Annonse

Menneskerettsdomstolen svekkes

Regjeringen er blitt advart av Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland og FNs høykommisjonær for flyktninger (UNHCR) mot å legge opp til en asylpolitikk som strider mot Flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene. Jagland har tilbud Norge hjelp til å utforme en politikk som er i tråd med Norges Internasjonale forpliktelser. Er det noe Sylvi Listhaug ikke kan tenke seg, er det å ha Jagland hengende over skuldrene. Samtidig er hun klar på at Norge selvsagt skal opptre i tråd med menneskerettighetene. Spørsmålet er hvem som skal tolke hva de internasjonale konvensjonene betyr i praksis. Her har nok Thorbjørn Jagland rett: Det er Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) som tolker menneskerettighetene. Det er hele poenget med EMD. De enkelte landene som er med i Europarådet, har forpliktet seg til å rette seg etter dommer i EMD. Problemet er en økende motstand mot EMD og alt dets vesen i flere europeiske land.

Cameron sier nei

David Cameron krever ikke bare flytting av makt fra Brussel til London. Det virker som om han alt har bestemt seg for at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg ikke lenger skal være overordnet høyesterett i Storbritannia. I fjor skrev han er artikkel i The Sun med tittelen «Why I`m determined to scrap the Human Right Act». Om det blir opp til Cameron, får EMD i praksis kun rådgivende status.

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet 1950 og trådte i kraft 3. september 1953 da den var blitt ratifisert av tilstrekkelig mange av Europarådets medlemsstater. Ratifikasjon av konvensjonen er ett av kriteriene for å bli medlem av Europarådet.

Domstolen i Strasbourg avgjorde 88.000 saker i fjor. 90 prosent av sakene ble avvist, og 50 prosent av dem kom fra bare fire land: Russland, Tyrkia, Romania og Italia. Storbritannia får normalt bare 8-10 dommer mot seg i løpet av et år. En dom som sier at fanger i britiske fengsler ikke bør fratas sin stemmerett, og to dommer som slo fast at Storbritannia ikke kunne deportere deres versjon av mulla Krekar, Abu Qataba, provoserte britene kraftig.

En dom knyttet til om det skulle være lov på henge opp et krusifiks i et klasserom i Italia, fikk betydelig oppmerksomhet for over ti år siden. EMD underkjente Stortingets vedtak om KRL-faget i skolen i 2007 og tomtefesteloven som de rødgrønne vedtok, fikk også tommelen ned fra EMD.

Det skjer at norske politikere rister oppgitt på hodet over dommer i Strasbourg, men det er ingen som har tatt til orde for at Norge bør fristille seg i forhold til de avtalene domstolen i Strasbourg baserer seg på.

Strasbourg burde ta initiativet til å presisere de internasjonale forpliktelsene landene har i forhold til flyktninger og asylsøkere. Europarådet er lite tjente med at Jagland hevder at alt er presist nok

Dr. juris, lagman ved Gulating Lagmannsrett, og tidligere sommer i Strasbourg, Hanne Sofhie Greve hevdet i en kronikk i Aftenposten 28.januar at en flyktning har krav på asyl som nødrett, men at en ikke kan ikke kreve permanent bosetting i et land.

Stortinget har vedtatt at de internasjonale konvensjonene bør revideres og tilpasses nye realiteter. Thorbjørn Jagland ser ikke noe poeng i det. Etter hans mening er det nå konvensjonene skal etterleves.

Om politikerne i EU ser seg tjent med å sette i gang en revisjon av det internasjonale regelverket, er uklart. Det kan være en velger å gjøre som en vil og hevde man følger konvensjonene selv om menneskerettighetsorganisasjoner, jurister, UNHCR og Thorbjørn Jagland mener noe annet. Politikeren kommer nok ikke å overlate til juristene i Strasbourg å definere menneskerettighetene. Definisjonen er like mye politikk som jus.

Skifter kurs

Sven Ole Fagernæs, tidligere regjeringsadvokat konstaterer at flere land har begynt å knurre mot Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Han mener å se tegn på at domstolen er i ferd med å skifte kurs. Det betyr i alle fall at de ikke reiser sak knyttet til strømmen av flyktninger til Europa.

EU klarer ikke å samle seg om en felles, slagkraftig strategi i møte med strømmen av flyktninger. Utviklingen går i retning av at nasjonalstatene må vokte sine egne grenser.

EU som union ligger på sotteseng. Nå er det nasjonalstatene som har vind i seilene. Dette vil også få konsekvenser for hvordan Europarådets medlemmer ser på sine forpliktelser.

Jus utvikler seg i samspill med politikken. Menneskerettighetene hviler ikke i seg selv. De kan ikke suverent tolkes av jurister løsrevet fra den konteksten en er i. 

Vi er ikke tjent med at dommer i EMD kun betraktes som råd. Like viktig er det å åpne for at et land kan nekte å etterkomme en dom i EMD når både landets høyesterett og et politisk flertall mener de har gode grunner for det.

Strasbourg burde ta initiativet til å presisere de internasjonale forpliktelsene landene har i forhold til flyktninger og asylsøkere. Europarådet er lite tjent med at Jagland hevder at alt er presist nok og at medlemslandene i økende grad ikke tar hensyn til det.

Annonse
Annonse