Kommune-Norge trenger 60.000 flere ansatte

Bare for å opprettholde dagens nivå på de kommunale tjenestene, uten å ta høyde for nye måter å løse morgendagens oppgaver på, vil det være behov for ca. 45.000 flere årsverk i kommunene i 2026 enn det er i dag.

Og dersom legger inn at gjennomsnittlig stillingsstørrelse, avgangsalder, produktivitet og turnover holder seg stabilt de neste ti årene, vil kommunene ha behov for ca. 60.000 flere ansatte i 2026 enn de 460.000 som jobber i norske kommuner og fylkeskommuner i dag.

Årlig undersøkelse

Dette kommer fram av den årlige kartleggingen KS gjør av egne arbeidskraftressurser – «Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2016». Dette er en undersøkelse som tar temperaturen på kommune-Norge og de arbeidsgiverutfordringene kommunene har. AT undersøkelsen gjøres årlig, gir kommunene anledning til å , mene adminstrerende direktør i KS, Lasse Hansen.

– Arbeidsgivermonitoren utgis for femte år på rad. Den viser utvikling og status for ulike arbeidsgiverutfordringer i kommunesektoren. Som arbeidskraft og rekruttering, kompetanse, sykefravær, heltid/deltid, mangfold og lønnsutvikling. Ved at monitoren utgis årlig med de samme temaene, har vi mulighet til å følge utviklingen, og gi kommuner og fylkeskommuner støtte i deres arbeid med å utvikle sin arbeidsgiverpolitikk, sier Hansen.

Han mener utfordringsbildet ikke har endret seg vesentlig de siste fem årene.

– Det er fortsatt sykefraværet som oppleves som mest krevende for kommunene, mens det for fylkeskommunene er utfordringer knyttet til rekruttering av ledere. En endring i årets monitor, er at det ikke lenger er ingeniørene som er den yrkesgruppen det oppleves vanskeligst å rekruttere, men at sykepleiere nå er en større utfordring. Dette skyldes nok endringer i arbeidsmarkedet for øvrig for ingeniører, sier Hansen.

Sykepleiere og psykologer

Men fortsatt sliter en del mindre distriktskommuner med å få tak i ingeniørkompetanse. Rådmenn Dagens Perspektiv har snakket med, nevner både ingeniører og skoleledere/rektorer blant de stillingene det er vanskeligst å finne folk til.

KS har spurt alle landets rådmenn om hvilke stillinger det i dag er vanskeligst å besette. Ifølge KS-undersøkelsen er sykepleiere den yrkesgruppen som nå oppleves som aller vanskeligst å få tak for kommunene når vi ser alle under ett.

59 prosent av de spurte rådmennene og fylkesrådmennene i KS' Arbeidsgivermonitor beskriver det som «meget eller ganske utfordrende» å rekruttere til sykepleierstillinger. En nærmere titt på den geografiske inndelingen viser at det er særlig i Østfold man sliter med å tiltrekke seg sykepleiere.

Monitoren viser at kommunene synes det er vanskelig å fylle lege-, psykolog-, ingeniør- og vernepleier-stillingene også.

Også de rådmennene Dagens Perspektiv har snakket med sier at de sliter med å få tak i sykepleiere og annet helsepersonell med høyere utdanning.

Særlig er psykolog – regjeringen krever at alle kommuner skal ha sin egen kommunepsykolog – er problematisk å få ansatt.

Men det var enda vanskeligere før. I 2012 oppga 85 prosent av kommunene det som «meget eller ganske utfordrende» å rekruttere ingeniører, mens kun 45 prosent gjorde det samme i årets undersøkelse.

Renholdere er det svært få av de spurte som opplever at er krevende å rekruttere.

Eldrebølgen – igjen

Den demografiske utviklingen gjør at kommunesektoren får utfordringer med å dekke innbyggernes økende behov for velferdstjenester. Det er den såkalte eldrebølgen som «får skylda». Flere eldre i årene som kommer fører til økt behov for kommunale tjenester – særlig innen helse og omsorg. Sånn er det bare.

Medarbeiderne i kommunal sektor utgjør en femtedel av alle sysselsatte i Norge. Dette er en andel som har holdt seg relativt stabil over tid, ifølge SSB. I underkant av 460.000 er ansatt i kommunesektoren. Fordi mange arbeider deltid, tilsvarer det omtrent 362.000 årsverk. De aller fleste jobber i kommunene – 419.000 er ansatt i en av våre 431 kommuner, mens 42.000 jobber i fylkeskommunene.

Helse og omsorg og undervisning utgjør de største tjenesteområdene. Helse og omsorg sysselsetter 136.500 årsverk, mens skolene våre opptar 126.000.

Helse- og omsorgssektoren har hatt den største økningen i antall årsverk det siste året 2150 flere årsverk kom til i 2015.

Deltids-forbannelsen

I kommunene jobber over halvparten av de ansatte deltid. I kommunene er deltidsandelen på 53 prosent, og i fylkeskommunene er den 30 prosent. Omfanget av deltidsarbeid er ulikt fordelt mellom kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå og sektorer, heter det i KS-monitoren.

Det er først og fremst kvinner som jobber deltid. Og det er blant de ansatte under 30 år man finner den største andelen deltidsansatte. Men siden de yngste arbeidstakerne utgjør en lav andel av de ansatte totalt sett, er det store antallet deltidsansatte å finne i aldersgruppene over 30 år, skriver KS i sin monitor-rapport.

I kommunene er helse- og omsorgssektoren det tjenesteområdet med klart størst omfang av deltidsarbeid – her jobber 2 av 3 deltid. Deretter følger oppvekstsektoren med deltidsandeler på 42 og 40 prosent for henholdsvis undervisnings- og barnehageansatte. I undervisningssektoren er det særlig innen skolefritidsordningen at omfanget av deltidsarbeid er stort, heter det.

Til tross for at det i økende grad jobbes målbevisst med å legge til rette for heltidsarbeid, opplever nær 59 prosent av kommunene og 88 prosent av fylkeskommunene at tiltakene de har satt i gang «i liten grad» har eller «ikke i det hele tatt» har hatt effekt.

Fem prosent mer

Kun litt over en tredjedel av kommunene oppgir at de har klart å øke heltidsandelen gjennom ulike tiltak.

Men det er egentlig ikke så mye som skal til for å endre det dystre deltidsbildet: KS' beregninger viser at rekrutteringsbehovet vil reduseres vesentlig om stillingsstørrelsene økes. Dersom de som i dag jobber deltid i helse- og omsorgssektoren hadde økt stillingsstørrelsen sin med fem prosent fram mot 2026, vil man redusert behovet for antall nyansettelser med ca. 27.000, mener KS. Dette regnestykket betinger imidlertid i tillegg at de ansatte velger å jobbe bitte-litt lenger før de går av med pensjon.

– Høy deltidsandel oppgis som en stor utfordring for kommunene, sier KS-direktør Lasse Hansen.

– To av tre ansatte i helse- og omsorgssektoren jobber deltid. Mye deltid er uheldig både fra et arbeidstaker- og et arbeidsgiverperspektiv. Ikke minst er det uheldig fra et brukerperspektiv ved at det gir dårligere kvalitet på tjenestene, framhever Hansen.

KS jobber hardt for å få flere til å jobbe heltid. Blant annet har de inngått en heltidserklæring I samarbeid med Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund for å gjøre et felles løft for heltid. For eksempel er det gjort endringer i Hovedtariffavtalen i 2016 som støtter opp om heltidskultur.

– Det viktigste arbeidet med å skape en heltidskultur må skje lokalt, i et samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og de ansatte. De folkevalgte har også en viktig rolle i å støtte opp om målet om heltidskultur. KS har sammen med partene utviklet en veileder for hvordan man kan få til gode prosesser lokalt, forteller Hansen.

Kommuner for kvinner – men rådmannen er mann

77 prosent av de ansatte i kommunesektoren er kvinner. Det er spesielt tjenesteområdene helse og omsorg og oppvekst som har flest kvinner, mens det i teknisk sektor er en betydelig overvekt av menn.

Men toppsjefen har skjeggvekst. Selv om andelen kvinnelige rådmenn har økt siden 2009, er menn fremdeles i flertall blant topplederne med 73 prosent. Dette gjelder uansett kommunestørrelse. Også i fylkeskommunene er det en overvekt av menn blant topplederne.

I 2015 var det omtrent 9.400 ledere i kommunesektoren. Dette omfatter toppledere, sektorledere og virksomhetsledere. Sektorlederne er for eksempel helse og omsorgssjefer, skolesjefer og ledere av teknisk sektor. Her er kvinnene i flertall med 59 prosent. Blant virksomhetslederne – ledere for institusjoner som skoler, sykehjem, barnehager, bibliotek o.l. – er kvinneflertallet enda tydeligere – 74 prosent av disse er kvinner.

KS-leder Lasse Hansen forteller at kommunene prøver å få tak i flere menn.

En tredel av kommunene har iverksatt tiltak for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte tjenesteområder, særlig innen oppvekst og helse- omsorg. Det er iverksatt mange tiltak, men kommunene oppgir å i liten grad ha lykkes, sier Hansen.

Et tiltak som har virket er prosjektet «Menn I helse».

– Menn i helse er et unikt prosjekt i samarbeid mellom kommunene, Nav, fylkeskommunen, Fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet. Prosjektet kvalifiserer menn mellom 25-55 år som mottar egnet ytelse fra Nav til å kvalifiseres som helsefagarbeidere gjennom et komprimert utdanningsløp. Helserekruttene veksler mellom å motta ytelse fra Nav og lønn fra kommunen. Menn i helse finnes nå i 10 fylker landet rundt, og kan vise til gode resultater, forteller Lasse Hansen.

9,7 prosent sykefravær

Høyt sykefravær er sammen med deltidsforbannelsen, kommune-Norges største arbeidsgiverutfordring. Sykefraværet i kommunesektoren for siste halvdel av 2015 til var på 9,7 prosent, noe som utgjør om lag 8 millioner arbeidsdager i året.

Dette er en oppgang på 1,2 prosent fra tilsvarende periode året før, skriver KS i sin rapport. For kommunene var det totale sykefraværet på 10,0 prosent, mens det totale sykefraværet i fylkeskommunene var på 7,4 prosent. For å nå målet i IA-avtalen om 20 prosent reduksjon i sykefraværet i forhold til nivået i 2001, må sykefraværet i kommunesektoren ned til 6,7 prosent i 2018.

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike tjenesteområder, og er høyere innen

helse- og omsorgssektoren og i barnehagene enn i administrasjon og teknisk sektor.

Kvinner har vesentlig høyere sykefravær enn menn. Dette er gjennomgående i hele arbeidslivet, også internasjonalt. Det samlede fraværet for kvinner og menn i kommunene ble målt til henholdsvis 10,9 og 5,9 prosent i perioden i andre halvår 2015. Kvinners sykefravær er 84 prosent høyere enn menns, viser rapporten. Til tross for betydelig forskning på området, finnes det ingen entydig forklaring på hvorfor forskjellen er så stor, skriver KS.

Lasse Hansen mener det er mulig å redusere sykefraværet.

– Sykefraværet oppgis av rådmenn å være den største arbeidsgiverutfordringen i kommunene. Slik har det vært i de årene KS har publisert monitoren. Sykefraværet i kommunene øker, og det er særlig i helse- og omsorg og barnehager at fraværet er størst. Dette er kvinnedominerte sektorer, og vi vet at kvinner har rundt 80 prosent høyere sykefravær enn menn. Likevel er det kommuner som lykkes i å få ned fraværet, og holde det jevnt på et lavt nivå. Potensialet er der i alle kommuner. KS har inngått et samarbeid med NAV for å målrette innsatsen mot store kommuner med høyt sykefravær. Prosjektet «IA ledelse 2.0 – NED med sykefraværet» skal være en drahjelp til kommunenes egen innsats, og legger vekt på mestringsorientert ledelse som viktig faktor i arbeidet, påpeker Hansen.