Samfunn

Helsekostnadene øker – private tar en stadig større del av kaka

Publisert Sist oppdatert

Kostandene til spesialistheletjenesten har økt med 27 prosent de siste fem årene. I gjennomsnitt ble det brukt 26.700 kroner per innbygger på spesialhelsetjenesten. Private aktører tar en stadig større del av kaka. I rusbehandlingen gå nå 35 prosent av kostnadene til private.

Det ble brukt 139 milliarder kroner på spesialisthelsetjenesten i 2015. Dette er 27 prosent mer enn for fem år siden. I gjennomsnitt ble det brukt 26.700 kroner per innbygger. Sykehusene står for over 60 prosent av kostnadene, skriver Statistisk sentralbyrå i sitt nyhetsbrev torsdag. Men kostnadsøkningen er i realiteten ikke så voldsom som det kan virke som ved bare å se på tallene, framhever SSB.

Justert for prisstigning ble det brukt litt over 5 prosent mer på spesialhelsetjenester (sykehus, rus og psykiatri – ikke fastlege) i 2015 enn i 2011. Veksten i folketallet var litt mindre, i underkant av 5 prosent. Dermed ble det egentlig brukt om lag like mye per innbygger i 2015 sammenlignet med i 2011, skriver Statistisk sentralbyrå.

Sammenligner vi kostnader per innbygger i faste priser, økte kostnadene til somatiske sykehustjenester litt i perioden. Somatiske tjenester er behandling for fysiske skader og sykdommer. Disse tjenestene står for den største andelen av kostnadene til spesialisthelsetjenesten. Økningen er særlig knyttet til vekst i laboratorie- og røntgentjenester, skriver SSB.

Kostnadene til rusbehandling økte også per innbygger. For psykisk helsevern har derimot kostnadene per innbygger gått ned, når vi sammenligner i faste priser, heter det.

Mest til behandling av fysisk sykdom og skader

Behandling ved vanlige, somatiske sykehus sto for 60 prosent av kostnadene i 2015, tilsvarende 85,5 milliarder kroner. I gjennomsnitt ble det brukt 16.400 kroner per innbygger til sykehusbehandling, ifølge SSB.

I tillegg utgjorde laboratorie- og røntgentjenester en stor del av kostnadene, med 10 prosent av de totale kostnadene. Disse tjenestene er i hovedsak knyttet til diagnostisering og oppfølging av behandling for pasienter i sykehus.

Til sammenligning gikk i overkant av 20 prosent av totale kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnadene var på nesten 29 milliarder i 2015, det vil si 9.600 kroner per innbygger. Kostandene til rusbehandling øker noe, mens det er nedgang i kostnadene for psykiske helsetjenester, selv om både rus og psykiatri blir omtalt som satsingsområder fra regjeringshold.

Private aktører er viktige på rusfeltet

Frivillige organisasjoner har arbeidet på rusfeltet i Norge i mange år. Helseforetakene har ansvaret for å tilby spesialiserte helsetjenester til rusmiddelmisbrukere. Samarbeidet med de frivillige organisasjonene er viktig for å ivareta dette ansvaret, heter det.

Men nå er de private aktørene blitt en stadig viktigere aktør i helsevesenet. Private aktører utgjorde om lag 10 prosent av spesialisthelsetjenesten målt i driftskostnader i 2015. I rusbehandling er innslaget av private aktører spesielt stort. Her står private aktører for hele 35 prosent av driftskostnadene, viser statistikken.

Mest helseutgifter i nord

Helseregion Nord, som består av de tre nordligste fylkene, brukte mest penger på helse per innbygger. Lange avstander kan være med å forklare dette, mener SSB. Det brukes vesentlig mer til ambulansetjeneste og transport her enn ellers i landet.

Helseregion Nord hadde de største kostnadene i forhold til folketallet for alle tjenesteområder, unntatt rusbehandling. I 2015 ble det brukt 34 000 kroner per innbygger i denne regionen. Dette er hele 9 800 kroner mer per innbygger enn i regionen som brukte minst, Helseregion Vest. SSB forklarer dette med at det bor flere unge og færre gamle på Vestlandet enn i de andre helseregionene. Eldre mennesker bruker helsetjenester mer enn yngre, så dette er med på å forklare hvorfor kostnadene er lavest i vest.

4 av 10 ble behandlet på sykehus

SSBs statistikk viser at 1,9 millioner pasienter fikk behandling på sykehus i løpet av 2015. Dette tilsvarer 36 prosent av befolkningen.

Både på sykehus og andre institusjoner blir det vanligere å behandle uten innleggelse. I 2015 ble det gjennomført 8,7 millioner polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. To tredjedeler av disse på somatiske sykehus og resten i psykisk helsevern og rusbehandling, skriver SSB.

Ahus har minst ledig kapasitet

I gjennomsnitt var 9 av 10 senger i bruk på sykehusene i 2015. Relativt mange innleggelser i sykehus er akuttinnleggelser. Sykehusene må gjennom året ha noe ledig kapasitet for å ta høyde for dager med mange uforutsette innleggelser.

Det er stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder hvor mye ledig kapasitet de har gjennom året. Akershus universitetssykehus hadde en beleggsprosent på 96 prosent i 2015, viser SSB-statistikken. Det betyr at på en gjennomsnittsdag var nesten alle sengene i bruk. Helse Førde hadde derimot kun 7 av 10 senger i bruk i gjennomsnitt.

Geografi kan være relevant når man skal tolke beleggsprosenten. I hovedstadsområdet er det korte avstander mellom sykehusene, og derfor mulig å sende pasienter til andre sykehus ved sprengt kapasitet. I Sogn og Fjordane derimot, er reiseveien til neste sykehus betydelig lengre.

Flest sykepleiere

37 prosent av dem som arbeider i spesialisthelsetjenesten er utdannet som sykepleiere. Dette er den største gruppen i tjenesten. Totalt var det registrert 137.200 sysselsatte i spesialisthelsetjenesten ved utgangen av 2015. Dette tilsvarer om lag 122.300 årsverk, skriver SSB i sitt nyhetsbrev.

Powered by Labrador CMS