Arbeidsliv

Nervøse kolleger blir lettere utsatt for mobbing

Nervøse, sårbare og bekymrede personer har lettere for å oppleve mobbing på arbeidsplassen. Og dersom du først opplever mobbing, blir du ikke akkurat mindre nervøs over tid.

Publisert Sist oppdatert

Ny forskning fra STAMI viser at spesielle personlighetstyper kan være både mulig årsak til, og konsekvens av mobbing.

Dette med personlighet og mobbing er et kontroversielt tema innen arbeidslivsforskning. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at mennesker som er nervøse og lite utadvendte er mer disponert for mobbing enn andre.

Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i den såkalte Femfaktormodellen, er en psykologisk teori som beskriver menneskers personlighet ved hjelp av fem overordnede dimensjoner:

Ekstroversjon, medmenneskelighet, planmessighet, nevrotisisme og åpenhet.

Innenfor teorien forstås et trekk som en egenskap ved individet som får det til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner, som er relativt stabilt over lengre tid. En sentral antakelse innenfor teorien er at alle menneskene har disse trekkene i større eller mindre grad, skriver STAMI på sine nettsider.

Nevrotisisme:

personlighetstrekk kjennetegnet ved tendens til å bli lett bekymret, til å gruble, til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv. Personer med høy grad av nevrotisisme vil ofte reagere med søvnproblemer og ukarakteristiske kroppslige symptomer og plager under påkjenninger og belastninger (psykosomatiske symptomer). Nevrotisisme som personlighetstrekk er delvis arvelig betinget.

Kilde: Store medisinske leksikon

To ulike studier

STAMI har gjort to ulike studier om tematikken. Først har man i samarbeid med BI og Universitetet i Bergen samlet og analysert tidligere forskning om personlighetstrekk og mobbing på arbeidsplassen. Nærmere 14.000 mennesker fra 36 ulike studier var inkludert i analysen.

Funnene fra analysen viste at eksponering for mobbing var signifikant forbundet med høy grad av nevrotisisime og lav grad av henholdsvis utadventhet, omgjengelighet og samvittighetsfullhet, heter det fra STAMI.

For videre å undersøke årsaks-virkningsforhold ble det gjennomført en oppfølgingsstudie hvor sammenhenger mellom personlighetstrekkene i femfaktormodellen og mobbing ble undersøkt over tid. Denne studien inkluderte 3066 norske arbeidstakere i to omganger – der den andre undersøkelsen ble foretatt to år etter den første.

Resultatene viste at høy grad av nevrotisisme førte til økt risiko for å bli mobbet to år senere. Samtidig ble det funnet at personer som ble mobbet ved første måletidsspunkt rapporterte å være enda mer nervøse og mindre omgjengelige, samvittighetsfulle og åpne for nye opplevelser ved oppfølgingsundersøkelsen to år etterpå.

Resultatene tyder dermed på at disposisjoner i retning av en bestemt type personlighet kan være både en mulig årsak og konsekvens av mobbing, skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt.

«The Big 5»
– personlighetstrekk definert i femfaktormodellen


Ekstroversjon: Tendens til å være “sosialt anlagt” og å oppsøke/skape muligheter for følelsesmessig stimulerende aktiviteter. Er forbundet med endringsorientert og relasjonsorientert ledelse. Introversjon (i andre enden) beskriver at man har mindre behov for dette.

Åpenhet for erfaring/opplevelser: Tilbøyelighet til fantasi, å søke nye opplevelser, å ha et liberalt syn på livet. Er forbundet med endringsorientert ledelse. I «den andre enden» finner vi tendens til å foretrekke regler, systemer, at man er mer praktisk orientert og konservativt anlagt.

Omgjengelig/medmenneskelig: Tilbøyelighet til å ville glede og hjelpe andre, man er menneskekjærlig anlagt og empatisk av natur. Er forbundet med relasjonsorientert ledelse. I motsatt ende finner man mer egennyttige, «tøffere», konkurranseorienterte mennesker som er opptatt av å få ting på sin måte.

Planmessighet/samvittighetsfull: Beskriver tendens til å være målorientert, pliktoppfyllende, grundig og gjennomtenkt. Er forbundet med styrende og oppgaveorientert ledelse. I andre enden av dette trekket finner vi folk som er mer tilbakelente og mindre «ordnede».

Følelsesmessig stabilitet/lav nevrotisisme: Beskriver tendens til å tåle stress og usikkerhet uten sterk bekymring og engstelse. Er forbundet med å tåle presset i lederrollen. I motsatt ende finner vi de som har sterkere tendens til å oppleve slike negative følelser også uten at det nødvendigvis har skjedd noe konkret som utløser slike følelser.

Kilde: STAMI/Øyvind L. Martinsen, BI

Powered by Labrador CMS