Samfunn

MANGFOLDS-SJEF: Geir Lippestad har en bredspektret portefølje. I tilligg til næring og eierskap, har han også ansvar i byrådet for «mangfold»

Mangfold skal spres over hele byen

Byrådet vil ta i bruk hele byen når de skal kjøpe og bygge kommunale boliger. Mellom 2015 og 2017 skal 2661 flyktninger bosettes – over hele hovedstaden.

Publisert Sist oppdatert

Byråd for Næring og eierskap, Geir Lippestad, har en bredspektret portefølje. I tillegg til næring og eierskap, har han også ansvar i byrådet for «mangfold» – og da det dreier seg ikke bare om en mangfoldig næringsstruktur.

– De fleste er enig i at vi skal ha streng kontroll med innvandringen til Norge. Men Oslo er en mangfoldig by. 24 prosent av dem som bor her er enten innvandrere selv eller barn av innvandrere. Det kan vi enten like eller ikke like. Men sånn er det. De skal være her, sier Lippestad.

Vi har høyere arbeidsledighet i enkelte bydeler i Oslo enn de opplever på Vestlandet

Innvandrergutter og -jenter

Det norske politikere for all del vil unngå, er at det danner seg egne gettoer og parallell-samfunn av sosialt utstøtte innvandrere i tilknytning til storyene, slik man har sett i flere europeiske byer de seneste årene.

Lippestad er klar på at Oslo på langt nær er der ennå, men han ser flere tegn til bekymring.

– Vi har høyere arbeidsledighet i enkelte bydeler i Oslo enn de opplever på Vestlandet. Og i noen bydeler dropper 40 prosent av guttene ut av videregående skole.

– Dette må vi ta tak i. Den viktigste form for integrering er skole og jobb, sier Geir Lippestad.

I tillegg ser han at mange unge innvandrerjenter er utsatt for sterk sosial kontroll fra sine miljøer. Innvandrerjenter er gjerne svært skoleflinke, men mange av dem blir rett og slett hindret i å utnytte sitt potensial. Det vil Lippestad ha en slutt på.

– Vi må jobbe mot det foreldede kvinnesynet som finnes i mange miljøer, sier han. Vi må hjelpe de unge innvandrerjentene opp og fram.

Men Lippestad vil ikke bare jobbe med innvandrernes holdninger. Også mange urbane nordmenn har en vei å gå.

– Fortsatt er det slik at en fjerdedel av de med utenlandskklingende navn ikke en gang blir innkalt på intervju til jobber de har søkt på. Selv om CV-en deres viser at de er kvalifisert.

– Oslo er en mangfoldig by. Men vi har ennå ikke utnyttet det potensialet dette mangfoldet gir oss, mener næringsbyråden.

Nå kjøper vi boliger over hele Oslo. Vi må ta hele byen i bruk for å klare å bosette de flyktningene vi får

Kommunale boliger over hele byen

Geir Lippestad har ansvaret for de kommunale boligene i Oslo. Og med flere nye Oslo-borgere på gang som følge av fjorårets flyktningstrøm, blir boligpolitikken enda viktigere.

– Nå kjøper vi boliger over hele Oslo. Vi må ta hele byen i bruk for å klare å bosette de flyktningene vi får, sier Lippestad.

Flyktninger utgjør 2661 nye innbyggere i hovedstaden i løpet av tre år. Oslo kommune bosatte 811 flyktninger i 2015, 1000 skal få tak over hodet i løpet av 2016 og 850 skal bosettes i 2017.

Geir Lippestad ønsker å spre de kommunale boligene mer enn hva som er tilfellet i dag. Også andre med behov for kommunal bolig skal bosettes mer spredt, ifølge Lippestad.

– Men dette er jo også et dilemma. Vi ønsker ikke å tvinge folk til å flytte. Man skal jo få lov til å bo der man vil. Men det er viktig at vi tar hele byen i bruk, mener han.

– Vi trenger en bred tilnærming til mangfoldspolitikken, sier Geir Lippestad, – Ja, vi skal ta de kriminelle og gjøre det vi kan for å hindre radikalisering. Men problemer for enkelte innvandrergrupper starter gjerne med barnevernet, med frafall i skolen og med mangel på jobb. – Klarer vi å fikse det, så vil det bli færre kriminelle og færre som står i fare for å bli radikalisert.

– Jeg er glad for det mangfoldet Oslo har å tilby. Er vi flinke til å håndtere de utfordringene det kan føre med seg, vil Oslo fortsatt være en god by å bo i.

Oslo-budsjettet reddet av Rødt

Denne uken ble byrådet i Oslo enige med partiet Rødt om budsjettet for 2017.
50 millioner kroner til bedre boforhold i kommunale boliger sikrer budsjettforlik mellom byrådspartiene og Rødt.
Byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne er avhengige av Rødt for å få flertall for Oslo-budsjettet i bystyret. Å gjøre noe med boforholdene i kommunens «verstingblokker» har vært Rødts hovedkrav i budsjettforhandlingene, som partiet nå har fått gjennomslag for, melder NRK.
Budsjettforliket innebærer at Oslo kommunes driftsbudsjett blir økt med 105 millioner kroner. Det settes av penger slik at bydelene for første gang på mange år ikke får reelle kutt.
Når det gjelder næringsutvikling foreslår Byrådet en styrket innsats på 10 millioner kroner for økt sysselsetting og 6 millioner til regionalt innovasjonsprogram i 2017.
Byrådet styrker også potten til frivillige organisasjoner med 5 millioner.
Oslo-budsjettet blir endelig vedtatt i bystyret 7. desember.
Powered by Labrador CMS