Annonse
Ikke to rustne herrer? Mandag la Krfs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen og partileder Knut ARild HAreide fra KrFs alternative statsbudsjett for 2017.  Foto: NTB-scanpix.

KrF i begivenhetenes sentrum

En egen norm for lærertetthet, mer til barnehage, mer til bistand og mer grønne skatter, er hovedingrediensene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett som partiet la fram mandag formiddag.

Dette alternativet budsjettet er særdeles interessant av to åpenbare grunner:

  • Onsdag denne uken starter regjeringen budsjettforhandlinger med KrF og Venstre om neste prs statsbudsjett.
  • Og til helgen har KrF et av de aller viktigste sentralstyremøter på svært lang tid. Der har KrF-leder Knut Arild Hareide varslet en avklaring om hvorvidt KrF vil satse på et fortsatt borgerlig samarbeid etter Stortingsvalget oi 2017, eller om partiet skal skifte side, og gå for et samarbeid med Arbeiderpartiet og andre på den rødgrønne siden.

– Jeg tror at det kommer til å oppleves avklart, sa Hareide til NRKs Politisk kvarter mandag morgen.

Kjente toner: Familie og bistand

KrFs alternative budsjett har følgende hovedsatsinger:

  • Familie: Kontantstøtten økes til 9000 kr i måneden (350 mill. kr). Barnehagenes bemanning styrkes (346 mill. kr). Barnetrygden økes (600 mill. kr). Foreldrepengene for foreldre uten arbeidslivstilknytning økes til 1G (275 mill. kr). Tvillingforeldre gis dobbel permisjon første fire måneder (100 mill. kr).
  • Skole: Tidlig innsats i skolen: Norm for lærertetthet fra 1-4. trinn (460 mill. kr) og på 5-10.trinn (194 mill. kr). Ny mentorordning for nye lærere (230 mill. kr).
  • Helse og eldre: Helsestasjon og skolehelsetjeneste (400 mill. kr). Psykisk helsevern barn og unge (250 mill. kr). Rusarbeid (300 mill. kr). Økt legedekning på sykehjem (200 mill. kr). Økt minstepensjon for enslige minstepensjonister (114 mill. kr). KrF reverserer regjeringens usosiale kutt i støtten til multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke, og bedrer ordningene for uføre med barn og gjeld.
  • Arbeid og verdiskaping: Økt engangstilskudd til vedlikehold på Sør- og Vestlandet (500 mill. kr), 2000 flere tiltaksplasser (274 mill. kr), 2000 nye studieplasser (114,6 mill. kr). Økt lærlingtilskudd (100 mill. kr).  250 mill. kr ekstra til regional utvikling. Nytt bioøkonomifond/ordning (150 mill. kr). Økt bredbåndstilskudd (50 mill. kr).
  • Klima: Økte miljøavgifter for å vri forbruk og produksjon i grønn retning (5 mrd. kr). Økt bevilgning til jernbane (500 mill. kr), kollektiv (400 mill. kr) og gang- og sykkelveier (300 mill. kr). Klimatiltak i kommunene (100 mill. kr). Gods fra vei til sjø (60 mill. kr).
  • Bistand : Satsing på langsiktig bistand for å bidra til utvikling, særlig i Afrika (1,1 mrd. kr).

 

Hvem lar seg friste?

Flere og økte grønne skatter, flere kvoteflyktninger og mer til bistand er nok ikke ønsketenking for regjeringspartiene.

KrF foreslår blant annet å øke dieselavgiften med 20 øre mer enn de 35 ørene regjeringen har foreslått i sitt budsjett, mens de plusser på 15 øre på bensinavgiften, der regjeringen allerede har lagt på 15 øre.

Flere kvoteflyktninger er det vel kanskje bare Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne som kunne tenke seg. Hverken Arbeiderpartiet eller Høyre – og i alle fall ikke Frp – vil mene at det er en god ide. KrF mener man bør vurdere å hente flere kvoteflyktninger til Norge dersom asylankomstene fortsetter å holde seg lave. Norske kommuner og utlendingsmyndigheter har styrket kapasiteten for mottak gjennom flykningkrisen i 2015. 

– Da bør vi bruke kapasiteten vi har bygget opp på å ta i mot flere kvoteflyktninger, sier Knut Arild Hareide, som påpeker at dette forutsetter at vi ikke får flere asylsøkere den nærmeste tiden. Spørsmålet bør vurderes under reviverd nasjonalbudsjett i mai neste år, mener KrF.

Mer kvoteflyktninger gjør kanskje mest vodt for Høyre og Frp. Joans Gahr Støre har jo vist seg å være litt mer liberal i flykktningpolitikken enn hva Jens Stoltenberg var. På den annen side vil nok ikke en sterk økning i kontantstøtten (fra 6000 til 9000 kroner per måned) være noe de jubler over i den rødgrønne leiren. 

En egen norm for lærertetthet er sikkert lettere å enes med de rødgrønne om. Det samme kan man si om mer til barnehage, noe mer til bistand og likestilling.

Når det gjelder lærernorm, vil KrF ta tak i de voksende klassestørrelsene og satse mer på tidlig innsats i skolen. Partiet vil innføre en norm på to lærere i hver klasse på over 16 elever i 1.-4. trinn. Slik vil hver enkelt elev få bedre oppfølging tidlig i skolegangen, når mulighetene for læring er størst, heter det i budsjettforslaget. Dessuten vil KrF ha en norm på to lærere i hver klasse på over 24 lærere i 5-10. trinn.

– I dag får altfor mange elever som sliter hjelp først sent i barneskolen eller på ungdomsskolen. Derfor må vi ha flere lærere og mindre klasser i småskolen. Lærerne etterspør dette, og forskning viser at det gir resultater. Det vil forebygge fattigdom og bidra til verdiskaping og sysselsetting i fremtidens kunnskapssamfunn, sier KrF Hans Olav Syversen i forbindelse med at det alternative budsjettet ble lagt fram mandag.

Klimapolitikk og grønne skatter blir blant de vanskeligste sakene på forhandlingsbordet mellom regjeringen og støttepartiene i den kommende uken. Høyre og Frp har allerede uttalt at de ikke har mer å gi på den fronten, og Venstre er minst like steile som KrF om at de grønne skattene må økes mer enn det regjerningen legger opp til.

Når det gjelder krav om økt kontantstøtte vil nok KrF slite mer med Venstre enn med H/Frp om å få gjennomslag.

Men Knut Arild Hareide var tydelig på at en budsjettavtale må innebære enighet mellom alle de fire partiene., da han la fram sitt alternative budsjett i formiddag.

Dramatiske uker

Tirsdag legger Venstre fram sitt alternative statsbudsjett.  Onsdag starter budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.

Dersom de fire samarbeidspartene ikke blir enige innen helgen, da Krf skal varsle hvilken side partiet skal velge ved neste stortingsvalg, risikerer man å stå midt i forhandlinger om et budsjett der den ene forhandlingspartneren med all tydelighet har sagt at dette er siste natt med gjengen.

Mange kommentatorer har spurt seg om hvor smart er det egentlig er av KrF å velge side allerede nå. Og det er et betimelig spørsmål. På lang valgkampsikt kan partiet bli uinteressant og irrelevant for de andre partiene. De har jo allerede tonet flagg.

Men også når det gjelder muligheter for gjennomslaag i budsjettet for neste år, kan KrF ha feilberegnet sitt publikum:

  • Dersom KrF velger Støre-siden til helgen, kan det påvirke budsjettforhandlingene. For hvorfor i all verden skal regjeringspartiene «gi» noe særlig til et parti som uansett vil vende dem ryggen?
  • Og omvendt, dersom KrF velger de blå-blå: Hvorfor skal regjeringen anstrenge seg noe ekstra for å blidgjøre en beiler som allerede har lagt seg flat? Det vil ta seg dårlig ut for KrF å bryte forhandlingene med noen de har gitt sin langsiktige velsigne til bare noen dager tidligere.

For KrF hadde det beste vært om budsjettforhandlingene var klare før helgen. Men det er nok ønsketenkning.

Kanskje vil noen av partene i den kommende budsjett-thrilleren benytte anledningen til å si nok er nok – og bryte samarbeidet på borgerlig side?

Eller kanskje blir de enige – tross alt – «for landets beste»?

Det er mye politisk drama i vente før juleferien.  

Annonse
Annonse