Arbeidsliv

Jan Tore Sanner fikk svarene han håpet på i interimrådets vurdering av et «arbeidsgiverfellesskap». Det organiserte arbeidslivet er ikke like overbevist, og frykter et maktskifte.

– LO Stat må tåle å høre hva arbeidsgiverne mener

Departementet har erklært krig mot arbeidstakerne, mente LO Stat mandag morgen. Det organiserte arbeidslivet må tåle sin egen medisin, lyder svaret.

Publisert Sist oppdatert

Anbefalingen om å etablere et «arbeidsgiverfellesskap» i form av et råd for og av ledelsen i offentlige virksomheter har skapt bølger i det organiserte arbeidslivet. Av de seneste reaksjonene på innstillingen som ble levert til Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner forrige uke er LO Stat-leder Tone Rønoldtangens tirade på Frifagbevegelse.no:

– Dette rådet er nedsatt for å gi arbeidsgiverne mer makt. Jeg oppfatter det som en krigserklæring, tordnet hun.

Slik ordbruk vil både interimrådsleder Ingrid Finboe Svendsen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ha seg frabedt. De mener tvert om at et arbeidsgiverråd vil styrke dialogen mellom partene, fordi arbeidsgiversiden vil fremstå som mer «samordnet».

– Staten består av mange forskjellige virksomheter i hele landet. Det er stor forskjell på å drive et departement i Oslo og å drive en barnevernstjeneste i Finnmark eller en forsvarsenhet på Vestlandet. Vi ønsker å lytte mer til hvilke utfordringer og muligheter virksomhetene har, slik at vi kan utvikle en bedre arbeidsgiverpolitikk som setter staten i bedre stand til å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. Interimrådet vil bidra til dette, sier statssekretær i departementet, Kristin Holm Jensen (H) til Dagens Perspektiv.

Trepartssamarbeidet

Både lederen for LO Stat og leder i forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL), hvis medlemmer i stor grad faller under virksomhetene som kan komme til å organisere seg i et statlig arbeidsgiverråd, mener en slik organisering av virksomhetstopper i det offentlige arbeidslivet vil svekke trepartssamarbeidet og er designet for å gi arbeidsgiver mer makt.

Det resonnementet snur Holm Jensen på hodet:

– Trepartssamarbeidet er viktig, og vi mener det vil være en styrke for dette samarbeidet at staten har en tydelig posisjon som også gjenspeiler hva arbeidsgiverne i staten mener. På samme måte som LO har en tydelig stemme for sine medlemmer, må også staten ha dette på vegne av våre virksomheter.

Foto LO Stat må tåle å høre hva arbeidsgiverne mener, sier statssekretær Holm Jensen. (Foto: Torbjørn Tandberg/Regjeringen.no)

Prinsipper

NTL-leder John Leirvaag etterlyser en «prinsipiell debatt» om dannelsen av et råd for og av arbeidsgivere, og mener at arbeidstakerne blir oversett. Statssekretær Holm Jensen mener imidlertid at det ikke ville være naturlig å «at arbeidstakere er representert i et råd for arbeidsgiverne».

– Men vi vil fortsette en god dialog og godt samarbeid med de ansattes organisasjoner på andre arenaer både lokalt og sentralt, forsikrer hun.

Smertegrense

Blant innsigelsene til Rønoldtangen er rådets effekt på stillingsvernet.

«Regelverket for statlige arbeidsgivere og praktiseringen av dette oppleves for lite effektivt i møtet med dagens utfordringer, og det er behov for grunnleggende endringer. Det handler blant annet om å unngå særregler for statsansatte som hindrer nødvendige tilpasninger av virksomhetens effektive bruk av statens ressurser,» heter det i innstillingen. – De sier rett ut at de vil svekke avtaleverket og stillingsvernet. Det er direkte provoserende, sier Rønoldtangen til Frifagbevegelse.no.

«LO stat må tåle å høre hva arbeidsgiverne mener om de avtalene som styrer deres daglige virksomhet.»

– Stillingsvernet er et tema i det pågående arbeidet med ny lov om statens ansatte, og i denne saken vil vi både lytte til hva arbeidsgiverne og hva arbeidstakerne mener. Lovforslaget fremmes av regjeringen og vedtas av Stortinget. Stillingsvernet avgjøres derfor ikke av interimrådet, men gjennom en avveining av ulike hensyn i en demokratisk prosess, respnderer Holm Jensen.

Hun påpeker at staten har en rekke avtaler som forhandles mellom arbeidstakernes organisasjoner og statens om arbeidsgiver.

– Vi vil fortsette å ha gode forhandlinger med sikte på løsninger vi kan være enige om. LO stat må i disse forhandlingene tåle å høre hva arbeidsgiverne mener om de avtalene som styrer deres daglige virksomhet, slik LO også gjør i forhandlinger med andre arbeidsgivere.

Powered by Labrador CMS