Merkels EU-tvil

Topplederne i Tyskland, Italia og Frankrike – Angela Merkel, Matteo Renzi og Francois Hollande – kunne ikke annet enn å framstå samlet og love at de skal skrive et nytt kapittel i historien om et forpliktende samarbeid i Europa, selv om Storbritannia har bestemt seg for å melde seg ut av EU. Møtet ble holdt på et skip som koordinerer EUs maritime operasjoner på den italienske øya Ventotene – der to italienske intellektuelle under 2. verdenskrig skrev et manifest om en føderasjon av europeiske stater.

– Dette er to symboler i ett. Idealer og verdier, forklarte statsminister Matteo Renzi.

Men det er få den slags symbolmarkeringer gjør inntrykk på for tiden. EUs krise handler i bunn og grunn om verdier og idealer. Flyktningkrisen har avdekket at EU ikke er det verdifellesskap de hevder at de er. Verdimessig er det hav av forskjell mellom det Angela Merkel står for og ledelsen i noen av de nye landene i øst. EU har alvorlige problemer på område etter område. Dette skyldes blant annet at det er økonomi, ikke verdier som er basis for samarbeidet.

De viktigste

Merkel, Renzi og Hollande vil gjerne framstå som de viktigste lederne i EU fordi de representerer de største og mest toneangivende landene i fellesskapet. De vil forsøke å snakke seg sammen til en viss enighet før det neste toppmøtet i september der alle statslederene deltar. Det møtet skal handle om hvilke posisjoner EU skal innta i forhandligene med Storbritannia.

Merkel, Renzi og Hollande ønsker ikke at lederen for kommisjonen i EU, Jean-Claude Juncker og hans apparat, skal ta styringen i «brexit»-forhandlingene. Saken er alt for viktig til det. Angela Merkel vil ha, om ikke begge, så i alle fall én hånd på rattet. Hun er opptatt av å kjenne det terrenget hun skal bevege seg i best mulig. Derfor vil hun møte statsministrene for åtte andre EU-land de nærmeste dagene. Møtet med de andre EU-lederne kan bli viktigere enn møtet med Hollande og Renzi. Deres problem er at de begge mangler autoritet. Renzi har stilt et ultimatum hjemme i Italia, og hvis han taper en avstemning om konstitusjonen i høst må han gå av som statsminister. Mye tyder på at det vil skje. Det skal også mye til om Francois Hollande blir gjenvalgt som president neste år.

Angela Merkel hører hva Hollande og Renzi sier, men hun er nok ikke sikker på hvor stor vekt hun skal legge på det. De to taler for sterkere integrering i EU, men det er disse to landene som vegrer seg mot å innfri EUs krav når det gjelder budsjettbalanse. Hollande og Renzi ber om noe de egentlig ikke vil ha. Den måten EU vil løse den italienske bankkrisen på, vekker så sterke protester i Italia at noen snakker høyt om å droppe hele euroen.

Frankrike og Italia er så tynget av gjeld at Angela Merkel har problemer med å forstå at de ikke gjør mer for å rydde opp. De flyter videre i eurosonen uten å holde orden i eget hus.

Den nederlandske politikk-professoren Cas Mudde sier til Dagens Perspektiv at han tror EU-prosjektet kommer til å snuble videre uavhengig av hva François Hollande, Angela Merkel og Matteo Renzi kommer fram til. Professor og leder for Arena Senter for europaforskning sier til Dagsavisen at EU ikke har noe annet valg enn å fortsetter videre mot tettere integrasjon og samarbeid. Han mener de må gi mer makt til EU-institusjonene om de skal lykkes med å løse eurokrisen, klimakrisen, flyktningkrisen og få økt økonomisk vekst.

Ikke mer integrasjon

Det er verd å merke seg at Tysklands innflytelsesrike finansminister, Wolfgang Schäuble, har uttalt at svaret på «brexit» ikke er å kreve mer integrasjon. Det virker som om Angela Merkel også er kommet i tvil om veien videre for EU. EU prater, men det er ikke realistisk at de bestemmer seg for å svekke nasjonalstatenes posisjon og løpe de siste etappene for at EU skal bli en sterkere integrert union. Angela Merkel snakker åpent om at hun vil utvikle gode relasjoner til Storbritannia selv om de vil melde seg ut av EU. Storbritannia er en viktig handelspartner for Tyskland. Merkel ser ikke for seg et Europa der Storbritannia settes på sidelinjen.

Det er et sterkere verdifellesskap mellom Merkel og Theresa May enn det Merkel har med de andre EU-lederne. May er tilhenger av EU, men vil godta folkeavstemningen. Hun og Merkel har mange sammenfallende synspunkter når det gjelder økonomisk politikk, men hun har nok merket seg at May er opptatt av å redusere forskjellene som har oppstått i Storbritannia de siste årene. May innser at en av årsakene til «brexit» er at folk flest begynner å miste tilliten til at politikerne er i stand til å løse problemene i samfunnet. EU ble et symbol på et system som ikke fungerer.

EU fremstår i dag ikke som den problemløseren fellesskapet er tenkt til å være. I denne situasjonen er Angela Merkel opptatt av å ha Theresa May og Storbritannia med på laget, tross alt.