Ikke lett for Tom Tvedt

Ekspertene Ukeavisen Ledelse har snakket med mener at Tvedts redning er å signalisere enda større vilje til åpenhet, selv om rammebetingelsene hans gjør dette vanskelig. Selvsikkerheten hans bør også jekkes ned noen hakk, skal han klare å få folket med seg.

– Tvedt bør først og fremst signalisere en større vilje til åpenhet i denne situasjonen, selv om han skulle være hindret av regler eller lovverk. Inntrykket som etterlates i dag er han og Norges idrettsforbund gjentatte ganger prøver å komme seg unna, sier Hallgeir Gammelsæter, rektor og professor ved Høgskolen i Molde.

Gammelsæter er ekspert på organisering og ledelse innenfor idretten.

Debatten om NIF og manglende åpenhet rundt tidligere reiseregninger virker aldri å ta slutt. Etter å ha fått kritikk over tid, ble Idrettsforbundet to ganger kalt inn på kulturminister Linda Hofstad Hellelands kontor. Resultatet ble etterhvert et pålegg om å offentliggjøre enkeltbilag, dersom offentligheten ber om det.

Diskusjonen i dag går på om idrettspresident Tom Tvedt vil gjøre dette, også fra tiden før han selv ble valgt som idrettspresident. Journalist Ingerid Stenvold i NRK Dagsrevyen prøvde nylig å få et svar fra Tvedt på hvordan forbundet kan forbedre sine rutiner for åpenhet, innsyn og kontroll. Uten å få svar. Det har det kommet mange reaksjoner på.

Tar avstand

Alle som så på intervjuet kunne se hvor ukomfortabel Tvedt var da han gang på gang tydelig unngikk spørsmålene med innlærte fraser, og stadige avledningsmanøvre.

I etterkant har kommunikasjonseksperter, pr-byråer og andre forståsegpåere tatt avstand fra Tvedts opptreden og innholdet i hans kommunikasjon. First House, for eksempel, har til en forandring valgt å være åpne om sine kundeforhold. De var tydelige på at de ikke samarbeider Idrettsforbundet i denne saken, etter Tvedts opptreden i Dagsrevyen.

Rektor ved Markedshøyskolen, sosiolog og kommunikasjonsekspert Trond Blindheim, sa til VG at han tenkte at Tvedt er Norges mest arrogante fyr etter å ha sett intervjuet.

Tvedt har også lagt seg ut med regjeringen og kulturminister Linda Hofstad Helleland tidligere i høst. Da ble han beskyldt for å ha kuppet Kulturdepartementets nordiske opprop mot doping, og i stedet presentert det til pressen som sitt forslag.

Ifølge kulturminister Linda Hofstad Helleland hadde hun selv jobbet med et nordisk opprop i kampen mot doping. Da Norges Idrettsforbund fikk utkastet til gjennomlesning, gjorde de endringer, sendte det til media – og satte en sperrefrist for publisering.

Dette reagerte blant andre Antidoping Norge kraftig på:

– Jeg er veldig forundret. Jeg forstår ikke hva som har skjedd. Dette var kulturdepartementets initiativ, som vi støttet, sa styreleder i Antidoping Norge, tidligere statsråd Valgerd Svarstad Haugland, til VG.

– Vi inviterte NIF til samarbeidet. De sa «nei» – og så går de ut med dette selv. Vi har aldri opplevd maken. Dette er en helt ny måte å jobbe på, som Kulturdepartementet ikke har sett før, sier kulturminister Hofstad Helleland til samme avis.

Tom Tvedt svarte i en e-post til avisen at Kulturdepartementet må ha misforstått alt – både at han ønsker å svekke WADAs mandat og at han nå prøver å ta æren for andres forslag.

– Alvorlig

– Dette er alvorlig. Statsråden vet naturligvis at NIF aldri har sagt nei til et samarbeid om dette. Om det var tilfellet, ville ikke departementet ha sendt oss et utkast til samarbeidserklæring – som vi besvarte seriøst og grundig på kort tid. I tillegg har vi, som sagt, ikke gått ut med dette, skrev Tvedt, og henviste samtidig til at han ga ansvaret til innholdet til NTB, under forutsetning at dette ikke skulle publiseres ennå.

I etterkant av debatten om reiseregningene ble det nedsatt et utvalg, ledet av tidligere kringkastingsjef i NRK, John Gordon Bernander, som skulle komme med en rekke forslag til hvordan norsk idrett kan bli åpnere om hvordan de bruker sine penger.

Ifølge Bernander er idretten mer åpen enn det som er vanlig i frivillige organisasjoner, Men han og hans kumpaner i utvalget fant likevel rom for forbedringer.

Bernander var klar på at hans utvalg ikke skulle bedrive granskning av tidligere eventuelle synder i idrettsforbundet. De så i stedet på praksis og hvordan praksis bør justeres, slik at idretten fremstår som åpen og gjennomsiktig og kontrollerbar.

– Hvis noen kom hit for å høre om vi har funnet noe lort fra fortiden, så tar de feil. Vi har ikke sett etter dette, sa Bernander under fremleggelsen.

Beklaget NRK-intervju

Når en idrettspresident skaffer seg uvenner i øst og vest får han en krevende oppgave, både med å skape tillit internt, til organisasjonens interessegrupper og med å oppretteholde en god kommunikasjon med de ulike partene. En stund etter NRK-intervjuet kom Tvedt igjen på banen og beklaget sin opptreden. Overfor Adresseavisa innrømmet han både å ha vært uklar og upresis.

– Jeg beklager at jeg var uklar og upresis. Jeg har ikke noe problem med å se det i ettertid. Det som gjør mest vondt er at det skapes en opplevelse i organisasjonen om at vi har noe å skjule. Det har vi overhodet ikke, sa Tvedt,.

Han forklarte opptredenen med at han ikke var forberedt på å få spørsmål om åpenhet, og at han hadde forberedt seg på å snakke om Bernander-rapporten.

– Skapes rom for misbruk

Hallgeir Gammelsæter mener at det er et problem at idretten rir flere hester. På den ene siden kommersialiseres den kraftig og adopterer sponsorenes lukkede kultur. På den andre siden tviholder den på at idretten er demokratisk og driver med ideell virksomhet. For dette belønnes den sågar rikelig av Staten, som dermed går god for den. Derfor er det ikke behov for innsyn. Denne balansegangen er vanskelig, og vi ser at det ofte går galt, både internasjonalt og her hjemme, hevder han.

– Det er lett at man bruker den ideelle idretten til å hvitvaske den kommersielle. Dermed skapes det et rom, der misbruk blir mulig. Dessuten finansieres mye av idretten i Norge gjennom tippemidlene, utenfor Statsbudsjettet. Da blir det sjelden debatt om idretten i Stortinget. Lederne i norsk idrett kommer i tillegg ofte innenfra. Hvis man er produkt av én kultur, skal det mye til gjøre noe med den. Vi opplever jo alle at vi lever i rasjonelle verdener, og sier at ting er grunnleggende feil, utdyper Gammelsæter.

Gammelsæter peker på de store kontrastene. Blir man avslørt når man sitter på toppen, er fallhøyden veldig stor – nylig eksemplifisert ved FIFA-president Sepp Blatters avgang i vanære.

– Blatter tror sikkert at han har gjort en stor jobb for fotballen. Kulturen han jobbet i var virkeligheten for ham, men virkelighetsfjern for oss andre. Reaksjonene i etterkant var antakeligvis uforståelige for ham, forklarer han.

Han mener Tvedt må være villig til å bruke eksterne og habile folk som kan kikke NIF etter i kortene.

– Da får han kjøpt seg litt tid, og kan jobbe videre derfra. Det er nesten ikke mulig for ham som enkeltperson å renske opp i Norges Idrettsforbund. Det er mulig at de prøver, men det er vanskelig å se at Tvedt, Øvrebø i Olympiatoppen eller Inge Andersen viser særlig vilje til å åpne opp for innsyn. Det bidrar til mistanken om at idretten har noe å skjule, sier Gammelsæter.

Kan miste legitimitet

Han er ikke så opptatt av konsekvensene en eventuell krise kan få for personer i posisjoner. I stedet frykter Hallgeir Gammelsæter at den manglende åpenheten og ukulturen kan bidra til at idretten mister folks respekt.

– Med den aktive og undersøkende pressen vi ser i dag, finnes det ikke så mange andre strategier for Tvedt enn åpenhet. For å gjenopprette troverdigheten må NIF, og idretten generelt, bli mer transparente. Dette er en klar internasjonal utvikling, spesielt i den vestlige verden. IOC, FIFA, UEFA og friidretten med flere sliter voldsomt med renomméet, og det er snart bare diktaturer som vil ha OL NIF er, etter at Norge ønsket OL, knyttet opp mot IOC. Diskusjonen her hjemme viser at skandalene internasjonalt kaster lange skygger over norsk idrett, hevder han.

– Har trodd på egen ufeilbarlighet

Tom Tvedts naturlige autoritet, etter et langt liv som leder, politiker og idrettsmann, kan også bli hans verste fiende, mener ledelses- og etikkekspert Jørn Bue Olsen.

– Autoriteten hans er en sterk side som han kan utnytte bedre. Nå faller han igjennom, med klomsete håndtering av sakene han har vært involvert i, sier han.

Han beskriver Tvedt som en stor, ruvende figur: tidligere toppidrettsutøver (håndball), ordfører, fylkesordfører og med lang erfaring fra næringslivet. Med sin ledererfaring og selvtillit etter tidligere suksesser har han tatt litt lett på den krevende rollen han har i dag, mener Bue Olsen. Han har blitt litt for høy på seg selv.

– Han har et godt utgangspunkt, men har ikke klart å styre unna tabbene. Likevel skal vi være klare over at han har en svært krevende jobb. Den er mer krevende enn folk forstår – langt vanskeligere enn en tilsvarende lederstilling i næringslivet, sier han.

Forventes profesjonalitet

Bue Olsen, som også har lang erfaring fra ledende verv innen idretten, forteller at skjæringspunktet mellom frivilligheten og den profesjonaliserte kulturen kan være vrien. Det kreves at man skal håndtere alt profesjonelt, så snart man har et verv innen idretten, og alles øyne er rettet på deg. Men lederkulturen i Norges Idrettsforbund lar seg ikke endre over natten. Og det er litt for mange signaler om at den ikke er sunn.

– Enkelte har beskrvete kulturen som en fryktkultur. Tvedt er bare en brikke i dette spillet, men han har nå stor makt og kan gjøre sin innflytelse gjeldende – for å forbedre kulturen, sier han.

Han minner om at det ikke er lenge siden idrettslederne styrte OL-skuta på grunn.

– Da syv idrettsråd og tre idrettskretser rundt Oslo samlet seg om noen forslag til lokalisering av tre idrettsanlegg, betegnet daværende idrettspresident Børre Rognlien det som «støy i organisasjonen». Måten idrettslederne i NIF og i Oslo utøvet ledelse på produserte motstand mot OL – også internt i idretten. Jeg, som alltid har vært en ivrig sportsfantast, fant meg selv som motstander av det gjeveste idrettsarrangementet vi kunne fått på norsk jord, nemlig OL, forklarer han.

Bue Olsen understreker at kultur er viktig, men det er også rammebetingelsene Tvedt har å forholde seg til. Det er Idrettstinget som har satt opp regelverket for hvordan han håndterer reiseregninger og lignende. Her er han tildels styrt av reglene bestemt i idrettstinget og styret – det er demokratiet i idretten som styrer, og ikke presidenten.

– Når det er sagt, takler han dette dilemmaet svært dårlig. Han synes, overraskende nok, å mangle klokskapen, og retorikken hans holder ikke mål. Han klarer heller ikke å få frem hvilke rammer som begrenser ham. Skal han lykkes i sin kommunikasjon, må han tydelig peke på demokratiet, og samtidig fortelle hva han egentlig mener. Han må etterlate et inntrykk av at han viser vilje til å ordne opp, ikke at han har noe skjule, sier Bue Olsen.

Han understreker at det i frivilligheten er mange som innehar verv som egentlig er en hobby, men for mange er det jo mer en ubetalt deltidsjobb. Da er det optimalt, både for idrettens dårlige økonomi og den enkelte, at man kan ta ut det som er maksimalt mulig gjennom statens satser på reiseregninger. Reiser til utlandet har gode satser, minner han om.

– Man skal følge reglene, men det er ikke overraskende at dette kan flyte ut. Folk bruker svært mye tid og ressurser på idrettsverv. Isolert sett kan disse reiseregningene være litt ubehagelige å vise frem for offentligheten. Det har vært en kultur innen idretten i lang tid at idrettslag spares for utgifter på denne måten, forklarer han.

Demokratiet bestemmer

Nå må Tvedt fokusere på det hans egen organisasjon har bestemt. Det nytter ikke å snakke om hva han har lagt bak seg. Normene – de uskrevne reglene – ligger også der. Det er ingen annen utvei enn å utvise mer ærlighet og åpenhet.

– Det holder ikke å peke på at pressen, interessegruppene og omgivelsene ikke har skjønt problemstillingen. Tvedt har vært altfor lite ydmyk overfor denne delen av lederoppgaven. Man skal være forberedt når man møter VG, NRK og de andre mediene. Det synes som om gjorde en slett lederjobb her, sier Bue Olsen.

Han mener det er et problem at idrettsledere ikke tar faget ledelse alvorlig nok, og at vi må kunne stille spørsmålet om det finnes nok lederkompetanse i idretten.

– Det må være rom for dette, uten at det skal oppfattes som personlig kritikk, sier han.

For en stund siden sjekket Jørn Bue Olsen hva Norges Idrettsforbund kunne tilby av ledelseskurs. Han fant ikke mye: Et dagskurs om ungdom og ledelse var alt.

Han mener Tvedt har et stort problem i forhold til å håndtere verdien åpenhet. Hvordan Tvedt tolker og prøver å forklare sine begrensningene, både formelt og uformelt, har ikke fungert.

– Det er dette som har ført til den klossete håndteringen hans av denne saken, understreker han.

Tvedts stil, som han beskriver som lite ydmyk og småarrogant, kan være en trussel for hvordan budskapet hans når frem. Håndteringen av flere saker, som WADA-saken med kulturministeren, har vært taklet svært dårlig, mener han.

– Likevel er det lederkulturen i NIF som er den største utfordringen. Tvedt har tatt for lett på dilemmaene. Han har hatt for stor tro på seg selv, og har trodd at han kunne fikse ting han åpenbart ikke har vært godt nok forberedt på å håndtere. Generelt sett har han hatt for høy selvtillit, og kunne ha tjent på å jekke seg ned noen hakk. sier Bue Olsen.

Han forteller at situasjonen Tvedt står oppe i, med medier og politikere som har fått blod på tann, er utfordrende. Nå vil media lete med lys og lykte for å finne uregelmessigheter og feil.

– Han har gjort noen tabber, og de har ført til at pressen ikke vil slippe ham nå. Tvedt er en erfaren politiker, men har åpenbart fått kunstig selvtillit og en tro på at han skal klare å håndtere politisk ledelse på grunn av dette. Resultatet av dette har blitt en skikkelig klæsj med regjeringen. Utgangspunktet for et samarbeid mellom idretten og regjeringen skal jo bare være positivt. Dessverre har han nok trodd for mye på sin egen ufeilbarlighet, sier han.

En av årsakene til konfrontasjonen kan være at politikerne i dag er mer hands-on enn tidligere i idrettsspørsmål, også på interne NIF-saker.

– Dette kunne ha bidratt til at saken var enklere å håndtere for Tvedt, men samtidig stiller det høyere krav til lederens opptreden, forklarer han. Avslutningsvis hører det med i helhetsbildet å fremheve alle idrettslederes store innsats for frivilligheten med lav eller ingen lønn – med eller uten dekket reiseregning. Idretts-Norge drives i hovedsak på dugnad, forklarer han.

– Bør trene på kammerset

Ifølge Bue Olsen burde Tvedt og andre idrettsledere trene mer på kammerset, slik at han stiller bedre forberedt. Han anbefaler at det arrangeres interne ledertreningssamlinger, og peker på tidligere trenere som Hans Trygve Kristiansen, som har ledertreningsprogrammer som toppledere i idretten burde se nærmere på

– Kanskje er vi inne i en brytningstid, der politikere og media ikke aksepterer at ledere kan gjøre hva som helst. I rettferdighetens navn skyldes mange av problemene Tvedt står oppe i ikke han selv, men de representerer likevel i høyeste grad utfordringer som han må takle. Gjør man en feil, er det en god idé å legge seg flat. Det er en øvelse ledere i NIF ikke behersker i særlig grad. Feilaktige grep erkjennes ikke, og gode forklaringer er dessverre en mangelvare, sier Jørn Bue Olsen.

– Svært krevende situasjon

At idrettsforbundet ikke vil gjøre enkeltbilag og regningen fra for eksempel Sotsji-OL i 2014 tilgjengelige, kan ha mange årsaker. Det er uansett en svært krevende situasjon for idrettspresident Tom Tvedt å stå i, mener organisasjonspsykolog Morten Eikeland.

– Det er en ekstremt tøff rolle han må fylle. Han møter så høye krav fra samfunnet om åpenhet, som han antakeligvis ikke har forutsetninger for å klare å innfri, sier Eikeland, som er organisasjonspsykolog i AFF ved Norge Handelshøyskole.

Han peker på det som skjer i idrettsverdenen andre steder i verden, med pampestyre i FIFA, korrupsjon og OL i diktaturstater. Negativiteten forbundet med dette blir raskt overført til slike saker som Idrettsforbundet nå opplever.

– De sterke følelsene som trigges av slike saker internasjonalt, smittes raskt over til en sak om manglende åpenhet her hjemme. Når folk ser at lederen unngår å svare på spørsmål, sitter man igjen med en følelse av at lederen har noe å skjule, forklarer han.

Omdømmeproblem

Ifølge Eikeland har NIF og Tvedt nå et stort omdømmeproblem. Med godkjente regnskaper fra tidligere år, har Tvedt dessuten begrensninger i hvordan han skal kunne klare å skape tillit igjen.

– Det hadde vært verre dersom Tvedt hadde hatt anledning til å vise frem regnskap og reiseregninger fra langt tilbake i tid, uten å vise vilje til å gjøre det. Vi må imidlertid være klare over at å vise vilje til åpenhet i NIF er krevende. Det tar lang tid, og er både en massiv og vanskelig oppgave, sier Eikeland.

Handling

Han anbefaler ledere i samme situasjon som Tvedt å lede gjennom eksempelets makt. Kun gjennom handling kan han gjenopprette tilliten.

– Den beste måten å vise åpenhet på, er gjennom etisk og måteholden atferd over tid. Dette må også vises frem med jevne mellomrom, slik at inntrykket setter seg, sier han.

Han påpeker at mennesker generelt sjelden opererer ut fra moralske motiver.

– Vi kan ha en moralsk atferd, men sjelden et moralsk motiv for våre handlinger. Det er derfor vi havner i trøbbel i moralske saker. Vi er i bunn og grunn egoistisk motiverte vesener, forklarer han.

Han legger til at Tvedt mest sannsynlig har inngående kunnskap om reiseregninger og regnskap i NIF fra langt tilbake i tid.

– Kunnskapen kan bli avgjørende. Han kan velge å stå i kampen, som i dag, eller ta valget om å gå av som idrettspresident, sier Eikeland.