Comeback: Hilde Frafjord Johnson er tilbake i norsk politikk, etter ti år i internasjonale lederstillinger; først og fremst i FN.

Foto

NTB-scanpix. 

KrF-general Hilde Frafjord Johnson:

– Ikke redd for konflikt

Publisert: 4. november 2016 kl 10.26
Oppdatert: 4. november 2016 kl 14.09

Bulldoseren: – I speilet ser jeg ofte en sterk og offensiv leder som kan oppfattes som en bulldoser og som kan gjøre andre redde. Derfor er det viktig også å skape trygghet og å lytte, sier Hilde Frafjord Johnson

Når man er leder i en liten organisasjon, er lederen enda mer synlig enn i store organisasjoner.

– I realiteten går jeg hele tiden rundt med et mikrofonstativ. Hver minste kommentar blir lagt merke til. Da må man være oppmerksom på hvordan man er som leder. Spenninger kan også komme fortere til overflaten, sier Hilde Frafjord Johnson. Som ny generalsekretær i Kristelig Folkeparti (KrF) har hun riktignok ikke opplevd de store konfliktene, men hun viser til at det i alle lederjobber vil være ting å ta tak i.

– Dersom det er konflikter er det viktig at de ikke får feste seg over tid.

Den vanskelige freden

Hilde Frafjord Johnson var henholdsvis utviklingsminister og bistandsminister i Bondeviks to regjeringer, og vendte i mars hjem igjen til norsk politikk etter ti år i internasjonale lederstillinger; først og fremst i FN. Hun beskriver det som «kjempespennende» at hun nå skal takle utfordringer i et politisk parti.

– Jeg har gått fra å være øverste leder for 11 000 tusen i Sør-Sudan, syv tusen var militære og tre tusen sivile. Det var en annen type lederutfordring,  sier Frafjord Johnson, som er aktuell med boken «Den vanskelige freden». Ikke en bestselger, akkurat, men et sterkt og personlig bidrag til debatten om fredsavtalenes kollaps og hva Norge og det internasjonale samfunnet kan gjøre bedre for å skape og bevare fred.

Saken fortsetter under annonsen

I flere år var hun en sentral aktør i fredsprosessen for Sudan. Sør-Sudan ble uavhengig, og Hilde Frafjord Johnson ble FNs generalsekretærs
spesialrepresentant til landet og leder for FNs fredsbevarende operasjon.

Foto

Sjef: Hilde Frafjord Johnson har vært FNs øverste militære og politiske sjef i Sør-Sudan. (Foto: NTB-scanpix). 

Ikke redd for konflikter

– I boken skriver du: «Konflikter er en del av alles liv, og de er en del av alle samfunns og nasjoners liv. Det er hvordan man håndterer konflikter som er avgjørende». Og du fortsetter med dine tanker om konfliktløsning: begrepet konfliktløsning er svært ambisiøst. Det kan ofte indikere en lineær tenkning, der problemene løses, uten en tilstrekkelig bevissthet rundt at spenningene ofte gjenoppstår i ny forkledning. Det er langt fra konflikter i Sør-Sudan til Norge?

– Konflikter er en del av vår hverdag, på arbeidsplassen og i samfunnet. Det er en del av menneskers natur og det sosiale fellesskapet at det er konflikter. Det er ikke noe å være engstelig for. Hovedpoenget er hvordan man håndterer dem, både hjemme og i andre land.For ledelse her hjemme er det viktig å ikke være redd for konflikter, og å ta tak i dem. I andre land er poenget at konfliktene skal håndteres på en skikkelig og fredelig måte, og ikke med vold, sier Frafjord Johnson, og viser til at konflikter i en del land ender i vold fordi man ikke har lært seg fredlig håndtering av konflikter.

– Mens man i mange kulturer har hatt lange tradisjoner for å løse konflikter gjennom samtaler, ofte under et tre, er dette ofte vanskelig å tilpasse når en kommer til et nasjonalt nivå. Da ender man opp med væpnede konflikter, og med vold som virkemiddel. Og det er når man griper til vold man får de store konsekvensene.

Yes sir, madam, sir

Saken fortsetter under annonsen

– Det vi ikke har nok av i internasjonale fredsprosesser, er et realistisk forhold til at dette kan være konflikter som varer, også etter fredsavtaler, fortsetter hun.

– Poenget er at spenningene løser seg ikke i en fei, og om man har man har funnet en løsning på en del av problemene er ofte ikke konflikten borte. Spenninger mellom folkegrupper eller maktkamper kan ofte leve videre på et eller annet vis, og så må man jobbe med å finne fredelige virkemidler for å håndtere disse spenningene. Og det er noe man ofte ikke er flinke nok til.

Det er kanskje et spørsmål jeg ikke bør stille, men jeg gjør det likevel:

– Hvordan var det å være kvinne i et såpass mannsdominert yrke?

– Det betydde ikke noe om den som sto der hadde skjørt eller bukser. Det var litt overraskende. Jeg trodde det ville bli vanskeligere med de militære enn med det sivile. Men så opplevde jeg det omvendt. Blant FN-soldatene følger man hierarkiet, og uansett hvem man er, mann eller kvinne, så er det du som er sjefen. Da følges instruksene. Det var ingen diskusjon om jobben skulle gjøres. Det morsomme var hvordan de titulerte meg: Yes sir, madam, sir. De klarte ikke å la være å si sir. Jeg er ikke sir, sa jeg, og fikk til svar: Javel madam, javel sir.

Ta tyrene ved hornene er regel nummer en. Ikke la konflikter feste seg og løpe over tid

På fredelig vis

Saken fortsetter under annonsen

– Hva med jobben som generalsekretær i KrF?

– Dette er en helt annet lederutfordring enn det jeg har møtt tidligere. Når man er leder for en stor organisasjon med tusenvis av ansatte har man et team rundt seg, et team som lager en buffer mellom deg og resten av de ansatte, og som i noen tilfeller kan «oversette» det man sier og gjør. I KrF er lederrollen mer gjennomsiktig og sårbar fordi vi er få ansatte. Samtidig har vi i underkant av tretti tusen medlemmer – noe som i partisammenheng er mye.

– Er det derfor konfliktløsning et av de viktigste ordene i både KrF som i Sør-Sudan?

– Vi er heldige som bor i et land hvor man er vant til å håndtere konflikter på fredelig vis. Det er også en tradisjon i norsk kultur, over tid, for å håndtere spenninger, motsetninger og maktkamper slik. Det var ikke alltid sånn før. Harald Hårfagre gjorde det på en annen måte. Så vi har jo lært noe, da. Vi har en annen bakgrunn enn en del samfunn som fremdeles tyr til ikke-fredelige virkemidler. På en arbeidsplass og i en organisasjon her hjemme, er det bruk for både konflikthåndtering og konfliktløsning. Men her har man ofte et problem som kan knytte seg til spesielle konkrete saker, til lønn eller ansettelser, eller til noen som føler seg forbigått.

Det første budet er å ikke la konflikten utvikle seg uten å ta tak i den, ifølge Hilde Frafjord Johnson.

– Ta tyrene ved hornene er regel nummer en. Ikke la konflikter feste seg og løpe over tid, verken mellom ansatte eller mellom enheter i en organisasjon. Konfliktsky ledere kan skape store problemer på en arbeidsplass. Ikke si som Bøygen i Peer Gynt: Gå utenom! Det er absolutt ikke heldig. Det gjør at kulturen på en arbeidsplass kan bli oppslukt av en konflikt. Det er energitappende for alle parter. En må ta tak i problemene.

Oppvokst i Tanzania

Saken fortsetter under annonsen

Hun er født og oppvokst i Arusha i Tanzania. Her var faren lærer ved Det Lutherske Verdensforbunds videregående skole og moren var sykepleier.

– Min barndom i Tanzania har hatt stor betydning for hvem jeg er, for hvilket engasjement jeg har og har hatt. Jeg har alltid tatt med meg denne erfaringen og ønsker å jobbe for at andre skal få det bedre, ikke minst fattige mennesker. Det har vært mye av drivkraften. Helt fra jeg var liten, har jeg hatt dette engasjementet med meg.

Når lederne i landsbyen skulle ta sine bestemmelser, satte de seg under et tre og diskuterte.

– Hva var og er ditt tre?

– Mitt tre er et rundt bord der alle har en plass. Ved det bordet er det ikke et hierarki som regjerer, hvor lederen sitter øverst ved bordet og alle andre sitter lenger ned. Alle skal føle seg trygge.

Hun viser til at det er lederens oppgave å bidra med samtaler for å håndtere det som er vanskelig.

– Vi må prøve å løse opp i saken. Det viktigste er at lederen tør ta tak i det med en gang, det neste er at lederen skaper åpenhet for å kunne snakke om ting. Medarbeidere skal føle trygghet for at de kan komme med sitt og kunne være tydelig på kritikk om hva de synes er negativt eller ting man må ta opp. Det skal være stort rom for dette, og dette rommet er lederen ansvarlig for å skape. For skaper man ikke dette rommet, kommer ikke ting på bordet.

Saken fortsetter under annonsen

Som en bulldoser

Når det kommer til utøvelse av ledelse, så bruker Frafjord Johnson ofte bildene speil og sko. Hun forteller at hun bruker speilet som et bilde på selv-refleksjon: hvordan opplever andre meg? Hvordan oppleves jeg som leder? Men skal dette fungere, må man også selv tenke at man har prøvd å ha de ansattes sko på - i billedlig forstand. Man må forsøke å sette seg inn i deres situasjon. Hvordan opplever de dette? Øvelsen skaper større forståelse for hvordan den andre har det, mener Frafjord Johnson

– Hvis jeg ønsker å skjønne hvordan jeg virker på andre, så må jeg også kunne lytte. Det å ha store ører hjelper. Når vi som er ledere gjør dette, kan vi bidra det til at andre gjør det samme. Speil og sko er enkle virkemidler, i familien som i internasjonal sammenheng. For har du prøvd skoene, da kommer også innsikten. Det hjelper å vite hvem jeg er og hvilken sammenheng jeg står i. Skjønner jeg ikke det, blir jeg en dårlig leder. Speil og sko er også et godt virkemiddel for at medarbeiderne skal kunne fungere godt sammen. Jo mer man klarer å se seg selv og andre utenfra, jo bedre kan man samarbeide.

– Hva ser du i ditt eget speil?

– Jeg ser ofte en sterk og offensiv leder som kan oppfattes som en bulldoser og som kan gjøre andre redde. Derfor er det viktig også å skape trygghet og å lytte. Jeg må være oppmerksom på hva jeg sier, og jeg må være oppmerksom på å ikke si noe som kan oppfattes negativt av andre. Da går ryktene som ild i tørt gress i en liten organisasjon. Jeg må være oppmerksom på hvordan andre oppfatter meg. Selvfølgelig gjør jeg feil, men da er det viktig å erkjenne disse feilene. Skjønner jeg det ikke, eller får jeg ikke formidlet det, kan man lett bomme i en liten organisasjon.

Foto

Ikke konfliktsky: – Mens man i mange kulturer har hatt lange tradisjoner for å løse konflikter gjennom samtaler, ofte under et tre, er dette ofte vanskelig å tilpasse når en kommer til et nasjonalt nivå, sier Hilde Frafjord Johnson. (Foto: Øyvind Risvik).

Prøve og feile

Der Hilde Frafjord Johnson ledet soldater måtte hun se seg selv på en helt annen måte enn i KrF. Det krevdes en tøffere lederstil for å kunne skape den troverdigheten og tilliten som trengtes.

– Hun er dame og har ikke militær erfaring, kunne man si. Jeg visste at om jeg ikke var på møtet på minuttet, eller ikke trakk klare nok konklusjoner, ville oppfatningen raskt være at jeg ikke var en sterk leder.

Det var en overgang å komme fra en organisasjon på 11 000 mennesker til en så liten setting som KrF. I UNICEF var de et lederteam med en organisasjon av tilsvarende størrelse. Frafjord Johnson sier da også at hun har måttet prøve og feile en del.

– Hvordan holder du bulldoseren i deg i sjakk?

– Det er ikke vanskelig. Jeg har mye energi og driver meg selv hardt, men jeg forventer ikke at andre skal ha samme tempo som meg. Dette er en lekse jeg lærte meg for lenge siden, og som jeg tar med meg inn i KrF. Jeg har måttet skifte gir og akseptere at ansatte er forskjellig enn meg. Selv går jeg nok litt på toppgir. Jeg vet også at det er viktig å være tydelig på at man ikke behøver å jobbe like langt ut på kvelden som sjefen. I noen bedrifter kan sjefen jobbe til åtte om kvelden, og de ansatte tror at de også må gjøre det. Her i KrF forventer jeg ikke det. Ikke gjør som meg, sier jeg. Gå hjem.

Jeg blir sint når folk ikke kan leve et verdig liv

Snu trenden

– Hvorfor tok du på deg generalsekretærjobben i KrF?

– Jeg ønsket å komme hjem, mest av alt på grunn av mine foreldre som er blitt gamle. Jeg ønsket også å bidra i et team sammen med Knut Arild (Hareide, red.anm), som jeg har kjempesans for, og som etter min vurdering er den beste lederen vi kan ha. Det er fredelige tider i KrF og jeg er ikke her for å være ryddegutt eller noe annet. Jeg skal prøve å bidra med ny energi i organisasjonen.

– Hva slags forventning har du til jobben i KrF?

– Jeg er veldig opptatt av å snu trenden for Krf ved valget i 2017.

– Da må du vel få med deg det såkalte bibelbeltet?

– Jeg vil nok ikke bruke uttrykket bibelbeltet, men vi er helt klart avhengige av de trofaste velgerne våre – og de er det flest av på Sørlandet og Vestlandet. Vi må trygge dem. Samtidig må vi nå nye verdiorienterte velgere. Det jeg jobber med, er nye partiformer som kan nå de som har sympati i samme retning oss, men som opplever det som en litt for høy terskel å stemme på dette partiet. KrF har nådd langt ut før, vi kan greie det igjen.

– Hva skjer når partileder Hareide trekker seg?

– Han skal være partileder i lang tid fremover. Å etterfølge ham er ikke noe jeg tenker på engang. Jeg gjør en innsats her og nå. Knut Arild sitter trygt og jeg håper han sitter som leder i partiet i minst ti år til. Det er mitt tidsperspektiv, jeg tenker ikke på hvem som kan overta.

Hvis jeg ønsker å skjønne hvordan jeg virker på andre, så må jeg også kunne lytte. Det å ha store ører hjelper

Energi, trening og mening

Hilde Frafjord Johnsons mor har i et intervju karakterisert datteren som en som var veldig opptatt av rettferdighet.

– Jeg blir sint når folk ikke kan leve et verdig liv, bekrefter Hilde Frafjord Johnson.

– Det engasjementet kanaliserer jeg inn i noe jeg kan gjøre noe med.

På spørsmål om hun ikke blir oppgitt og motløs, svarer hun:

– Nei, alle utfordringene har ikke ledet meg til handlingslammelse. Det har ansporet meg til å gjøre enda mer. Jeg kan ikke sitte stille og se på, dette må jeg gjøre noe med. Men det engasjementet hadde jeg ikke hatt om jeg ikke så at det nyttet. Bistand nytter. Jeg får mer energi av å se at det nytter. Det har nok bidratt til at jeg har stått på enda mer.

– Hilde Frafjord Johnson har alltid treningstøyet med seg?

– Det har mye å gjøre med mitt eget energinivå. For meg er det lettere å håndtere en hverdag som leder om jeg trener. Trening er en lynavleder, mitt energinivå blir mer balansert. Når jeg ikke trener, tror jeg energien kan komme ut på andre og mindre heldige måter. Jeg kan bli litt brå når jeg har høyt stressnivå.

Meningen med det hele

– Hva med meningen med livet?

– Jeg er trygt forankret i min tro, og jeg står i en sammenheng hvor jeg kan ta den på alvor og prøve å stille opp og gjøre noe for andre, for mennesker som ikke har det så bra. For meg er dette det aller viktigste. Det er i engasjementet mitt at meningen med livet ligger. Men det er også viktig å stå i en sammenheng med dem du er glad i, med venner, familie, og vite at de er glade i deg. For meg er det denne vertikale og horisontale linjen som utgjør meningen med livet.

Hilde Frafjord Johnson
søn 20.02.2022 23:47


Stilling: Generalsekretær i Kristelig folkeparti (KrF)

Alder: 53

Sivilstand: Singel

Født og oppvokst: I Tanzania

Bosted: Oslo.

Karriereglmt: Var FNs spesialrepresentant til Sør-Sudan i 2011 - 2014. Har vært utviklingsminister i Bondevik 1 og 2-regjeringen, og UNICEFs globale visedirektør. Hun har også vært medlem i FNs generalsekretærs uavhengige høynivåpanel for FNs fredsoperasjoner. Stortingsrepresentant fra 1993 til 2001.

Hilde om Hilde: En energisk, utålmodig og engasjert person som tror hun fremdeles kan redde verden. Samtidig er hun raus og snill, og er på langt nær et råskinn – selv om det av og til kan virke sånn.