Annonse
Trygve Hegnar omtaler lille Marius' veskesalg på lederplass i Kapital. Foto: NTB scanpix/Finn.no
Kommentariatet

«Intet ved kongehuset er for lite til at ikke Trygve Hegnar kaster seg over det»

De strever med pressestøtten og en varslet LO-splittelse i Klassekampen, Facebook er og blir den store skurken, en kan bare drømme om å få slutt på taxfreesalget med Frp i regjering og Trygve Hegnar lurer fælt på om det er veskene til Mette Marit unge Marius selger på slottet, skriver redaktør Magne Lerø.

I Klassekampen vil de gjerne støtte alle progressive krefter, så når de innad i fagbevegelsen er uenige, har de et problem. Nyhetssjef Kjell-Erik N. Kallset skriver diplomatisk på lederplass at LO-kongressen må legge vekt på interessen til medlemmene, men at de også må vurdere omsyn til klima og miljø, fiskeri og turisme.

Bakgrunnen er at Fellesforbundet og Industri Energi har sagt ifra at de kan komme til å melde seg ut av LO dersom Kongressen vedtar at det ikke skal åpnes for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det store, mektige Fagforbundet har alt vedtatt at de går for varig vern av disse områdene.

«Det må vera råd å finne eit kompromiss som legg opp til å styrke industripolitikken og framleis drive petroleumsverksemd, utan at dette må skje gjennom omstridt utbygging av Lofoten.» Den slags kompromisser Kallset ønsker seg, ser det ikke lenger ut til å være mulig å oppdrive. LO-kongressen vedtok sist at de ønsker en konsekvensutredning av oljeleting i de sårbare områdene. Det var et kompromiss mellom de som var for og de som var imot. Kompromisset gikk ut på at saken skulle utredes. Den endelige avgjørelsen skulle tas når alle fakta og vurderinger var på bordet. I virkeligheten var det en seier for de som vil bygge ut. De som vil ha varig vern tapte uansett. En konsekvensutredning vil neppe bringe særlig mye nytt. Vi vet nok om disse områdene allerede.

Industriforbundene er krystallklare på at de ikke vil akseptere at «offentlig sektor» i LO medvirker til at titusener av arbeidsplasser går tapt ved at et område der det er god grunn til å anta at det finnes store mengder olje, ikke skal bygges ut.

«Både LO-medlemmene og det norske samfunnet er tent med et sterkt og samlet LO», konkluderer Kallset. Det betyr i så fall at Kongressen må gå inn for utbygging av Lofoten og Vesterålen. Slik er det med den saken, om vi skal tro industrifløyen i LO. Og det er det all mulig grunn til.  

«Er det lettvinte penger å tjene, får vi sikkert polet til å sette fram sjokolade og parfyme i hyllene.»

Vil droppe taxfree

I 2014 kunne det se ut som om det var et flertall på Stortinget for å skrote den helt særegne norske ordningen med taxfree på flyplassene for de som reiser utenlands. Men med Frp i regjering bør en ikke gjøre seg særlige forhåpninger om at populære ordninger skrotes. Det endte med at politikerne samlet seg om en utredning. Den kom i forrige uke. Ekspertene konkluderer med at taxfree-ordningen gir økte klimautslipp, fører til negative helseeffekter ved at alkohol- og tobakksforbruket øker, gir staten tapte inntekter, og det fører til lavere omsetning for norske butikker.

Fredag kunne det virker som redaktørene i de to Schibstedavisene Aftenposten og VG hadde samarbeidet om å skrive en lederartikkel. VG slår fast at taxfree-ordningen har gått ut på dato og har null forståelse for at det er et argument for ordningen at det gir Avinor 2,5 milliarder i inntekter. De greier da å drive flyplasser i andre land uten inntekter fra taxfree.

Skal en fortsette med ordningen, er det bedre å overlate ansvaret til Vinmonopolet, synes VG. Er det lettvinte penger å tjene, får vi sikkert polet til å sette fram sjokolade og parfyme i hyllene.

Aftenposten minner om at Kristin Halvorsen sa nei til å avvikle ordningen i 2007 med den begrunnelse at hun «ikke ville gå inn i historien som en festbrems». Nåværende finansminister Siv Jensen bryr seg ikke med å argumentere i det hele tatt. Hun slår bare fast at taxfree-salget skal fortsette.

Utredningen kunne en visst spart seg for. Regjeringen vil ikke. Ferdig med den saken. Argumentene om skadelige virkninger preller av som vann på gåsa. De vil ikke en gang høre på redaktøren i Aftenposten og VG.

Kampen om pressestøtten

De store avisene får statsstøtte i form av fritak for moms. Denne støtten beløper seg til nærmere 1,5 milliarder kroner. Lokalavisene og de såkalte nummer to-avisene får 313 millioner i tillegg. NRK får rundt fem milliarder i lisensinntekter. TV2 har ikke fått noe støtte fra staten, men de har fått enerett på reklamefinansiering og kabelselskapene er pliktig til å tilby TV2. Annonsemonopolet er ikke så mye verdt lenger. TV2 har gjort det klart at de må få direkte støtte fra staten for at de skal lage nyheter og ha hovedkontor i Bergen.  

Torsdag rykket redaktør Bjørgulf Braanen ut i Klassekampen med støtte til TV2. «Skal vi opprettholde kvalitet og mangfold, må staten være en aktiv medspiller. I dag mer enn noen gang tidligere». Så det er bare for politikerne å legge noen hundre millioner på bordet. Pressestøtten vil ikke Braanen røre. Klassekampen øker i opplag og får stadig en større del av potten.

Redaktørene i Dagsavisen, Nationen og Vårt Land, henholdsvis Eirik Hoff Lysholm, Irene Halvorsen og Åshild Mathisen, advarer i Dagens Næringsliv i forrige uke mot at å gjøre radikale endringer i pressestøtten slik Dagbladet har tatt til orde for.

Det har vært rimelig stor enighet innad i mediebransjen om å støtte opp om de eksisterende ordningene. Men når krybben er tom, bites hestene. Håpet er at utvalget som Knut Olav Åmås leder skal komme opp med en løsning som kan samle. Det er lov å leve i håpet og forberede seg på krigen.

«Intet ved kongehuset er for lite til at ikke Trygve Hegnar kaster seg over det på lederplass i Kapital.»

Skurken Facebook

Det er Google, og i særdeleshet Facebook som har ført mediene ut i ørkenen. De øker annonseinntektene voldsomt, mens medienes annonseinntekter synker dramatisk. Mandag var direktør i Facebook, Patrick Walker, i Oslo for å møte landets redaktører. Bakgrunnen var striden om det berømte bildet av «Napalm-jenta» fra Vietnamkrigen som Facebook sensurerte på grunn av at hun var naken. Så strenge vil ikke Facebook være i framtiden, men noe redaktøransvar vil de ikke ta. Alt blir som før. Mediene skal fortsatt blø, for det er markedet som bestemmer. «Det er ikke Facebook som sliter med å være i pakt med sin tid. Det er det vi som gjør», konkluderer politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i egen avis. Her er det visst lite håp å spore.

Schibsted har ikke tenkt å legge seg ned for å dø. De jobber iherdig for å ta opp kampen mot Facebook. Styreleder Ole Jacob Sunde oppfordrer alle norske medier til samarbeid. «Det er lett å være skeptisk til Norges egen mediegigant. Men det er åpenbart at mediene må samarbeide mer om teknisk utvikling. For eksempel om noe så grunnleggende som å utvikle felles løsninger for innlogging og betaling som er enkle og behagelige å bruke for leserne. En får ikke så mye ut av å snakke med Facebook. Snakk heller med hverandre», skriver konstituert redaktør i Morgenbladet, Ivar. A. Iversen. Schibsted ser ut til å ha fått sin første helhjertede medievenn.

Hegnar om kremmer Marius

Intet ved kongehuset er for lite til at ikke Trygve Hegnar kaster seg over det på lederplass i Kapital. Denne gangen er det kronprinsesse Mette-Marits sønn, Marius, som blant annet har solgt en Louis Vuitton-bag til 19.500 kr. «Han vil ikke ha noe skambud», skriver han i annonsen. Mediene har meldt sine prinsipielle betenkeligheter med at Marius har oppgitt Slottet som adresse. Selv bor han på Skaugum i Asker. Men det er jo tungvint om betalingssterke kunder må dra helt ut dit. Man tar som kjent hva man har i nærheten. Så har man tilgang på et slott, må selvsagt den muligheten benyttes. Det er jo stas for allmuen å kunne få dra til slottet for å gjøre et godt kjøp.

Hegnar gir unge Marius kred for at han har næringsvett. Men Hegnar lurer fælt på om det kan være en av veskene til Mette Marit han selger. Det er bare å sette gravejournalistene i gang. Folk har et krav på å få vite den slags.

Hegnar minner om at prinsesse Märtha Louise fikk en hest av Stein Erik Hagen som var verd åtte millioner kroner. Hun solgte den til en i Florida og tok pengene selv. Da ble det kjent at det hadde vært meningen at hun bare skulle få låne hesten. Men pytt sann. Åtte millioner for Hagen er peanøtter. For alt hva vi vet, kan det være prinsessen som er mentor og rådgiver for Marius. Kan man få noen kroner ut av en engleskole, burde det ikke være vanskelig å selge unna diverse som er i de kongeliges eie på Finn. Marius kommer til å klare seg uten apanasje.

Annonse
Annonse