LO i strupen på Finans Norge etter «optimist»-oppslag

«Bunnen er passert, optimismen stiger,» meldte Finans Norge tirsdags morgen, etter oppløftende resultater - iallefall sammenlignet med tidligere måneder - i Forventningsbarometeret for tredje kvartal. Realiteten var at over 50 prosent av respondentene fortsatt er pessimistiske til den kommende tiden, og arbeidsledigheten er fortsatt skyhøy målt på «normal» norsk skala.

I tillegg påpekte meglerhuset Handelsbanken Capital Markets at årsaken til at arbeidsledigheten har flatet ut er at «arbeidsstyrken har krympet i takt med nedgangen i sysselsettingen».

– At ledigheten ikke har steget like mye gjennom sommeren er ingen seier. Vi har rekordhøy arbeidsledighet. Det er litt rart at Finans Norge fremstiller det som at vinden har snudd når når deres nylig lanserte forventningsbarometer viser at over 50 prosent av de spurte er pessimistiske med tanke på fremtiden, sier LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen til egne nettsider.

Han advarer mot å skape et inntrykk av at arbeidsledigheten i Norge ikke lenger er problematisk.

– Den sterke økingen i arbeidsløsheten på Vestlandet, med spredningstendens utover landet, har befestet seg. Det er ingen seier at ledigheten har stabilisert seg på et så høyt nivå! Det skal vi aldri godta. Vi skal ha ledigheten ned. Ambisjonen må være å redusere ledigheten gjennom vekst i nye jobber, sier han.

– Grunn til optimisme

I et blogginnlegg etter offentliggjøringen av Forventningsbarometeret slår informasjonssjef i Finans Norge, Tom Staavi fast at det er grunn til optimisme «selv om det ikke betyr at norsk økonomi er friskmeldt.»

– Det kraftige og positive løftet i forbrukertillit vi ser i målingen for dette kvartalet, kan i stor grad tilskrives at norsk økonomi ikke har utviklet seg like dårlig som mange fryktet. En frykt som var høyst reell og som har rammet mange som er blitt arbeidsledige. Likevel er økningen i ledighet fra i fjor til i år moderat. På ett år har registrert arbeidsledighet hos NAV gått fra 3,4 prosent til 3,6 prosent av arbeidsstyrken, skriver han.

Han tar også for seg prosblemstillingen Handelsbanken tar opp.

– Man kan bli litt mindre optimistisk ved å se bak tallene og spørre seg hvorfor ledigheten ikke har økt mer. En del av forklaringen er at arbeidsstyrken også har falt. Mange har trått ut av arbeidslivet og er derfor ikke registrert som ledige hos NAV. I yngre aldersgrupper er det nok en del som har gått fra jobb til utdanning, i eldre aldersgrupper er uttak av pensjon en forklaring, vedgår han, og slår fast at «norsk økonomi har store utfordringer også fremover.»

Staavi vil derimot ikke høre snakk om at Finans Norges fremstilling er misvisende.

– De lange linjene handler om omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser utenfor oljesektoren, men som forhåpentligvis er like verdiskapende. I tillegg er vi i gang med det grønne skiftet og vi må bedre vår produktivitet. Moderate lønnstillegg gir drahjelp til det siste. Sammen med kronefallet har det hjulpet konkurranseutsatt norsk næringsliv. Men samtidig har høyere og i stor grad importert inflasjon gjort reallønnsutviklingen til store grupper negativ. Og det er ifølge analyser fra både Norges Bank og SSB lite håp om kraftig bedring i året som ligger foran oss.

Det er i det lyset man må tolke den økte forbrukertilliten som «svært positiv,» mener han:

– For med de langsiktige utfordringene vi har, er det viktig at forbrukerne i det korte bildet ikke kaster kortene og strammer inn for mye. Det kan påføre oss unødvendige problemer.