Annonse

Moralismen i Kontrollkomiteen

Etter at Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite er blitt utsatt for massiv kritikk for sin opptreden i Telenor-saken, kunne en håpet de hadde vist en viss lydhørhet for kritikken når de skulle trekke sine konklusjoner. Innstillingen som ble avgitt torsdag, inneholder ikke et snev av kritikk eller tilbaketog.

Komiteen har ikke oppnådd noe som helst gjennom alt de har satt i gang. Ingen i Telenor har gjort seg skyld i korrupsjon eller unnlatt å melde videre når de har fått informasjon om det. Da finansdirektør Richard Olav Aa og juridisk direktør Pål Wien Espen ble varslet om mulig korrupsjon, forvisset de seg om at administrerende direktør og styrerepresentanter i Vimpelcom fikk denne informasjonen. De orienterte ikke Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas fordi dette ikke gjaldt Telenor, men et annet børsnotert selskap. Da Baksaas seinere ble kjent med varslingen, fikk han en juridisk vurdering av om Aa og Espen hadde opptrådt i strid med regelverket. Konklusjonen ble at de to hadde håndtert varslingen forsvarlig, men at de burde ha informert Baksaas. Siden konklusjonen var at det ikke hadde skjedd noe kritikkverdig, fant ikke styreleder Svein Aaser noen grunn til å informere departementet.

Brekke ville informere mer

Da Sigve Brekke ble konsernsjef, mente han at departementet burde ha fått denne informasjonen. Det ble gjort. Monica Mæland var selvsagt av den oppfatning at dette burde hun være informert om. Hadde hun ment noe annet, hadde det blitt et ramaskrik i Kontrollkomiteen. Hun fikk med dette også en anledning til å sparke Svein Aaser som styreleder og markere overfor Kontrollkomiteen at hun tok saken på ramme alvor.

Fordi departementet ikke fikk denne informasjon før i høst, hevder komiteen at Stortinget er ført bak lyset. «Flertallet er enig i at tidligere konsernsjef og tidligere styreleder gjennom å legge spesiell vekt på at de ville være åpne og sannferdige førte Stortinget bak lyset», heter det i innstillingen. Det står ikke noe i komiteens mandat om at de skal felle moralske dommer over de som deltar i en høring fordi de er aktører i en sak. Det er statsråden komiteen skal omtale.

Ved å konkludere som de gjør, viser Kontrollkomiteen at de er angrepet av moralismens smitte. De kunne ha sagt at Telenor burde ha informert departementet tidligere. Skal en hevde noen med åpne øyne manipulerer landets nasjonalforsamling, bør en kunne argumentere for betydelig bedre for det enn komiteen gjør.

Det bør bekymre Stortinget når Høyre, NHO og en rekke fremtredende næringslivsledere sier rett ut at komiteen er ute av vater.

Denne saken handler om at Svein Aaser og komiteen har en ulik oppfatning av hva det er vesentlig å informere om. Istedenfor å konstatere at man er uenige, feller komiteen en moralsk dom over Aaser. Han er en sviker i kampen mot korrupsjon.

– Det er med ufattelig bestyrtelse jeg opplever å bli beskyldt for å holde tilbake informasjon og bli betegnet som en løgner, sa Aaser under høringen i Stortinget. Han talte til døve ører. Hele komiteen stempler han på nytt.

Kontrollkomiteen opptrer som inkvisisjonen gjorde den gang heksejakten var på sitt villeste. Inkvisisjonen opptrådte som både anklager og dommer. Dommene var gitt på forhånd.

I boken «Blodige strender» i serien «En sjøens helt» forteller Jon Michelet at matros Halvor Skramstad en gang ble beskylt for å ha skadet seg selv for å slippe unna krigen. Han skal ha latt seg skjære opp av en metallplate da konvoien ble angrepet av tyske ubåter, mente major Kreigem som hadde som oppdrag å spore opp sjøfolk som forsøkte å lure seg unna. Majoren ble enda sikrere i sin sak da Skramstad ikke kan legge fram metallplaten som bevis, og det viser seg at skaden ikke var rapportert av skipsledelsen. Det er på dette nivået Kontrollkomiteens behandling av Svein Aaser ligger.

Bunnivået nådd

Kontrollkomiteen nådde et bunnivå når det gjelder saklighet i den siste Telenor- høringen 27. mai. Nestleder Michael Tetzschner og leder Martin Kolberg kranglet åpenlyst, riktignok i sarkasmenes avdempede form. Per Olaf Lundteigen førsøkte å få Jo Lunder til å røpe navnet på varsleren. Abid Raja twitret under høringen om at han syntes det var flaut å sitte der og høre på Tetzschner. Han presterte endatil å hevde at Jon Baksas igjen førte Stortinget bak lyset da han hevdet at han først ble kjent med varslingen i 2014. Men henvisning til at han hadde jobbet flere år som advokat, mente Raja at han kunne slå fast at det Baksaas sa, ikke kunne stemme. Raja hoppet plutselig inn i rollens som dommer og juridisk allviter.

Hadde Kontrollkomiteen oppført seg på denne måten i Stortingssalen, hadde den blitt klubbet ned gang på gang.

Skal noen utøve kontroll, hører det til ABCen i organisasjonslæren at mandatet må være klart. Kontroll er ikke synsing. Michael Tetzschner er sjokkerende kritisk mot den komiteen han er nestleder i. Han hevder komiteen opptrer i strid både med grunnlov, vesentlige prinsipper som forvaltningen bygger på og selskapslovgivningen Stortinget har vedtatt.

Kritikken fra Tetzschner er så fundamental at Stortinget må behandle den. Stortinget kan ikke ha en komite der det er fritt fram for å opptre som løse kanoner. Stortinget må bli enige om hvordan deres kontrollorgan skal opptre. Hvis ikke ender det hele opp i et politisk spill og alle slutter å bry seg om den kontollen som utøves.

Kontrollkomiteen har mistet tilliten i næringslivet. De kommentarene Martin Kolberg ga i går, øker mistilliten. Det bør bekymre Stortinget når Høyre, NHO og en rekke fremtredende næringslivsledere sier rett ut at komiteen er ute av vater. Det er i hele Stortingets interesse at en komite ikke bidrar til å svekke Stortingets verdighet og respekt. 

Annonse
Annonse