Ikke så gode som vi tror

Digitalisering er nå på alles lepper. Det er ikke lenger bare regjeringens «På nett med innbyggerne» som gjelder. Difi er tildelt egne digitaliseringsmidler i statsbudsjettet, Digitaliseringsrådet er etablert og Digitaliseringsrundskrivet er oppdatert. Produktivitetskommisjonen ønsker også økt digitalisering, og domstoladministrasjonen etterlyser digitalisering av rettsprosessen, for å nevne noen initiativ.

Siden 2001 har Capgemini, på vegne av EU-Kommisjonen, analysert status for eGovernment på tvers av EU. 2015-rapporten er nå klar, og gir innsikt i status for digitalisering av et sett offentlige tjenester i 28 EU-land pluss Island, Norge, Serbia, Sveits og Tyrkia. Rapporten bygger på kvantitative og kvalitative data samlet inn gjennom både kartlegginger, brukerundersøkelser og testing av de digitale tjenestene. Følgende tre tjenester er det fokusert på i årets rapport: Å starte en bedrift, å miste og finne ny jobb samt å studere i europeiske land.

Dårlig på avgjørende områder

Rapporten viser at Norge, til tross for at vi rangeres høyt, gjør det dårligere enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Det gjelder spesielt innen områder som er avgjørende for innbyggernes brukeropplevelser. Seniorkonsulent i CapGemini Consult, Bjørn-Reidar Solstad, trekker frem følgende områder:

Framdrift: Får bruker tilstrekkelig tilbakemelding underveis på hvor langt vedkommende har kommet i prosessen?

Enkelhet: Er prosessen logisk, med klare instrukser og lett å bruke?

Gjennomføringstid: Gis det tilstrekkelig informasjon om hvor lang tid det tar å gjennomføre prosessen?

Ifølge Solstad er disse elementene avgjørende for en god brukeropplevelse.

– Når det gjelder gjennomføringstid, gjør Norge det dårligst av alle sammenliknbare land. I tillegg er kun 54 prosent av tjenestene mobiltilpasset. Dette er viktig å ta med seg når nye digitale løsninger etableres. I det private næringsliv ser vi at digitaliseringen øker i bransje etter bransje. Vi ser også at de digitale vinnerne har betydelig bedre økonomiske resultater og en høyere verdiskaping enn andre. Sammen med MIT Center for Digital Business har vi i Capgemini Consulting de siste fem årene gjennomført et globalt forskningsprosjekt for å kartlegge hva det beste innen digitalisering gjør, sier han til Dagens Perspektiv.

Digital DNA

Forskningen har identifisert at de digitale mesterne har en felles «digital DNA», som gir en høyere digital modenhet, lønnsomhet og verdiskaping sammenlignet med øvrige virksomheter. Den digitale DNA karakteriseres ved:

Sterke lederegenskaper
Virksomhetens ledere har lykkes med å samordne de digitale initiativ. De har etablert en tydelig og helhetlig digital visjon, et felles digitalt mål og en strategi og helhetlig styringsstruktur for å håndtere digitaliseringen. De har klart å skape et engasjement blant medarbeidere og ledere på alle nivåer. Det har lykkes med å etablere en god samarbeidsrelasjon mellom IT og forretning.

Prioritering av de digitale ferdigheter
Det digitale området er stort. Det er lett å gape over for mye på en gang. Digitale mestere skiller seg fra de øvrige ved at de har valgt ett eller et par digitale områder der de gjennom høy digital intensitet skal vise fremragende resultater – innen områder som digitalisering av interne driftsprosesser, bruk av sosiale medier, mobile løsninger eller bedre kundekanaler.

– I den videre digitaliseringen av Norge, både i offentlig og privat sektor, blir det viktig å unngå de største fallgruvene. Som for eksempel at vi ender opp med en rekke gode digitale løsninger som ikke henger godt nok sammen, og derfor kan gi brukere og kunder et rotete inntrykk av virksomheten – eller at de blir for vanskelige å ta i bruk. For offentlig sektor blir det sentralt å ta fatt i framdrift, enkelhet og gjennomføringstid, slik at Norge kan bringes opp på nivå med de beste, forklarer Solstad.