– Kan bli positivt for Statoil

Statoil går inn med 5,5 milliarder de neste to årene for havvindprosjektet Arkona. Målet er gradvis å bygge opp en lønnsom satsing på fornybar energi og andre lavkarbonløsninger.

Analytikerne er sterkt kritiske til prosjektet, som de mener direkte undergraver verdien av selskapets gasseksport, skriver Finansavisen.

Rokker ikke ved identiteten

Førsteamanuensis ved BI, Helene Loe Colman, hevder at oppstart av store prosjekter, som ved første øyekast kan virke konkurrerende med selskapets kjernevirksomhet, ikke trenger å være negativt for selskapers identitet.

– I forbindelse med følgeforskningsprosjektet på Statoil/Hydro-fusjonen var identitet og identifisering et av forskningstemaene. Statoils identitet er nært knyttet både til "olje" og til det "norske", og et viktig element i identiteten til selskapet. Ansatte beskriver Statoil som: "vi er et norsk oljeselskap", uavhengig av hvor de er i verden. Skulle selskapet vise seg å gå enda sterkere inn i fornybar energi i fremtiden, og minske sin oljesatsing, vil nok ansattes oppfatning av "hvem Statoil er" endre seg over tid, sier hun.

Hun påpeker at i et slikt tilfelle kan selskapets identitet være en viktig faktor som bestemmer om det klarer å gjennomføre endringen.

– Identitet kan både være en pådriver og en hindring for endringer. På den ene siden vet vi at endringer som truer etablerte oppfatninger av "hvem vi er som organisasjon" kan være vanskelig å gjennomføre. Spesielt hvis endringene truer aspekter ved identitet de ansatte verdsetter høyt, kan dette bli problematisk. Samtidig kan identitet motivere til endring. Sprik mellom organisasjonens egen oppfatning av hvem de er og hvordan de oppfatter at omverdenen ser på dem, kan motivere til endring. Det samme kan et misforhold mellom nåværende oppfatning av identitet og hvem organisasjonen ønsker å være i fremtiden, presiserer Colman.

Hun legger til at Identitet former selskapers strategiske valg. Hvem vi er legger føringer på hvilken type informasjon vi henter inn, hvordan denne prosesseres og hvordan den tolkes.

– På denne måten former organisasjonsidentitet mulighetsrommet for strategiutvikling og begrenser hvilke mulige strategier som får oppmerksomhet i en organisasjon, sier hun.

Førsteamanuensis ved BI, Helene Loe Colman. Foto: BI.

Lønnsomhetsvurdering

Statoils mediekontakt, Elin A. Isaksen, sier til Finansavisen at alle prosjekter, også fornybar-prosjektene, går igjennom de samme lønnsomhetsvurderingene før investeringsbeslutning tas.

Kontantstrømmen i Statoil er i dag negativ, med dagens olje- og gasspriser. På kapitalmarkedsdagen opplyste selskapet at det venter å være break even neste år, med utbytte inkludert. Da har man lagt til grunn en oljepris på 60 dollar fatet, og det samme i 2018 med 50 dollar fatet. Dagens oljepris ligger rundt 45 dollar fatet, og derfor må finansieringen av havvindprosjektet hentes inn eksternt. Statoil skal samarbeidet med tyske E.ON som operatør.

Avhengig av subsidier

Menon-rapporten Martime næringer i det 21. århundre slår fast at markedet Statoil satser i er svært avhengig av subsidier og videre kostnadskutt for å vokse.

I rapporten trekkes det frem at fordelene ved offshore vind blant annet er at vindressursene er mer stabile til havs, det kan være logistikkmessige fortrinn og naturinngrepene er mindre enn på land. Den viktigste ulempen er i dag det høye kostnadsnivået. Det kan være opptil 2-3 ganger så dyrt å utvikle ressursene til havs sammenlignet med å gjøre det på land (EIA, 2013). En videre vekst for offshore vind avhenger dermed av at kostnadene fortsetter å falle. Kostnadsnivået for solenergi og vindkraft på land har allerede falt kraftig som følge av teknologisk utvikling, og det er fullt mulig at offshore vind vil følge etter. Studier viser at det kan være konkurransedyktig allerede i 2023 (EY, 2015).

Alt i alt sees markedet som interessant for norske aktører, men kan neppe erstatte offshoremarkedet: «Med fortsatt vekst er det likevel svært interessant som et supplement. Ved årsskiftet hadde norske verft tre offshore vind-fartøy på over 40 meter i ordreboken. Fjellstrand verft bygger om en PSV (platform supply vessel) som de leverte i april 2015 til et vindmøllefartøy som skal leveres tilbake til rederiet i midten av 2016. Mer enn 10 norske rederier har i dag enten levert tjenester til markedet eller sikret seg kontrakter på fremtidige leveranser», står det i Menon-rapporten.