Samfunn

Land til land-rapportering: Stortinget vil gå lenger enn regjeringen

Et flertall på Stortinget ønsker mer åpenhet omkring land til land-rapportering enn det regjeringen foreslår. I så fall vil Norge gå foran i arbeidet med å tvinge globale selskaper til mer åpenhet. – Et viktig skritt på veien, mener organisasjonene.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen vil høyst sannsynlig lide nederlag i Stortinget når forslaget om innføring av såkalt land til land-rapportering skal behandles i Finanskomiteen.

Til Dagens Perspektiv sier både støttepartiene og opposisjonens talspersoner i komiteen at de i utgangspunktet ønsker seg mer åpenhet omkring land til land-rapporteringen enn det regjeringen går inn for. Forslaget fra blant andre Tax Justice Norge – om en todeling av informasjonen som skal rapporteres, vinner gehør hos politikerne.


«Med forbehold om at vi ikke har gruppebehandlet saken, er jeg positiv til en todelt løsning»
Terje Breivik, Venstre

«Hemmelige» rapporter

Foto Åpner for å åpne: Truls Wickholm (Ap) vil ha større åpenhet enn det regjeringen legger opp til i de nye retningslinjene om land til land-rapportering som Stortinget skal behandle over sommeren. (Fotro: NTB-scanpix).

Regjeringen har fremmet et forslag til Stortinget om å innføre såkalt land til land-rapportering som en del av implementeringen av BEPS-pakken. Saken ligger nå og venter på behandling i Stortingets finanskomite. Saken skal etter planen tas opp i oktober.

I en høring Finanskomiteen arrangerte i sakens anledning før sommeren, kom det fram at det er – for å si det forsiktig – delte meninger om hvordan regjeringen ønsker å innrette de nye reglene for land til land rapportering.

Regjeringen foreslår en regel om «særskilt taushetsplikt» om land til land-rapportering. Det innebærer at land til land-rapporter bare kan gis til andre lands myndigheter, og at utlevering til andre aktører kun skal skje når det foreligger folkerettslig avtale om dette, heter det.

En rekke organisasjoner – samt deler av opposisjonen – mener at opplysningene i en slik rapport må være åpne og offentlig tilgjengelige. Hvis ikke blir jo selve hensikten med rapporteringen borte, hevdes det.

Finans Norge, NHO og Storbedriftenes skatteforum mener på sin side at land til land-rapporten inneholder mye sensitiv dokumentasjon og at det derfor er viktig at opplysningene som gis ikke blir publisert.

Tax Justice Network Norge, LO og Transparency International Norge foreslo i høringen før sommeren en todeling av informasjonen i land til land-rapporten, der en del med overordnede opplysninger gjøres offentlig og en annen del med mer detaljerte og forretningskritiske opplysninger er taushetsbelagt. Dette forslaget har nå fått politikernes øre.

Saksordfører Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet er positiv til en todeling informasjonen i en offentlig og en hemmelig del.

– Jeg synes forslaget fra Tax Justice Network og Transparency International er godt. – Det er faktisk på linje med hva EU-kommisjonen også har foreslått, sier Wichholm til Dagens Perspektv.

Wickholm har tro på å få gjennomslag for todelings-forslaget når saken skal behandles i komiteen i oktober.

– Spørsmålet er om vi i Norge våger å gå foran i denne saken, og ikke bare legge oss på minimumsstandarden slik de fleste andre land har sagt at de vil.

– Jeg mener vi bør gå foran. Særlig når EU vurderer å gjøre det samme, sier Truls Wickholm.


«I utgangspunktet er jeg positiv til en større åpenhet i rapporteringen»
Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Flertallet følger Ap

Dagens Perspektiv har vært i kontakt med de ulike partienes medlemmer av Finanskomiteen. Med forbehold om at finanspolitikerne får gjennomslag i sine respektive partigrupper på Stortinget, ser det i dag ut til at flertallet i oktober vil tvinge igjennom mer åpenhet i land til land-rapporteringen.

– Med forbehold om at vi ikke har gruppebehandlet saken, er jeg positiv til en todelt løsning. Selv om forslaget fra regjeringen utvilsomt representerer et steg i rett retning og vil gjøre uønsket skatteplanlegging vanskeligere, vil mer offentlighet høyne terskelen ytterligere, sier nestleder i Venstre, Terje Breivik.

– Senterpartiet er for et strengere regime når det gjelder land-til-land-rapportering. Partiet og stortingsgruppa skal ta stilling til konkrete forslag og løsninger i løpet av høsten. Men, i utgangspunktet er jeg positiv til en større åpenhet i rapporteringen, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.

Finanskomiteens leder, Hans Olav Syversen i KrF, er klar på at han og resten av KrF går inn for mer åpenhet:

– Vi har allerede varslet før sommeren at vi ønsker mer åpenhet i rapporteringen, samt mer relevant rapportering. Vi håper og satser på flertall for det, sier han.

Også i SV vil man ha mest mulig åpenhet i dette spørsmålet.

– SV er for mest mulig åpenhet og støtter derfor forslag som vil bidra til det, opplyser kommunikasjonssjef Siri Gjørtz i SVs stortingsgruppe.

Dette innebærer at det går mot et klart flertall for at store deler av den informasjonen globale selskaper i framtiden skal rapportere til norske myndigheter må være offentlig tilgjengelig, og ikke bare komme skattemyndighetene for øret.

Dermed går Norge foran internasjonalt ved å innføre mer åpenhet i land til land-rapporteringen enn hva OECDs minstekrav tilsier.


«Vi har allerede varslet at vi ønsker mer åpenhet i rapporteringen. Vi håper og satser på flertall for det
Hans Olav Syversen, KrF

Viktig skritt

Bistands- og sivilsamfunnsorganisasjonene mener dette er et viktig første skritt på veien mot en bedre internasjonal standard.

– Dersom Finanskomiteen går inn for vårt forslag, er det veldig bra. Det vil bidra til at Norge tar noen skikkelig steg i retning av mer åpenhet rundt internasjonal næringsvirksomhet, sier daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network – Norge.

Hun påpeker at det er lett for land å si at de «er for» mer åpenhet. Problemet er at en slik positiv innstilling vanligvis følges av et «dersom alle andre også er det».

– Derfor er det så viktig at Norge nå går foran og krever mer åpenhet om virksomheten til store globale selskaper som opererer i Norge, Da blir det lettere for andre, som EU, og følge opp, sier Klæboe Jacobsen.

Men hun tar ikke seieren for gitt:

– Nå må vi passe på at regjeringen følger opp og at forslaget ikke blir utvannet på veien, understreker Tax Justice-lederen.

Også i Redd Barna er de glade over utviklingen i saken.

– Det er svært gledelig at Stortinget lytter til sivilsamfunnet i denne saken. Å legge seg på EU kommisjonens forslag til modell om todelt offentliggjøring av informasjon er en klok avgjørelse og et viktig skritt i riktig retning. Samtidig vil vi følge nøye med på hva som kommer i skriftlig form fra komiteen og hvordan Finansdepartementet implementerer tiltaket. Offentlighetens tilgang bør etter vår mening for eksempel hjemles i lovs form, sier politisk rådgiver Catharina Bu, som også påpeker at man langt fra er i mål.

NHO: – Interessant

NHO er en av aktørene som lenge har advart mot at land til land-rapporteringen blir offentlig tilgjengelig. Men heller ikke der i gården vil man avvise et forslag om todeling av informasjonen, selv om de under høringen før sommeren støttet regjeringens forslag.

– NHO støtter regjeringens forslag om at denne type rapportering for skatteformål skal forbeholdes andre lands skattemyndigheter, og ikke bør være generelt offentlig tilgjengelig. Begrunnelsen er at opplysningene etter sin art og form ikke er egnet for offentliggjøring, samt at offentliggjøring ut over regulering i andre land, for å gå foran som et godt eksempel, såkalt «gold-plating», er uheldig, da større grad av åpenhet for norske selskap enn for selskap i andre land kan påvirke konkurransen mellom norske og utenlandske selskap, påpeker advokat Maj Hines Grape i NHO.

Begrunnelsen for at NHO ikke støtter generell offentliggjøring av denne type opplysninger, er at det for NHO er avgjørende at denne type regulering må gjelde alle, eller i det minste flest mulig land. Å gå foran som et godt eksempel med strengere krav til offentliggjøring av bedriftssensitive opplysninger enn andre land, kan ifølge NHO svekke konkurransekraften til norske virksomheter og innebære at andre land med svakere regulering vinner kontraktene.

NHO-advokaten åpner imidlertid for en viss åpenhet:

– Opplysningen om at det kan gå mot et forlik på Stortinget der det åpnes for en todeling der mer generelle bedriftsopplysninger offentliggjøres, mens forretningssensitive opplysninger er unntatt offentliggjøring, er interessant dersom det forutsetter at forretningssensitive opplysninger fortsatt vil være unntatt, sier Grape.

– Offentliggjøringen må da begrenses til generelle selskapsopplysninger for at innvendingene til offentliggjøring av denne type rapporter skal ivaretas, påpeker Maj Hines Grape.

Powered by Labrador CMS