Annonse

Kommentariatet: Telenor med dekning

Det tok litt tid før Kommentariatet kom i siget med å forklare hva som gikk av toppledelsen i Telenor. Det var Dagens Næringsliv som serverte nyheten om at styreleder Gunn Wærsted hadde bedt konsernsjef Sigve Brekke om å trekke seg, men framfor å gjøre som styrelederen ba om, koblet Brekke inn hele styret. Det endte med at Wærsted ble nedstemt.

Opplysningen om det indre liv på toppen i Telenor, var så oppsiktsvekkende at de første kommentarene ble gitt med et visst forbehold. Normalt ville en fra kommentariatet trukket fra hoften og krevd at Gunn Wærsted måtte trekke seg. Det ble aldri sagt direkte, men det ble pekt på at det sannsynligvis kunne bli resultatet.

VG valgte trå varsomt denne gang. Sist de hadde Brekke som «skandalesak», var da Eirik Mosveen kokte sammen ei skrøne om at det ikke hadde vært noen kvinner med i prosessen som førte til at Brekke ble ansatt. VG ble resolutt satt på plass av Dagens Næringsliv får dager etter. 

Helt og skurk

I VG er Gunn Wærsted helten og Sigve Brekke skurken. Det skulle egentlig vært en kvinne i Brekkes posisjon, hadde det ikke vært for «gutteklubben Grei» i Telenor. De kan ikke kjøre en skikkelig ansettelsesprosess en gang. Det er dette bildet VG har tegnet av Telenor.

«Om Telenor var et vanlig selskap, og vi fulgte vanlig skuring i næringslivet, ville det for lengst blitt innkalt til pressekonferanse. Der ville Brekke varslet sin avgang. Han ville sagt noe om hensynet til familien eller nye grep om Telenors satsning et eller annet sted i utlandet», skriver VGs Astrid Meland, og konkluderer med at minst en av dem må gå.

Videre peker hun på at de ble bråk fra første dag Brekke ble ansatt. Folk var misfornøyd, skriver hun fordi staten, representert ved næringsminister Monica Mæland, var imot ansettelsen. Hun ville ha en kvinne.

Mæland brukte ikke CV-jukset til å bli kvitt Brekke. Det kunne hun ha gjort

I november i fjor kom det frem at Brekke hadde jukset på CV-en slik at en toårig Yrkesskole ble høgskole. Da mente VG at dette kunne knekke Brekke.

Nå hevder Meland at striden rundt Brekke også handler om at Brekke hører til Ap og minner om at Mæland «som kjent er Høyre-dame».

«Tidlig i de blåblås periode var det mumling i hjørnene om å «feie ut alle Ap-folkene» fra statsbedriftene. Sigve Brekke selv forklarte den manglende høyskolegraden sin med at politikken tok for mye tid. Men det skal være sagt: Mæland brukte ikke CV-jukset til å bli kvitt Brekke. Det kunne hun ha gjort, skriver VG.

Men i så fall hadde næringsminsteren brutt statens eierskapspolitikk, som gjør det tindrende klart at en statsråd ikke skal engasjere seg for å få sparket en konsernsjef. Det er også feil at hun kunne brukt CV-jukset for å bli kvitt Brekke. Den saken hadde styret gjort seg ferdig med før Wærsted ble styreleder.

Det Dagens Næringsliv har skrevet om saken, har i hovedsak vært riktig. I og med styret i Telenor tidligere i høst ga Brekke tillit, var det lite som tydet på at de ville ombestemme seg. Det var mediene som skapte det inntrykket. Styret i Telenor består av drevne beslutningstakere som skal ivareta selskapets interesser. De er fint lite opptatt av hva opinionen mener.

Alfahannen Geelmuyden

Når man først har en spektakulær konflikt gående, er det alltid muligheter for andre til å henge seg på å bringe inn nye momenter. Vi har jo fått en hel bransje som er eksperter på spill og medialt spetakkel. Kommunikasjonsbransjens alfahann, Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese, hevdet i en blogg at Dagens Næringsliv hadde servert en «røverhistorie». Han hevder Brekke har bedt sin egen kommunikasjonsdirektør om å koke sammen en drittpakke mot styret.

«Det er til og med lov for kommunikasjonsdirektøren, hvis han føler ubehag over selv å levere drittpakken, å be Claus Sohnberg og PR-byrået Zynk å kontakte Dagens Næringsliv og stortingsrepresentant Geir Pollestad fra Senterpartiet for å fortelle konsernsjefens historie. Men det er ikke lov for landets største næringslivsavis å la seg lure».

Geelmuyden legger ikke skjul på at han ikke har kilder for det han skriver og konkluderer med at «styret i Telenor kan ikke lenger ha tillit til Sigve Brekke. Brekke må gå».

Geelmuyden illustrerer at i det «etterfaktuelle» samfunn er det ikke så nøye om det man mener stemmer, bare det skaper oppmerksomhet. Her fikk Geelmuyden avlevert et spark til DN. Samtidig fikk han herjet med Zynk, som han irriterer seg over fordi de de kaprer flere kunder han selv gjerne skulle hatt. Angrepet på Brekke var også et «takk for sist» til Brekke som sparket Telenor finansdirektør Richard Olav Aa på grunn av at han ikke gikk videre med informasjon om Vimpelcom. Geelmuyden var Aas kommunikasjonsrådgiver, betalt av Telenor. Samtidig fikk Geelmuyden tildelt seg selv en rolle i en betent konflikt, selv om det denne gangen ikke var noen som betalte ham for det.

I Finansavisen tar de Geelmuydens udokumenterte påstander for god fisk og lager journalistikk på bakgrunn av det. Aftenposten går videre med saken med henvisning til Finansavisen. I Aftenposten siteres Geelmuyden på at det er som skjer er «helt uhørt». I andre medier kunne vi lese at «det å servere en drittpakke mot egen styreleder» er i seg selv grunn til å få sparken.

Hans Geelmuyden er muligens fornøyd med at han har fått markert hvor viktig det er å bruke kommunikasjonsrådgivere, blant annet for å tilbakevise den slags vås som han selv serverer, men som flyter fra sosiale medier over i de redigerte mediene der en for tiden ikke tar det så nøye med om det er fakta eller luftige spekulasjoner en baserer seg på.

Når hun ikke fikk resten av styret med seg, tyder det på at hun har hatt feil fokus

Gunn Wærsted har sagt at hun ikke har tauet inn noen kommunikasjonsrådgiver. Hvorfor skulle hun trenge det? Hun snakker når hun vil og er stand til å si det som skal sies.

Når det blir en offentlig konflikt mellom styreleder og administrerende direktør, er det i de alle fleste tilfellene styreleder som går seirende ut. En av de som hevder Brekke burde trekke seg, er professor Frank Aarebrot. «Kjell Ingen Røkke ville aldri akseptert en daglig leder han ikke har tillit til», uttalte han til NRK og andre medier. Slik tenker nok mange i næringslivet. Det er eieren som bestemmer til slutt. Men sammenlikningen med Røkke halter. Det er resultater og strategi Røkke bryr seg om. Det spørs om Røkke ville brydd seg med de sakene Wærsted har hengt seg opp i. Når hun ikke fikk resten av styret med seg, tyder det på at hun har hatt feil fokus.

Feil fokus

Feil fokus har også redaktør i E24, Per Valebrokk, hatt. Han sa på Dagsrevyen at det var Sigve Brekke som måtte gå og begrunnet det blant annet med at han hadde jukset med «CV-en». Det var en sak styret ble ferdige med for et år siden og som også Gunn Wærsted har sagt hun oppfatter som en sak de er ferdige med.

«En troverdig ledelse kan ikke ha en jukser (eller som i hvert fall oppfattes som en jukser) på topp. Verre er det ikke». Slik er det i redaktørers enkle verden.

Valebrokk vil ha en eier med skikkelig svingslag på banen.

«Tenk det, vi snakker om hvorvidt Gunn Wærsted, en av Norges mest erfarne næringslivsledere som er kjent for å være til fingerspissene korrekt, fremdeles har nødvendig tillit. Det vi i stedet burde ha snakket om, er dette: Hvorfor i all verden sitter Brekke fremdeles i sjefsstolen i Telenor?! Eierskapet av Telenor er så profesjonelt at det er blitt rent amatørskap, skriver Valebrokk.

Også Valebrokk hevder det betyr noe for de håndplukkede medlemmene i Telenors styre at «Brekke er lederen med arbeiderpartiboka i orden og de rette vennene». Dette er mer eventyr enn fakta. Hvilke styremedlemmer i Telenor er det han mener beskytter Brekke fordi han er har vært politisk aktiv i Ap?

Han har konklusjonen klar: «Det er kun ett akseptabelt utfall på denne maktkampen: Brekke må raskt ut av Telenor-styret og eierne må stille seg bak Gunn Wærsted».

Der tok han feil, men det kan selvsagt dukke opp nye saker, eller at lønnsomheten i Telenor synker. Konsernsjefer skal ikke sitte trygt. Det er fortsatt en mulighet for at Valbrokk kan skrive «hva var det jeg sa».

Annonse
Annonse