Mangelfull opplæring av flyktningbarn kan gi store utfordringer

Det kommer frem av anslag i en fersk rapport som Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Ifølge Aftenposten kan regningen for de mindreårige flyktningbarna som kom i fjor bli på til sammen 27 milliarder kroner.

Fire faktorer

Forskerne i Fafo og Samfunnsøkonomisk Analyse peker på fire overordnede faktorer som er sentrale for at skolen skal kunne tilrettelegge best mulig for at mindreårige flyktninger får en god opplæring:

• Barna må inn i utdanning raskt etter ankomst,
• De må gis en tilstrekkelig språkopplæring, inkludert morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring,
• Skolen må ta hensyn til at asylsøkere i større grad har psykiske vansker og tilrettelegge for oppfølging
• Skolen må gjøre en innsats for å inkludere asylsøkerne i det sosiale felleskapet og styrke skole-hjem samarbeidet som er ekstra utfordrede for denne gruppen.

Kommunene bør få mer

Rapporten peker i sin konklusjon på at tilskuddet norske kommuner får til opplæring av flyktningbarn, bør økes. Dette er det et viktig tiltak, fremgår det av rapporten:

«Et sted å starte er tilskuddet kommuner i dag mottar for å gi opplæring til asylsøkere i skolepliktig alder. Å gi god grunnskoleopplæring til denne gruppen barn er et kommunalt ansvar. Tilskuddet kommunene mottar for dette arbeidet er midlertidig relativt lavt og forskningen peker på at dette tilskuddet ikke dekker kommunenes reelle utgifter», heter det.

Rapportforfatterne peker også på at det er store lokale variasjoner i tilbudet som gis flyktningbarn:

«I dag mangler overordnede planer for hvordan asylsøkere skal inkluderes og det blir derfor store lokale variasjoner i hvor godt man lykkes på å følge opp de fire punktene nevnt her. Med tilføring av ressurser og bedre planlegging, tyder forskningen på at prestasjonene til asylsøkere i norsk skole kan bedres».

Nøkkel til integrering

− God grunnopplæring er nøkkelen til at flyktninger og asylsøkere kan ta utdanning, få jobb og bli integrert i samfunnet vårt. Først og fremst er dette viktig for det enkelte mennesket det gjelder. Men et menneske som ikke får utnyttet sitt potensial, er også et tap for samfunnet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Han mener at rapporten gir viktig kunnskap om hvilke utfordringer vi står overfor dersom vi ikke lykkes med å gi barna som kommer til Norge god opplæring.

Må investere i utdanning

− Å investere i utdanningen til barna som kommer, er viktig for det enkelte barn og for samfunnet, sier Røe Isaksen i pressemeldingen

I rapporten anslår forskerne at 70 prosent av flyktningene med mangelfull utdanning kommer i arbeid, men på grunn av lav kompetanse får de lavere lønn enn gjennomsnittet. 30 prosent antas å ikke komme i arbeid. Det kan gi økte utgifter for det offentlige, fordi de som ikke har jobb kan ha behov for trygd eller sosialhjelp. I tillegg kan det å stå utenfor arbeidslivet ofte gi helsemessige, psykiske og sosiale utforinger for den enkelte. Totalt anslår forskerne at de samfunnsøkonomiske kostnadene kan være på rundt 3,8 millioner kroner per barn.

Akutte tiltak

− Kommunene har tradisjonelt vært veldig gode til å få barna raskt innrullert i den lokale skolen, men i fjor høst var det utfordrende for en del kommuner. Vi har innført en rekke tiltak for løse den akutte situasjonen, slik at disse barna skal få den opplæringen de har krav på. Samtidig må vi se på langsiktige utfordringer og løsninger knyttet til økt innvandring, sier Røe Isaksen i pressemldingen.