Annonse

Fryktkultur i sykehus

I forrige uke ga helseminister Bent Høie beskjed om at sykehusledere i Norge verken skal skjønnmale eller bortforklare varslinger om at pasientsikkerheten ikke er god nok. Bakgrunnen er blant annet at 44 prosent av alle sykehusavdelinger har et sikkerhetsklima som kan gi økte sjanser for pasientskader. Skal en få gjort noe med problemet, må ansatte kunne si ifra og ledelsen må ta fatt i problemene, ikke legge lokk over, mener Høie.

Dagens Næringsliv (DN) har i det siste skrevet om at flere av sykehusene i Norge preges av en fryktkultur. Tillitsvalgte har fortalt at det har rammet dem personlig å ta opp kritikkverdige forhold. Høie tror de tillitsvalgte forteller og uttaler til DN at pasientsikkerhetsundersøkelsen viser at ansatte ikke opplever at det er et godt nok klima for å snakke om risiko og varsling.

– Det skal være mulig å være tillitsvalgt i sykehusene og være trygg på at dette ikke er til hinder for videre karriere. Dette handler om pasientsikkerhet, og det er noe man skal bli møtt med annerkjennelse for, ikke sanksjoner, sier Høie.

Vorland forsvarer

Et av de sykehusene som er blitt trukket fram, er UNN, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Direktøren for Helse Nord, Lars H. Vorland, uttaler til DN at han er helt på linje med Høie og sier han gjentatte ganger har gjort det klart at det skal være høyt under taket i Helse Nord.

Han tar så visst ikke inn over seg noe kritikk fra Høie. Han akter tydeligvis å holde fram i samme spor. Rett etter at budskapet fra Høie er mottatt, setter han seg til tastaturet.

"Det hevdes at det er en fryktkultur og at ansatte og tillitsvalgte blir møtt med represalier når de varsler til overordnede. Særlig har dette vært knyttet til Universitetssykehuset Nord-Norge. Å framsette slike påstander, uten at de er mer konkrete, er svært alvorlig. Det rammer hele virksomheten. Det er umulig å gi gode forklaringer til ansatte, pasienter og samfunnet for øvrig fordi påstandene er for lite konkrete. Formålet med en slik framstilling, så lenge den ikke konkretiseres, kan bare oppfattes å ramme enkeltpersoner og å svekke ledelse som ivaretar et viktig samfunnsoppdrag", skriver Vorland på foretakets egen hjemmeside.

Men dette utgangspunkter gjør Vorland seg selv til en del av problemet framfor å stå fram som en som kan bidra til løsninger. Han aviser i realiteten den opplevelsen tillitsvalgte og ansatte har og hevder de som kommer med kritikk bare er ute etter å ramme enkeltpersoner. Så enkelt er det i Vorlands verden.

Han erkjenner riktignok at det har vært tilfeller der arbeidsgiver ikke har greid å ivareta et godt arbeidsmiljø, men at dette ikke har hatt noe med gjengjeldelse eller ytringer å gjøre.

"Jeg har tillit til at UNNs ledelse har håndtert dette på en korrekt måte, og de lederne som står i dette har min fulle støtte", konkluderer Vorland og varsler at pasientsikkerhet og en åpenhetskultur om dette få enda høyere prioritet.

"Åpenhet om feil og at det skal være trygt å melde fra, er helt avgjørende for å styrke pasientsikkerheten. Her er vi ikke gode nok. Særlig gjaldt det Universitetssykehuset Nord-Norge i 2014. I Helse Nord har vi tatt og tar vi helseministerens klare signal om dette på det største alvor og følger det opp med ulike tiltak".

Han redder seg inn på slutten, men innlegget hans framstår først og fremst som en reprimande til dem som hevder at de opplever en fryktkultur. De tar feil. Det er ikke slik. Vorland sitter på toppen og vet hvordan det er.

"Det som preger vår kultur, er at det gjelder å ikke være uenig med sjefen. Til til tross for gode intensjoner, kveles ansattes engasjement som de er avhengig av"

Det Vorland skulle sagt er at det er et nederlag for ledere på alle plan i foretaket, ham selv inkludert, når noen opplever at de blir straffet for å vise åpenhet og komme med kritikk. Han skulle gjort det klart at det ikke blir godtatt om ledere straffer tillitsvalgte eller andre som sier ifra med represalier.

Dialog og tillit

Ved UNN må de jobbe med dialog og bygge tillit. Vorlands metode er ikke egnet til å skape et nytt klima for samarbeid ved UNN.

Det må hardere lut til enn ønsker fra Bent Høie om større åpenhet for å endre ledelseskulturen ved flere av sykehusene. Forfatteren av boken, «Helseledelse», Tore Høie, er kritisk til lydighetskulturen som preger norsk helsevesen.

– Folk tør ikke snakke, og det finnes flere varslere i systemet som er blitt forfulgt i ettertid. En del ledere i sykehusene ser ut til å styres primært av lojalitetsplikt overfor eierne. Men lojaliteten bør være overfor pasientene, uttalte Tore Høie til Dagens Perspektiv fredag. Han hevder de ansatte gjør en fantastisk innsats til tross for dårlig ledelse.

Det er dårlig og god ledelse over alt. Det er umulig å sammenlikne lederkvaliteter i en bransje i forhold til en annen. Det er ikke grunnlag for å hevde at de som leder sykehusene er dårligere ledere enn andre. Det er en mer farbar vei å fokusere på rammebetingelsene for ledelse i ulike sammenhenger.

Det som kjennetegner sykehusene er manglede samsvar mellom tilgang på ressurser og oppgavene som skal løses. Dette merker de i flere avdelinger på sykehusene. Når tillitsvalgte sier ifra, opplever ledelsen på ulike nivåer det som uberettiget kritikk.

Sykehusene skal i økende grad konkurrere med hverandre og med private aktører. Da gjelder det for sykehusene å bygge et godt omdømme for å sikre seg pasienter. Regjeringens tanke er at dette skal virke skjerpende på sykehusene slik at de jobber mer målbevisst med pasientsikkerhet. Men det har tydeligvis også andre virkninger. Sykehusledelsen krever lojalitet av de ansatte og slår ned på dem som bidrar til å svekke sykehusets omdømme.

Der det oppstår en fryktkultur, har alle tapt. "Det som preger vår kultur, er at det gjelder å ikke være uenig med sjefen". Slik beskriver James R. Detert og Ethan R. Burris en taperkultur i siste nummer av Harvard Business Review. De beskriver hvordan ledere, til tross for gode intensjoner, kveler ansattes engasjement som de er avhengig av.

 

Annonse
Annonse