Annonse
– Det er litt rart å være redd for at teknologien skal ta jobbene fra ufaglærte, samtidig som man frykter at mange skal ha «dårlige jobber» i framtiden, sier Heidi Arnesen Austli i IKT Norge. Foto: IKT Norge. 

IKT-Norge-sjefen om OMSTILLING: – Etterlyser mer pisk. Norske ledere er digitale sinker

– Vi er et lite land. Vi er færre enn feilmarginen under folketellingen i India. Fra å ha levd godt av olje og naturressurser må vi nå skape ny vekst. Det handler om å omstille den industrien vi har og å skape nye virksomheter.

– Det handler også om å ta gevinst av kostnadseffektiviseringer som digital teknologi gir mulighet til. Det er det som er greia med Uber. De har droppa taxisentralen.

Teknologi mer enn en mulighet 

Som administrerende direktør i IKT Norge er Heidi Arnesen Austli programforpliktet til å være teknologioptimist.

– I industrien vil for eksempel sensorer kunne brukes til å oppdage feil før det feiler, sier hun.

Men Austli er ikke like optimistisk når det gjelder norske lederes evne til å ta inn over seg mulighetene teknologien gir. Ikke bare gir teknologien nye muligheter, den er også eneste mulighet for i det hele tatt å ha en sjanse til å løse noen av de utfordringene det norske samfunnet står overfor i relativt nær framtid, mener hun.

– Den varslede mangelen på jobber i helsesektoren vil vi aldri klare å fylle med folk. Derfor trenger vi ny teknologi til å løse en del av oppgavene, sier Austli, og ramser opp eksempler raskere enn det råeste fibernettet:

Både diagnostiseringer, medisinering og ulike målinger kan gjøres med digital teknologi. For eksempel kan man installere teknologi som gjør at man automatisk foretar prøver og målinger i toalettet.

– Frykten for at flere arbeidsplasser vil forsvinne er feil. Ja, da. Noen vil bli borte, men mange nye vil også skapes.

– Det er et paradoks at vi ser det som et problem at vi ikke får nok folk i helsevesenet samtidig som vi er livredde for ny teknologi på arbeidsplassen, mener IKT Norge-sjefen.

Ikke spørsmål om for eller mot – men om hvordan

Politisk handler omstillingen om verdifordeling, mener Austli. Om hvordan vi skal fordele de nye verdiene som frigis med ny teknologi.

– Det er ikke bra om fire, fem nettsteder stikker av med hele verdiøkningen. Men det er bra at det skapes nye tjenester og nye arbeidsplasser.

Austli framhever at det ikke er noe nytt med teknologisk utvikling. Men farten er i dag raskere enn vi er vant med.

– Det dreier seg ikke om å være for eller i mot digitalisering, men om hvordan vi skal lykkes, sier hun.

– Er noen i mot digitalisering?

– Jo, jeg møter faktisk ofte folk som rett og slett er i mot.


«Manglende digital kompetanse blant norske ledere gjør at de ikke ser gevinsten av digitaliseringen. Jeg tror vi rett og slett har hatt det for godt»

Frilansere og gründere

Den mest åpenbare gevinsten ved ny teknologi er at den kan brukes til å fjerne fordyrende mellomledd.

Heidi Arnesen Austli vil tilbake til taxinæringen: – Det koster en drosjeeier rundt 14–15.000 kroner i måneden å være tilknyttet taxisentralen. Den som slipper disse kostnadene får et konkurransefortrinn.

Frilansøkonomien, er av flere beskrevet som den mørke baksiden delingsøkonomiens hype. Noen må kjøre uber-bilene eller levere tjenestene eller produktene du bestiller via smarttelefonen.

Austli i IKT Norge mener det bør være mulig å leve som frilanser. Hun tror det vil bli mer og mer vanlig.

– Heia utroskapen. Framtida vil ikke være like regulert som i dag. Innovasjon blir lettere med midlertidige og frilansere som jobber mye i perioder.

Men selv frilansere og såkalte millenniums vil være opptatt av trygghet, påpeker hun.

– Men kanskje de søker en annen form for trygghet enn det vi er vant med? Jeg tror for eksempel ikke de vil være like opptatt av at arbeidstiden er mellom klokken 09 og 16m sier Austli.

Hun mener vi lurer ungdommen med å si at det tryggeste er å være fast ansatt på det samme stedet hele livet.

– Jeg vil utfordre fagbevegelsen til å jobbe for bedre sosiale rettigheter for frilansere. Nå må de ta skrittet helt ut og akseptere dette som en viktig gruppe i arbeidslivet.

Det har aldri vært startet så mange nye selskaper som nå. Holdningen til gründere er i ferd med å snu og bli mye mer positiv, mener Heidi Arnesen Austli.

– Vi må skape nye virksomheter og det er ikke nødvendigvis i de store og tunge virksomhetene innovasjon oppstår.

– At folk vil skape sin egen arbeidsplass er bra. Flere av dem som prøver vil mislykkes, men mange vil også lykkes.

LES MER OM OMSTILLING:

Trege ledere

Det er tross alt ikke en mer effektiv drosjenæring som vil redde Norges framtid, påpeker IKT Norge-sjefen. Men hun mener norske ledere er for trege på den digitale avtrekkeren.

Ved årsskiftet ble det publisert en  undersøkelse i regi av BI, Handelshøyskolen i Stockholm og MIT i USA, som viser at kun 19,3 prosent av norske næringslivsledere  ser på «digital disrupsjon» som en trussel for deres forretningsmodell. Tallet for ledere i USA er 38,2 prosent. Undersøkelsen avdekker også at norske næringslivsledere i langt mindre grad bruker sin tid på digitalisering, enn hva tilfellet er med ledere i Asia og USA. Norske ledere bruker 15 prosent av sin totale arbeidstid på spørsmål rundt digitalisering, mens man i Asia og USA bruker henholdsvis 36 og 37 prosent av sin arbeidstid på spørsmål knyttet til digitalisering.

Dette bekymrer Heidi Arnesen Austli.

– Norske ledere har vært for treige når det gjelder digitalisering og ny teknologi. Manglende digital kompetanse blant norske ledere gjør at de ikke ser gevinsten av digitaliseringen. Jeg tror vi rett og slett har hatt det for godt, sier hun.

Slik er det også i offentlig sektor, ifølge Austli.

– I Danmark har det offentlige kommet mye lengere enn oss med digitalisering. Her skal jo 428 kommuner skal jo ta valgene selv. Og staten sier at «dette har ikke vi noe med». Det holder ikke, mener Austli.

Hun kommer med flere eksempler. Her er ett av dem:

I Norge er det mange kommuner som har digitale søknadsskjemaer til for eksempel barnehage eller skolefritidsordning.

– Men svaret kommer som brev i posten. Gjerne med svarslipp som du må klippe ut og returnere i vedlagte konvolutt!

– Slikt gir ingen gevinst av digitalisering i det hele tatt.

IKT Norge

IKT Norge er en interesseorganisasjon for IKT-næringen. De er ingen arbeidsgiverorganisasjon, og er uavhengig av partene i arbeidslivet.

Alt fra små gründerbedrifter til «de største aktørene» er medlemmer, heter det fra IKT Norge selv.

Organisasjonen jobber politisk for blant annet å:

  • Gjøre markedet større og for å fjerne hinder for våre medlemmer.
  • Øke verdiskapingen i næringen
  • Hjelpe til med internasjonalisering og kapitalisering
  • Bidra til å minske medlemmenes risikoeksponering
  • Fremme FoU-samarbeid, tilgang på midler og konsortier
  • I tillegg tilbyr de sine medlemmer både juridisk og annen rådgivning. 

Pisk og gulrot – men mest pisk

Kommunene er treige på grunn av manglende markedsmekanismer. De har ikke noe økonomisk press på seg for å endring, mener Austli. Men mange av de samme bremseklossene mener hun å se i privat sektor også.

– Manglende kompetanse, silotenkning, kultur, organisasjon og tvil om lønnsomhet hindrer norske virksomheter i å bli mer digitale. Dette er alle ikke-økonomiske faktorer som slår inn også i industrien og i det private.

Alle som har lest litt om digitalisering og endringsprosesser de siste 2000 årene vet at nye IT-prosjekter handler om organisasjonsendring. Det holder ikke å bare kjøpe inn nytt utstyr og ny teknologi. Man må utnytte teknologien også.

– Se på skolen. Å stappe mye og ny teknologi inn i skolen gir ikke bedre læring i seg selv, sier Austli, som mener en stor utfordring er å rigge en digitalisert utdanningssektor. Norsk utdanningssektor har rett og slett neglisjert den teknologiske utviklingen, mener hun.  

– Og det er merkelig. All den tid norsk læringsteknologi er i verdensklasse. Vi trenger digitale læringsmidler. Men vi må snu tradisjonen og kulturen og måten vi arbeider på, sier Austli.

– Hvorfor får vi ikke dette til?

– Det handler mye om lederskap. Om et fragmentert lederskap og om lokalt lederskap.

– Kommunene sier for eksempel selv at mangel på statlig styring er det største hinderet for innføring av ny digital teknologi.

– Digitalisering har ikke noe med lokal selvråderett å gjøre. Derfor må vi få sterkere sentralstyring rundt disse tingene. Slik som i Danmark. Det er sunt med felles løsninger, sier Heidi Arnesen Austli.

– Vi må bruke både pisk og gulrot, men noe mer pisk enn  vi er vant til.


«Det er et paradoks at vi ser det som et problem at vi ikke får nok folk i helsevesenet samtidig som vi er livredde for ny teknologi på arbeidsplassen»

Drømmelandet?

Ingen land «fikser hele pakka», påpeker Austli. Tyskland har en industri som var tidlig ute med digitalisering. Det er her begrepet "Industri 4.0" kommer fra.  USA er også langt fremme. Danmark er gode på e-governanace – altså at den offentlige forvaltningen er digital. Og i Norge har vi gode digitale tjenester for næringslivet.

– Men Norge burde ligget i front på mer. Vi er nummer 5 på rangeringer av landenes IT-modenhet. Vi bør på pallen hvis vi skal fortsette å ha en god velferdsstat og verden høyeste lønnsnivå.  

Mange frykter at den teknologiske utviklingen vil bidra til å skape en ny sosial underklasse.

– Men den største mangelen vil jo være på folk. Det vil alltid være et behov lavkompetansejobber, og så i fremtiden. Vi vil fortsatt forbruke og ha behov for tjenester. Vi vil spise, vaske, trenge omsorg og så videre.

– Det er litt rart å være redd for at teknologien skal ta jobbene fra ufaglærte, samtidig som man frykter at mange skal ha «dårlige jobber» i framtiden, sier Heidi Arnesen Austli.

– Må gjøres en politisk jobb

 

– Ta grep! Heidi Arnesen Austli mener det må ta politiske grep for å sette fart på omstillingen og digitaliseringen.

Heidi Arnesen Austli i IKT Norge mener det må ta politiske grep for å sette fart på omstillingen og digitaliseringen.

Austli overvar Innovasjonstalen som Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth holdt denne uken.

– Talen inneholdt mye bra og ga en tydelig attest til betydningen av digitalisering og teknologi for å opprettholde verdiskaping og styrke innovasjon i norsk næringsliv, sier Austli.

Men hun mener det må gjøres en politisk jobb i tillegg, slik at man kan skaffe nødvendig kapital og rammevilkår for den digitale omstillingen.

Følgende er noen politiske grep IKT Norge-direktøren mener må tas:

Opsjonsbeskatning må endres – og lettes på – slik at den virker som insentiv for ansatte i oppstartselskaper uten samme lønnsevne som etablerte selskaper.

Regelverket for innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende må endres slik at skatt betales inn etterskuddsvis per kvartal og ikke forskuddsvis.

Forskningsrådets virkemidler er viktige for gründere, men vanskelig å finne frem i og enda tyngre å søke. Det bør være en egen FoU-los i Forskningsrådet kun for start-ups.

Det bør innføres egne «gründervisa» for entreprenører utenfor EØS som vil starte sitt selskap i Norge, etter modell fra Storbritannia. På den måten kan vi tiltrekke oss utenlandske talenter.

Studieplasser: Kun 10 prosent av de som søker seg til IT-studier kommer inn , samtidig som over 6000 IT-stillinger i dag er ubesatt. Alle techselskaper, store og små, sliter med å finne kompetent arbeidskraft. Det er ikke mangel på gode studiekandidater, men på antall plasser. Vi ønsker 1000 flere it-studieplasser.

IKT i skolen: Skal vi motivere og engasjere unge til å starte techselskaper, må de kunne forstå grunnleggende programmering. IKT-Norge ønsker at programmering blir fag i skolen.

 

 

Annonse
Annonse