Annonse

Katolsk brudulje

At Den katolske kirke i Oslo plages av sterke indre konflikter, er gammelt nytt. Konfliktlinjene går på flere plan. Konfliktene handler om mye mer enn uenighet om det såkalte «medlemsjukset» som ble avdekket for vel et år siden. Det endte med at politiet i februar i fjor foretok en razzia i lokalene til kirken og beslagla materiale for å sikre seg bevis. Biskop Bernt Eidsvig er siktet for underslag. Han innrømmer at han har gjort feil, men Den katolske kirke avviser at den har brutt loven. Kirken hevder Fylkesmannen i Oslo tolker loven feil.

Medlemmer i menigheten har vært kritiske til Bernt Eidsvig og «hans fløy» lenge før konflikten kom til å dreie seg om medlemshåndteringen. De som var kritiske, ble enda mer kritiske og det ble flere som tiltrådte kritikernes rekker. Konflikten eskalerte både i bredde og dybde.

Politi i sirup

Politiet jobber i sirup i slike saker. De har snart brukt et år på å finne ut av hva som har skjedd. Og så skal påtalemakten finne ut hva om katolikkene har gjort noe straffbart. Den katolske kirke kan dokumentere et høyere medlemstall enn det den har fått støtte til. Fylkesmannen sier tilbakedatering av medlemmer ikke er lov. Derfor krever de millioner betalt tilbake. Det kan gå vinter og vår før det blir avklart om saken blir henlagt eller det blir tatt ut tiltale. I mellomtiden må ansatte og medlemmer gjøre det beste ut av situasjonen.

Det er i meste laget av følelser og i minste laget med fornuft i OKB for tiden. Slik er det nå en gang der konflikter herjer

«Kritiker truet med sparken», skrev Klassekampen lørdag. En ansatt OKB nektet å være med på det han oppfattet som medlemsjuks. Han ble pålagt å trykke og sende ut tusenvis av medlemsattester han mente var påført feil innmeldingsdato og dermed ville gi kirka en utilbørlig økonomisk gevinst. Han tok kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som er tilsynsmyndighet for trossamfunnet. Etter noen dager varslet han selv sin egen ledelse om hva han hadde gjort og hvorfor.

«Fylkesmannens folk mente dette helt klart ikke var greit og jeg stoppet da produksjonen», skrev han til kirkas fungerende administrative leder, Lisa Wade, i en e-post datert 4. mars i fjor. Hun svarte: «Jeg er ikke så glad for at du kontaktet fylkesmannen og er nødt til å informere våre advokater om det. Jeg skulle ønske vi kunne ha ordnet opp i det jeg tror er misforståelser, internt. Men, men.». Seinere fikk han en advarsel det det heter at «stansingen av attestene blir ansett som svært alvorlig og kan betraktes som sabotasje».

Det er det ikke noe å si på. En ansatt kan ikke på egne vegne kontakte offentlige instanser for samle støtte for å nekte på utføre et oppdrag en er pålagt. Slik opptrer en selvoppnevnt varsler på villspor.

Merethe Helstad, leder av juridisk avdeling i Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er også på villspor. Hun bekrefter overfor Klassekampen at hun mottok henvendelsen fra den ansatte, ringte ham opp og sa at denne typen tilbakedatering ikke var lov. Helstad skal kommunisere med ledelsen og ikke med ansatte. Når hun ikke forstår såpass, er det grunn til å så tvil om hun tolker loven rett.

Medarbeidere er underlagt ledelsens styringsrett. Hvis de mener de ikke kan utføre en oppgave fordi den strider mot deres samvittighet, skal de gå til ledelsen og be om fritak. I den situasjonen OKB er i, ville ledelsen ganske sikkert vist forståelse for det, framfor å eskalere konflikten ved å gi en advarsel.

Når en medarbeider bedriver selvtekt og i tillegg opptrer «truende og aggressivt» som det heter i advarselen, er an advarsel på sin plass. Ansatte må klare på tøyle engasjementet sitt. De kan ikke få opptre som løse kanoner.

Det beste som kan skje, er sannsynligvis av denne medarbeideren finner seg noe annet på gjøre.

Særegen virkelighetsoppfatning

I Aftenposten står Ingrid R. Joys fram med kritikk av hvordan ledelsen behandler de ansatte i OKB. Hun hevder ledelsen har en «særegen virkelighetsoppfatning». Det er gjerne det konflikter handler om.

Hun reagerer på at administrativ leder, Lisa Wade, går ut med sin versjon av saken. Det bør hun ikke beklage seg over. Det er faktisk jobben hennes. Hun skal representere OKB utad. Tittelen på det hun har lagt ut på OKBs nettsider er «fakta og følelser». Det er dekkende for hva dette handler om.

«Når det gjelder interne forhold, er faktum at medarbeidere som har et annet syn på medlemsregistersaken enn ledelsens syn, har fått anledning til å velge bort å arbeide med saken – selv om det egentlig står sentralt i deres arbeid. Det gjelder spesielt medarbeidere som arbeider med informasjon. Vi har ikke ønsket at noen skal komme i samvittighetskvaler og har derfor kjøpt tjenester eksternt eller har utført arbeidet selv. Dette er grunnen til at undertegnede for tiden er redaktør for St. Olav og katolsk.no. De aktuelle medarbeiderne utfører annet informasjons- og forlagsarbeid», skriver Wade. Dette vitner om at ledelsen opptrer med klokskap i forhold til de ansatte.

Det er i meste laget av følelser og i minste laget med fornuft i OKB for tiden. Slik er det nå en gang der konflikter herjer. Og er det noe som ikke bidrar til å løse konfliktene, så er det å kjøre de fram i full offentlighet

Annonse
Annonse