom, la oss snakke om det»-tiltak

I Dagsrevyen torsdag sa Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, at samarbeidet med politiet var meget godt. Han fikk ikke spørsmålet om de hadde skjerpet seg de siste to ukene eller om samarbeidet vanligvis hadde vært greit nok.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sa også at samarbeidet mellom politiet og Forsvaret er godt og at de har en avklart rolleforståelse.

Justisminister Anders Anundsen synes heller ikke det er en plagsom revirkamp mellom de to. Men han peker på at vi har hatt en diskusjon gående i 200 år om politiets og Forsvarets ansvar når store farer truer. Det sitter langt inne å åpne for at det kan brukes militærmakt mot befolkningen. Skal Forsvarets kapasitet benyttes, skal det skje under ledelse av politiet. Slik er systemet i dag.

Odd Reidar Humlegård er krystallklar på at slik mener han det bør være fortsatt. Et utvalg under ledelse av Arne Røksund la tidligere i år fram en rapport som anbefalte at man endret ansvaret mellom forsvar og politi. Han hevdet på Dagsrevyen at Forsvaret utkonkurrerer politiet og at de må få en mer sentral og selvstendig rolle når alvorlige farer truer.

Kritikken Riksrevisjonen kommer med kan oppfattes som et forsøk på å sprenge åpne dører. Vi har siden 22. juli diskutert politiets og Forsvarets rolle i terrorbekjempelse.

Det er riktig å si at politikerne både har bestemt seg – og at de ikke har bestemt seg. Forsvaret fikk en ny instruks etter 2011. Ett av medlemmene i den regjeringsnedsatte Gjørv-kommisjonen etter terrorangrepet, forsker Ragnar L. Auglænd ved det juridiske fakultetet i Bergen, konkluderte med at instruksen var grunnlovsstridig slik den var i 2013. Dette var noe av bakgrunnen for at Røksund-utvalget ble nedsatt.

Stortingets kontrollkomité ber om avgradering av Riksrevisjonens rapport som viser hvilke bygninger og objekter Forsvaret og politiet ikke klarer å beskytte godt nok på grunn av rivalisering seg imellom. Hva er poenget med det? Politikerne vet da mer enn nok.

Martin Kolberg kaller rivaliseringen mellom Forsvaret og politiet for en meget alvorlig og utfordrende situasjon og vil «absolutt ikke kan utelukke» at komiteen på et senere tidspunkt vil innkalle forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) til høring om saken.

Altetende kontrollkomite

Riksrevisor Per-Kristian Foss mener Søreide og Anundsen ikke har prioritert samarbeidsproblemene høyt nok. Det er ikke to statsråder som er problemet. De kan ikke løse opp i et spenningsforhold som har vart i 200 år ved et «kom, la oss snakke om det»-tiltak.

Med en så altetende kontrollkomité som vi har for tiden, er dette noe en kan sette tennene i et valgår. Det vil det som vanlig ikke komme noe ut av, for politikerne vet mer enn nok allerede til å ta fatt i problemene hvis de ikke kan leve med uenighet og noe knirk i samarbeidet. Er de enige med Røksund og Forsvaret eller er de ikke? I andre land har de laget definisjoner for en terroraksjon som skal føre til at Forsvaret kobles inn. Dette burde være en sak for Justiskomiteen, ikke Kontollkomiteen.

Når Riksrevisjonen snakker med store bokstaver om svikt i samarbeid som går på sikkerheten løs, og de som angivelig ikke klarer å samarbeide, står fram på Dagsrevyen og bedyrer at samarbeidet er helt utmerket, skaper det forvirring.

Vi må leve med spenninger mellom politi og forsvar slik modellen er i dag. Hvis vi vil frata politiet ansvar og koble inn Forsvaret tidligere når farlige situasjoner oppstår, må politidirektør Humlegård forholde seg til det. Han ser imidlertid ingen grunn til på la være å si ifra om at Røksund og hans utvalg er på et blindspor. Ballen ligger hos politikerne, ikke kontrollørene.

Annonse
Annonse