Samfunn

Sentralbanksjef i Storbritannia, Mark Carney, kan sørge for store svingninger i valutamarkedet i dag.

I dag kan han sjokkere valutamarkedet ved å ikke foreta seg noe

Den britiske sentralbanken holder første rentemøte etter «brexit».

Publisert Sist oppdatert

Torsdag klokken 13.00 offentliggjøres utfallet av det første møtet mellom den pengepolitiske komiteen i den engelske sentralbanken (BoE) etter «brexit»-avstemningen.

Den engelske sentralbanksjefen Mark Carney har i etterkant av avstemningen gitt tydelige signaler om at pengepolitikken på de britiske øyer vil bli mer ekspansiv. Markedet venter med mer enn 80 % sannsynlighet at det vil komme et kutt i styringsrenta på 25 basispoeng, mens 39 av 60 spurte økonomer i en Reuters-undersøkelse venter at BoE vil kutte renten nå. Et kutt på 21bp er forøvrig allerede priset inn, og et slikt trekk fra BoE vil derfor ikke få store konsekvenser.

Om et kutt derimot ikke kommer, kan pundet igjen sendes ut i en berg-og-dalbane med bratte nedoverbakker. Én av aktørene som tipper at et rentekutt ikke kommer før i august - eller at et større kutt kommer - er Nordea:

– BoE vil med stor sannsynlighet kunngjøre en form for pengepolitisk lettelse i dag som følge av det overraskende utfallet ved Brexit-avstemningen i juni. Det store spørsmålet er om den Pengepolitiske komitéen vil kutte renten med 25bp allerede i dag eller vente til augustmøte når de har fått litt lengre tid til å vurdere inflasjon- og vekstutsiktene. Vi tror, i motsetning til konsensus, ikke BoE vil kutte renten ved dette møtet, men heller øke QE-programmet (kvantitative lettelser) med rundt GBP 50 milliarder (i form av Guilts og selskapsobligasjoner) til tilsammen GBP 425 mrd, skriver analytiker Thina Margrethe Saltvedt i dagens morgenrapport.

– Hvis vi får rett i våre antakelser, at BoE vil vente til augustmøtet eller at de kutter renten med 50bp, vil det kunne bli store bevegelser i GBP. Med en bedret oversikt over den politiske situasjonen i Storbritannia fremover kan vi heller se for oss et oppsidepotensiale for GBP, slår hun fast.

Alternativer

DNB Markets trekker fra økte kjøp av statspapirer som et alternativ til å kutte renten, og viser til en Reuters-undersøkelse fra forrige uke:

– Tidligere har sentralbanken kjøpt statsobligasjoner for til sammen 375 milliarder GBP. Disse kjøpene ble avsluttet i 2012 og sentralbanken har reinvestert kuponger og forfall siden da. Nå venter et mindretall av de spurte i Reutersundersøkelsen at kjøpene vil bli utvidet på dette møtet, men flertallet venter at kjøpene vil blir utvidet senere i år.

– Markedsreaksjonene etter Brexit trekker isolert sett i retning av at sentralbanken ikke trenger å gjøre noe nå, skriver seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal, i sin morgenrapport.

Han viser til at hovedindeksene for britiske aksjer nå er høyere enn før Brexit, etter et umiddelbart og kraftig fall etter avstemningen. Kun bankaksjene henger etter, og «et rentekutt vil neppe gjøre noe fra eller til for det,» skriver han.

I rentemarkedene har lange statsrenter falt til rekordlave nivåer og pundet har svekket seg omtrent 10 prosent mot euro.

– Svakere pund og lavere renter gir nettopp de stimulansene et rentekutt er ment å bidra til. Britiske eksportbedrifter får styrket sin inntjening og konkurranseposisjon. Brexit vil ramme investeringslysten, men svakere pund og lavere renter kan bremse nedgangen i investeringene. Lavere renter gir også et positivt bidrag til husholdningenes kjøpekraft, men svekkelsen av pundet vil øke inflasjonen og dempe kjøpekraften de neste par årene. Markedene har gjort mye av jobben som et rentekutt kunne bidra til, men markedsutslagene er for en stor del basert på at BoE senker styringsrentene, skriver Aamdal videre.

Om sentralbanken gir til kjenne at den er i tvil om det er nødvendig med ytterligere stimulanser, kan reaksjonene i markedene bli lavere aksjekurser, høyere renter og et sterkere pund, mener Aamdal.

– Det ønsker neppe BoE nå. Økt inflasjon som følge av et svakere pund er noe BoE vil se på som forbigående og ikke legge vekst på i rentebeslutningene. Det var i alle fall erfaringene fra depresieringen i 2008. Diskusjonen som foregår mange steder, om pengepolitikken har netto positive effekter ved så lave renter verden nå opplever, har ikke vært særlig fremme i forbindelse med dagens rentemøte, skriver han.

Powered by Labrador CMS