Annonse
Russlands President Vladimir Putin. Foto: NTB scanpix

Gå Putin i møte

EU og Natos boikott av Russland er i ferd med å slå sprekker. Vladimir Putin besøkte i forrige uke Hellas. Statsminister Alexis Tsipras varsler økt samarbeid mellom de to landene, også på det økonomiske området, selv om Hellas som medlem av Nato og EU, også er med på boikotten av Russland. Putin og Tsipras har alt undertegnet flere avtaler.

Italias statsminister, Matteo Renzi, har varslet at han kommer til å dra til St. Petersburg International Economic Forum. EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, kommer også. Dette betyr ikke at de er rede til å avblåse boikotten, men de tar de første musestegene for å forbedre forholdet til Russland.

I Tyskland går SPD inn for en gradvis nedtrapping av sanksjonene. Motstanden mot sanksjonene øker i land etter land

Boikotten har svekket Russlands økonomi, men langt fra knekket den. Russland har svart med å droppe handel med Vesten. På denne måten har boikotten også svekket økonomien i flere EU-land.

Bedre relasjoner til Russland

Det er både i Russlands og EUs interesse at boikotten bygges ned og avvikles i løpet av et år. Dette forutsetter at Vladimir Putin kvitterer med å unnlate å opptre på en måte som øker spenningen mellom Russland og Vesten.

Skal relasjonene til Russland bedres, må EU og Nato innse at de må akseptere at Krim er blitt en del av Russland. Putin uttalte da han var i Hellas at Krim er et spørsmål han ikke akter å diskutere med andre land. Det er en massivt flertall av befolkningen i Krim som ønsker å høre til Russland framfor å være en del av skakkjørte Ukraina. Russland fortjener kritikk og boikott for måten de gikk fram på. Men noen saker må en bli ferdig med. Gjort er gjort. Det er til å leve med at Krim er blitt russisk.


Utenriksminister Børge Brende trenger ikke lenge uttale seg som om han har påtatt seg oppgaven å oppdra Vladimir Putin til akseptabel adferd

Konflikten i Ukraina er ikke løst. Denne burde kunne løses i forhandlinger. Løsningen for Ukraina er ikke medlemskap i Nato eller EU. De må bygge opp landet i samarbeid både med Russland og EU.

Nato har utplassert rakettskjoldbaser både i Romania og Polen. Vladimir Putin mener disse truer Russland og svarer med å utplassere våpen som kan angripe vestlige land. Slik har vi det gående.

Putin ruster opp, men hevder det kommer som et svar på at Nato ruster opp. Slik drives vi framover i en ny kald krig. Det er alltid noen «hauker» som forstørrer trusselen og krever at Nato ruster opp. Sist ute var den britiske, pensjonerte NATO-generalen Richard Shirreff, som i et radiointervju med BBC Radio 4, hevder Russland kan starte en atomkrig innen et år.

– Vi må vurdere president Putin utfra hans handlinger, og ikke hans ord. Han har invadert Georgia, han har invadert Krimhalvøya og han har invadert Ukraina. Han har brukt makt og kommet unna med det. Med tanke på den nåværende spenningen, er det fullt mulig med et angrep på de baltiske statene, sier den pensjonerte generalen.

Dette er knapt mer en skrivebordsprodusert frykt. Det er ikke noe som tyder på at Russland vil gå til krig mot de baltiske stater eller utsette de for et utilbørlig politisk press. Estland, Latvia og Litauen er medlem av Nato. Etter at Putin annekterte Krimhalvøya i 2014, opprettet NATO en egen rask reaksjonsstyrke i Baltikum som Norge er en del av. Norge har blant annet deltatt i overvåking av luftrommet over de baltiske landene. Det får holde.

Nato bør ikke bruke situasjonen i Ukraina som argument for en styrkeopptrapping i hele Øst-Europa.

Det er en viss fare for at Donald Trump kan ende opp som president i USA til vinteren. Det bør mane Nato til varsomhet. Vi er ikke tjent med en militær opprustning for så å oppleve at Trump neste år gir beskjed om at dette får Europa selv ta ansvaret for.

Russland som stormakt

EU må erkjenne at Russland er en stormakt og at de opptrer som stormakter alltid har gjort; når de opplever trusler, svarer de. Russland vil ikke leve med Nato-våpen tett innpå seg langs hele grensen mot Vesten. Vi kan like det eller ikke. Det er noe EU og Nato må forholde seg til. Ingen burde ha større forutsetninger for å forstå dette enn USA som har strukket sine egne sikkerhetsinteresser lengre enn noen.

Norge bør være i en pådriverrolle for at EU skal bygge ned boikotten og øke samarbeidet med Russland. Utenriksminister Børge Brende trenger ikke lenge uttale seg som om han har påtatt seg oppgaven å oppdra Vladimir Putin til akseptabel adferd. Det trengs, men denne retorikken duger ikke lenger. Nå må det handle om å bygge relasjoner til Russland og få de til å forplikte seg.

Utgangspunktet for Vladimir Putin er at Vesten ikke er mye å spare på. Han ser et EU som er i ferd med å falle sammen og et Europa i en verdimessig krise. Putin vil ikke bli belært av EUs politikere. Han forlanger respekt for et Russland som har valgt en annen kurs og som vil bygge samfunnet på andre verdier enn EU. Vi skal ikke avstå for å kritisere forhold i Russland. Men skal vi oppnå avspenning, må vi ta et annet utgangspunkt enn at det er vi i Vesten som vet best, og at vi skal ha det slik vi vil.

Annonse
Annonse