Arbeidsliv

LOs sjeføkonom Stein Reeggård briefet pressen om deres oppfatning av utviklingen i norsk økonomi onsdag. Eystein Gjelsvik i bakgrunnen.

LO-økonomene slår alarm om norsk sysselsetting

Det er usikkerhetsmomenter så det holder i norsk økonomi. Likevel melder norske makro- og prognosemiljøer om piler som kun peker en vei: oppover. LOs økonomer slår alarm rundt sysselsettingsutviklingen, og stiller spørsmål om ekspertene «paralyseres av de vanskelige elementene i norsk økonomi».

Publisert Sist oppdatert

I løpet av sommermånedene snudde den oljesvarte stemningen, og meglerhusene ble sikrere og sikrere på at norsk økonomi var på bedringens vei. Spådommene ble stadig mer positiv etter hvert som fellesferien nærmet seg slutten, men likevel kom tallene inn på oppsiden. Arbeidsledighet var lavere enn ventet, og boligprisene fortsatte å stige. Fra å være sikre på kutt i sentralrenten, ble det så godt som full enighet om at renten skulle holdes fast på 0,5 prosent – noe sentralbanksjef Øystein Olsen også gjorde.

Onsdag inviterte LOs økonomer, Stein Reegård, Liv Sannes og Eystein Gjelsvik, til presseseminar på toppen av Folkets Hus. Der redegjorde de for sin oppfatning av- og forventning til norsk økonomi i tiden som kommer. Bakteppet var nasjonalbudsjettet, som skal presenteres 6. oktober.

– Vi har ikke en veldig avvikende vurdering når det gjelder konjunkturutvikling og farten i økonomien, men våre refleksjoner går mer på sammenhengen mellom utslagene og problemene i arbeidsmarkedet, og forhistorien. Det er nok litt slik i makromiljøene at man er veldig trent i å feste seg ved arbeidsløshetstallene, og særlig i Norge, hvor vi har hatt den endringen i arbeidsmarkedene vi har hatt, så trenger det litt utdyping og supplement, mente Reegård, og gikk i gang:

Aldri så godt at det ikke er galt for noe

Til lett servering kunne LOs pengepatrulje meddele at Norge, som alltid har ligget på sysselsettingstoppen, nå er passert av Sverige. Også Tyskland og Storbritannia nærmer seg i prosentvis sysselsetting av arbeidsdyktig befolkning. Og selv om valutakursen har styrket Norges konkurranseevne med 20 prosent og fastlands-BNP er solid, bidrar ikke det med nok verdiskapning eller arbeidsplasser til å demme opp for smellen i oljesektoren - som for øvrig vil stabilisere seg med et prisnivå rundt 45 dollar fatet i løpet av årets siste måneder, ifølge LO.

– Vi hadde nærmest stillstand i økonomien ved inngangen til året, så har veksten tatt seg opp fra andre kvartal. Etter det har alle prognosemakere blitt mer optimistiske, så vi kan nok gå mot en betydelig høyere vekst neste år. Det har sin bakgrunn i at vi tror at en del av bremsemekanismene som har preget allmenøkonomien vil få sin avløsning av litt andre tendenser. Men er det slik at vi bare kan si at oljenedturen nærmer seg slutten, og alt er vel? Nei, slår Gjelsvik fast, og viser spesielt til sysselsettingsraten, som kun timer før LO-seminaret fikk seg en kraftig knekk da SSBs nye Arbeidskraftundersøkelse (AKU) viste at arbeidsledigheten ligger på hele fem prosent - for første gang siden 1996. Økonomene var på forhånd enige om at tallet ville holde seg stabilt på 4,8 prosent.

Norges Bank er blant aktørene som så for seg at bunnen var nådd, og at arbeidsledigheten skulle trekke seg sakte men sikkert tilbake, ned til 4,6 prosent i løpet av året. DNB Markets spådde dagen før den ferske Arbeidskraftundersøkelsen at ledighetstallet ville nå femtallet, men ikke før i løpet av neste år.

– Sysselsettingen har faktisk falt i tre kvartaler på rad, og arbeidsmarkedet ser slettes ikke sprekt ut. Arbeidsmarkedet er veldig svakt, sier Gjelsvik, og slår fast at «dette ikke er en bærekraftig utvikling. Det er den totale sysselsettinga som bærer velferdsstaten vår.»

Historisk brudd

Og det er hit LO-økonomene vil. Samtidig som Norge har opplevd rekordhøy innvandring (dog med en dupp etter «asylstrømmen» mot slutten av 2015), klarer ikke næringslivet å holde tritt med jobbskaping.

– Vi må ha en svært sterk sysselsettingsvekst for å få nedgang i arbeidsløsheten, sier Reegård, før han gir ordet til kollega Liv Sannes.

Hun viser til at det i sysselsettingsrater, antall sysselsatte i prosent av befolkningen mellom 15 og 75 år, hvor målet er å få flest mulig i arbeidsdyktig alder inn i jobb, har det vært ganske store endringer over tid. Et åpenbart eksempel er kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet på 70-tallet, som trakk opp andelen av befolkningen i jobb.

– Så har det vært en del svingninger underveis, blant annet med Jappetid som måtte korrigeres. Men det har vært en ganske langsiktig tendens til økning. Frem til finanskrisen i 2008, da det var en ganske betydelig oppgangskonjunktur og god driv i økonomien, ble mange drevet inn i jobber og sysselsetting. Men siden da har sysselsettingsraten vært fallende. Det har vært et brudd i tendensen, i motsatt retning i forhold til inkluderingsutfordringen, sier Sannes, og utdyper:

– Det snudde etter finanskrisen, da sysselsettingen falt. Og selv om sysselsettingen tok seg opp fra sommeren 2010, var ikke veksten sterk nok til å holde tritt med befolkningen, som vokste enda mer fordi vi har hatt stor innvandring de senere årene. Nå blir det en særlig utfordring fordi vi har en svak nedgang i antall sysselsatte, samtidig som befolkningen vokser med rundt 40.000-50.000 årlig.

Omstilling

I kjent LO-stil mente økonomene at det ikke er ytterligere skattekutt som skal til for å tvinge frem mer positivitet i arbeidsmarkedet, og får støtte fra tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem. I en tale under et «Inspiration Day»-seminar på Aker Brygge nylig uttalte han at han «håper ikke dette ender opp med at myndighetene knuser gullfuglen. Det vil i så fall bare bli verre og verre.»

– Norge har vært en pådriver i oljesektoren siden 1970-tallet. Oljen har gitt et betydelig årlig bidrag til økonomien. Vi har hatt en supersyklus frem til 2015. Vendepunktet kom i 2014. Den økte bruken av oljeinntektene kan ikke fortsette, sier tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Han mener det tradisjonelt høye kostnadsnivået i det norske arbeidsmarkedet må beskjæres kraftig for å skape omstillingen en trenger, blant annet for å få sysselsettingsraten på rett kjøl. Hovedutfordringene ligger i de store utgiftspostene: demografien går imot oss, folk blir eldre, utgiftene til pensjons- og helsetjenester vil øke sterkt de kommende årene.

– Vi trenger et ekspansivt næringsliv med god omstillingsevne og et historisk lavt kostnadsnivå for å få det til å gå opp, sier Gjedrem, og viser til 80-tallets strukturelle endringer som førte til en omfattende effektivisering av norsk markedsøkonomi. Denne omstillingsevnen gir Norge et fortrinn, også i dag, ifølge den tidligere sentralbanksjefen.

– Offentlig sektor kan ikke bli for store fordi de er ikke like omstillingsdyktige nok. Men vi har et dynamisk næringsliv som kan omstilles. Der har vi konkurransefortrinn, sier Svein Gjerdrem.

– Vi må holde et lavt kostnadsnivå og ikke la lønningene løpe av gårde. Lønningene kan ikke øke i takt med produktivitetsveksten, sier han avslutningsvis.

Powered by Labrador CMS